Autisten jeg og luksusfellen.

Endelig er Luksusfellen tilbake på tv!

Nei, skal ikke på tv selv, men er ett av de programmene jeg ser på. For en kan dra nytte av det, på en eller annen måte! Liker best de svenske, de er litt strengere. Jeg er en av de som fort kunne ha havnet på avveie i økonomien, da det ikke er like lett bestandig og holde kontroll på hva som skal betales, hva jeg ikke trenger, og alt det andre……sløsing……Men blitt litt gnien, til en viss grad, de siste årene. Livredd for lån, livredd for og havne i uføret…..Men når en har utfordringer i utgangspunktet, som autisme, depresjon, vil-være-noe-annet-enn-det-en-er, og for høye levekostnader i forhold til det som faktisk kommer inn på konto, da må en få profesjonell hjelp!! Enten via banken, Nav, en god venn som en stoler på, en slektning, sosionom, hva pokkern det måtte være, få hjelp!! Men selfølgelig viljen til og gjøre forandringer må være der, det gjelds uansett om hva det gjelder, og hvem en er. Jeg har heldigvis de nærmeste familien min i nærheten hvis krisen skulle dukke opp!!

Litt hjelp skader ikke når en ikke ser selv hvor sluken er!!

Når jeg er på ferie på hytta, så går det litt mer enn når jeg er hjemme, ferie er ferie! Hvem er det som ikke skeier ut i feriene? Havregrøt spiser en ellers.

Jeg, som flere, er vanemenneske. Så jeg ble litt skuffet over at de programmene jeg har blitt vant med og se på i julen, går før jul, eller kommer ikke, har blitt byttet ut med andre program 🙁  Skjønner ikke helt hvorfor julefilmer starter allerede i august på tv!!! Samme med maten……så vidt ferdig med sommeren, så er julen der……og bare vent, om ikke mange dagene så er det påskevarer i butikken!!! Påskekyllinger, påskeegg, og påskegult meg her og der…….!!

Ja, liker både jul og påsken for all del 😀 😀 😀

Og for all del, det er lov til og komme med ønsker om tema jeg skal skrive om 😀

Vær forsiktig i trafikken hvis du skal ut!

Vær snill! Og kos deg!

Autisten jeg og nyttårsaften

Om 12 timer så er det et nytt år!

Det er flere år siden hvor jeg har vært på fest på nyttårsaften. Jeg har vært hjemme hos mamma, spist god mat, sett på tv, og på rakettene.

Ja, jeg syntes raketter er fint og se på.

Men etter at jeg så en veldig sliten og redd kråke i et tre når rakettene ble skutt opp, og hvor redde dyr blir, så har jeg fått rakettene litt opp i halsen!

For det er ikke alle som er like flinke til og respektere at andre blir redde, både av de på to og fire ben.

Ja, det er faktisk folk som blir redde! De som har vært i krig, terror, blitt skudd på……og helt sikkert flere grunner!! Høres vel ut som om at jeg er imot både alkohol, fest og raketter, men det er jeg ikke. Syntes bare det ikke er stas med overfulle folk…..Alt med måte!!

Men en skal kunne markere overgangen til et nytt år med en rakett og god middag, og drikke!!  😀

I år så syntes jeg folk har vært flinke akkurat der. Mye mulig det har med hørselen min, og at jeg ikke får med meg alt når jeg sitter inne. Det kan og ha med at alt er blitt mye dyrere det siste året, at en prioriterer litt annerledes.

Om jeg har nyttårsforsett??

Må vel være at jeg skal bli en bedre utgave av meg selv. Ellers så er det ingen forsett, for jeg må jobbe uansett med enkelte ting 😀

Ønsker deg en fantastisk dag og feiring hvor enn du måtte være.

God vakt til dere som skal jobbe.

 

Autisten jeg og tidlige tegn.

“Tidlige tegn på autisme

De fleste barn med autisme viser tydelige tegn på diagnosen innen de fyller tre år. De tidlige tegnene er knyttet til utvikling av sosiale ferdigheter, språk og adferd.

Det kan være grunn til bekymring dersom barnet ditt

  • ikke reagerer når du snakker til det eller sier navnet deres
  • ikke møter blikket ditt eller gjengjelder smil
  • ikke tar initiativ til kontakt med andre og ser ut til å leve i sin egen verden
  • ikke viser hengivenhet og ikke liker fysisk nærhet
  • ikke utvikler språk, har forsinket språkutvikling eller ikke bruker språket sosialt
  • ikke liker å leke med andre barn
  • ikke leker variert, men konstant repeterer enkelte aktiviteter eller kun viser interesse for enkelte ting
  • ikke liker endringer i rutiner og vaner
  • ikke peker på ting de vil ha eller tilkaller din oppmerksomhet ved å peke og lage lyder

Andre tegn på autisme er læringsvansker, lydsensitivitet, hyperaktivitet og hyppige raserianfall.

Hvis du er bekymret for at barnet ditt kan ha autisme, bør du ta kontakt med fastlegen eller helsestasjonen. De kan ikke stille diagnosen, men vil henvise videre til riktig spesialist.”

 

Helse Norge har en fin beskrivelse som er lett og skjønne. Tar et utgangspunkt i denne i dag.

Noe har jeg skrivet litt om allerede, det med språk, rutiner og redd for det nye, og det og få satt diagnosen.

Dette er jo trekkene kort, og godt, fortalt.

Vi henger litt etter i utviklingen, da både i språk og det motoriske. Kan og virke fullstendig overlegen når vi ikke reagerer når vi blir pratet til.

Husker jeg var stadig i den boblen, hvor jeg lekte med dukker. Jo, folk ville jo være venner med meg, men husker jeg var litt vel avvisende enkelte ganger, den usosiale ungen. Jeg lekte og ofte med folk som var yngre enn meg, klarte ikke helt og knekke den sosiale koden, henge med på hvordan jeg skulle være. Det endte jo selfølgelig at fester hørte jeg aldri noe om, ble aldri invitert på de…..jeg var for rar…..tror jeg….

 

Det henger litt i ennå, da hvis det blir for mye folk over lengre tid, så tapper det meg for energi, og må trekke meg litt tilbake og få samlet meg litt. Det er som om at kroppen blir slått ned på det verste, lunta og tålmodigheten blir veldig kort, en blir skikkelig sliten! Selfølgelig når en er på jobb, eller tilbringer en dag eller en helg på venninnetur, og det som er positivt innhold, og det blir lagt til rette med pauser, så fungerer det jo. Har vært på turer hvor jeg bare har gått litt fra folk, for og få et lite pusterom, og da bare observere at andre folk er tilstede. Det skjer automatisk, og noe bevisst.

Ja, har dårlig hørsel, men det er fordi jeg har hørt på veldig høy musikk rett på ørene! Og får jeg ikke med meg at folk prater til meg, eller er i den boblen ennå, så skjønner jeg ikke helt hva folk sier, klarer ikke ta tak i det…..

Overlegen? Tja…..kan vel diskuteres?

Er vi på tur, eller annen tilstelning sammen, bare vær deg selv! For mas kan og bli slitsomt, jeg vil ha det bra når vi gjør noe 😀

Er jeg borte litt, så har jeg bare en timeout, den legger jeg inn selv ved behov.

Men hvem er det som ikke blir sliten? 😀

Ønsker deg en fantastisk dag der ute 😀

Autisten jeg og tid.

Får jo masse av tid til og blogge. Tid til og tenke, og tid til både familien og jobbe med meg selv.

Eneste som jeg ikke vil sette tid av til, er bitterheten!

Som jeg skrev i den siste bloggen, så er det ikke synd på meg at jeg har diagnosen, for det er det eneste jeg vet om.

Men jeg er bitter for at diagnosen ikke kom tidligere!!

Bitter for at det ble sagt ting som ikke stemte!!

Nei, jeg er ikke bitter på foreldrene mine!! For jeg har hatt en super oppvekst!!

Men som jeg skrev som tips her inne, akkurat det lar jeg få minst mulig plass, jeg lar bare være og flytte tilbake.

Ja, jeg kommer til og flytte nordover igjen, med tiden. Men da blir det Vesterålen eller Lofoten tenker jeg. Der trives jeg.

Trivsel er viktig, uansett om en har diagnose eller ikke. For hvis mistrivselen blir dominerende, så får en ikke den roen en fortjener!

Det får meg til og tenke litt på de her arbeidsplassene jeg har jobbet på.

Da jeg fikk diagnosen så jobbet jeg på ei veikro. Da i full stilling. Pappa sa det noen år etter at jeg sluttet der at jeg var ikke langt unna til og slå til noen for jeg var sliten, det var for mye med full jobb. Men det gikk. Jeg fikk fagbrevet. Og jeg fikk jobberfaring. Og jeg trivdes veldig godt der!

Der jeg jobbet lengst visste ikke om diagnosen. Bare at jeg hadde 50 prosent ufør. Ellers så visste de ingenting. Fortalte det til 1 person som jeg stoler på. Men det fungerte, for jeg var der i 13 år.

Det var 1 plass hvor jeg jobbet en sommer hvor kjøkkensjefen fikk vite det under jobbintervjuet. Han ble litt lang i maska, men jeg fikk jobben! Og jeg fikk kun dagvakter 😀 Det var en super plass og jobbe på, på lik linje som kroa.

Jeg har fått gode tilbakemeldinger på at jeg er nøye og gjør jobben som skal gjøres.

Om det lønner seg og være åpen om diagnosen er jeg faktisk litt usikker på. Var på et intervju hvor jeg sa det, fikk ikke jobben. Det har nok litt med det ukjente, at det er en diagnose de aldri har hørt om tidligere. Men med litt tilrettelegging, og litt forståelse, så går det bra.

Det er det som er litt synd og, at det har skjedd at folk trekker seg unna når jeg sier at jeg er autist, de rekker ikke og bli kjent med meg. Men samtidig så skjønner jeg og at kjemien må være der. Og sleike noen opp gjennom ryggen for og være venner, det orker jeg ikke!

 Jeg vil ikke være noen jeg ikke er, for det er slitsomt det…..!!

Vær deg selv, det er du mest tjent med i lengden!!

 

Ønsker deg en super dag 😀

 

Autisten jeg og nå.

Om jeg syntes synd på meg på grunn av diagnosen?

Nei, langt der i fra!! Hvorfor skulle jeg det??

Jeg er jo vant med med og være den litt rare, den som trenger faste rammer og kanskje en forklaring på en litt annen måte når jeg ikke skjønner (vanskelig) ting.

Greit nok at jeg fikk diagnosen først da jeg var 22 år. Men det er fortsatt ikke synd på meg på grunn av den!

Ja, kunne med fordel ha fått den noe tidligere, men gjort er gjort.

Det har gitt noen knagger og henge episoder på, som hvorfor jeg trekker meg litt unna folk, sosiale koder, dårlig balanse og mer.

Full jobb, da har jeg lite liv.

Men det har vært litt av en reise, også for resten av familien som har måtte forholde seg til dette de og.

Bare det og ikke vite hvorfor det kommer raseriutbrudd, hvorfor jeg ikke liker/likte nærkontakt, (jeg har satt med ytterst ved bordet, gjerne nærmest veggen eller døren…..), og det og være mye alene. Jeg var vel klassens stilleste person og……tror jeg…..Skolen var et lite kapittel i seg selv, men det tar jeg ikke her inne. Ja, jeg fikk meg jo gjennom med brukbare karakterer. Og klassen var både tålmodig og snill.

Men jeg har fått tatt utdannelse, som kokk, jeg har konkurrert med hest og spiller i korps. Veien har vært lang, men med det så har jeg måtte forholde meg til andre folk. Og jeg har jo fått venner fra forskjellige plasser i landet.

Det er det som og har berget meg litt da jeg flyttet sørover, at jeg hadde en hobby. For da må en bli kjent med andre. Da hvis en ikke har en hobby som ikke krever at en forholder seg til andre.

Avslutter her med denne før den går over til noe kjedelige greier…….

Det er lov og komme med et ønske om hva jeg skal/kan skrive om.

Ønsker deg en fantastisk dag!!

 

Autisten jeg og jul. Og nytt år.

Jeg gleder meg til jul jeg.

For meg er julen det og samle familien og kose oss med god mat og drikke, prate sammens og ha det hyggelig.

Selv om julen er bare en gang i året, så er det ikke noe jeg trenger og forberede meg psykisk til, siden jeg ser fram til det, og vet at den kommer. Også det og kjøpe gaver til familien, og noen venner, det gjør jeg gjennom hele året. For det kommer stadig tilbud, og jeg finner ett eller annet på vei mellom hjemmet og hytta som en ikke finner i butikkene her sørpå. Som vin fra Lofoten, Vesterålen eller Narvik. Ja, det kan bestilles, men er noe annet og ta det med selv fra nord.

Det er en ting som jeg jobber med meg selv nå for tiden.

Jeg har fått innvilget 100 prosent ufør fra 01.01.23!

Det er gaven fra staten. Gjett om jeg er glad!! Endelig har jeg fått hengt den bekymringen på en knagg, få lov til og ta hensyn til meg selv når jeg trenger det. Slippe og ha det over meg de dagene som er skikkelig dritt, og under pollensesongen hvor kroppen er i krig!

Ja, det skal feires på nyttårsaften det og 😀 Og mulig en liten feiring for meg selv på julaften. For på bursdagen feiret jeg litt for meg selv, da jeg fikk vedtaket dagen før.

Tenk og få det innvilget dagen før jeg har rund dag!

Siden jeg har sluttet og ta ting som en selfølge, så var det heller ingen selfølge at det at det her skulle gå min vei. Men autismediagnosen i seg selv er vist nok full ufør automatisk. Men det har jeg skrivet litt om allerede.

Men julen blir bra. Julaften, 1. og 2. juledag er lov til og skeie skikkelig ut med maten syntes jeg! Jeg spiser i allefall ikke julemat resten av året.

Det blir den første jula på noen år at jeg ikke har hatt hest. Begynte og ri da jeg var 14 år. Siden har det gått  i ett. Ja, har vært i syden på julaften og, men helt uten hest……..blir rart. Har hatt noen foringer også 1. og 2. juledag, men det har vært litt kos.

Om jeg har bakt småkaker i år?

Nei. Men en sjokoladekake blir det! Karamellpuddingen lager mamma 😀

Ønsker deg en riktig god jul!

Autisten jeg og frustrerte meg!

Det går trått om dagen. Veldig trått!!

 

Jeg sendte jo en uføresøknad i juli. Ting Tar Tid! Fikk beskjed i går først etter og ha etterlyst vedtaket. De trenger to måneder til….

Når du har et hode som har et tankekjør til tider, og det ikke blir ro og stabilt, så kjører det bare mer på….rastløs, utålmodig, tankene bare svirrer når det er så usikkert!

Ja, autisme/asperger står på listen til nav at det kvalifiserer til ufør. Men det er fult mulig og kunne jobbe med tilrettelegging slik at det kan fungere i lengden. Vi har litt lett for og brenne av mye krutt, slik at vi sliter oss ut litt i lengden. Vi trenger en liten time out.

Jeg er en av de som trenger litt ro og stabilt. Men om det er maskiner som bråker og går, det gjør meg ingenting. Men mye folk over noen timer, og over flere dager…..Jeg har prøvds og jobbe i butikk, men når en i tillegg blir redd for folk…….MEN det er prøvd!

Jo, liker og prate med folk, være sosial.

Tips til og få roet ned tankekjøret?

Prat det ut. Hvis du har en god kamerat eller venn, eller bruk psykolog for og få tankene i system.

Skriv på den gamle måten med penn og papir til krampen tar deg! Da driter du oppi om du har skrivet det samme flere ganger, og rettskriving, det skal ikke publiseres, men puttes i en konvolutt til du er klar til og brenne det opp. Ingen tanker er feil, så det skal jo ikke settes karakter på.

Gå en lang tur i skog og mark eller en annen aktivitet som gjør at tankene får ta mindre plass.

 

Ønsker deg en fantastisk kvel der ute 😀

Autisten jeg og bryte vaner

Jeg er rutinemenneske.

Ja, det er en del av diagnosen, rutiner, faste rammer, noe som ofte kan virke negativt for andre som prøver og dra oss med på ett eller annet.

Men det går an og gjøre noe med det!

Ja, som jeg har skrivet tidligere, trene på det. Men ikke ta for mye på en gang.

Nei da, helt fastlåst er jeg ikke. For når en velger og ha en hobby med levende dyr, så er en nødt til og snu litt i planene i forhold til trening. Kan være en skade som har dukket opp, en annen ting som må gjøres eller rett og slett vi begge trenger en dag fri, at hesten rett og slett ikke vil trene. Eller at det blir en ekstra tur en dag hesten egentlig skulle ha fri. Jeg sier vi ennå……har jo ikke hest nå….. 🙁

Slik er det jo med jobb også. Det kan være at en må bytte dager for og få kabalen til og gå opp på jobben, eller det blir overtid, eller tidligere hjem.

Akkurat nå, så jobber jeg litt med og få nye vaner, da vaner med både jobb og stall ennå jobbes med, at jeg ikke har noe og gå til der. Akkurat stall kan gjøres noe med, med tiden.

Nå jobbes det litt med og fylle dagene med noe annet. Det blir en god del turgåing. Prøver og variere litt på hvor jeg går, så det blir litt kjøring til faste plasser hvor jeg går. Men det blir utforsket litt også, både nå og framover i tid for variasjonen sin del.

Det er en stor vane som jeg jobber med, og som jeg har jobbet med i noen år. Jeg er nemlig veldig svak for sjokolade, potetgull, snop, brus….

Mye er gjort ja, men er det og flytte fokus fra de tingene til noe annet. Nei, jeg bytter det ikke ut med noe annet negativt!!

Nei, er ikke negativt og kose seg med ett eller annet, men å fråtse det i seg, eller bytte det ut med vanlig mat…..

Hva som er en positiv vane, varierer jo veldig fra person til person. En røyk kan være kos for noe, men til irritasjon for andre….

Ting tar tid!

Autisten jeg, vekt og trening.

Livsstilsendring!

Det verste jeg hører er noen sier de er på DIETT!! Du går ikke på diett, men LIVSSTILSENDRING!! Det er først da en kan få varige resultater!!

Jeg som de aller fleste har prøvd og slanke meg opp gjennom årene.  Men har jo endt med at kiloene ramler fortere på enn av.

Høsten 2013 så var jeg hos legen en tur. Da var jeg på det tyngste. Hun spurte meg rett ut om jeg ville gjøre noe med vekten.

JA! Jeg hadde vært jævla dum hvis jeg sa nei!

Jeg ble sendt til Senter for sykelig overvekt i Tønsberg. Da startet det med en oppvarming til det som ventet på veien videre.

For der fra så kan en velge slankeoperasjon eller opplegg på Evje, Stavern eller Hønefoss. Det var visstnok et par få valg til, men er tross alt 8 år siden jeg startet reisen!

Jeg valgte til slutt veien videre hos Kysthospitalet i Stavern. Der startet jeg i 2017.

Ja, vekten har gått ned. Men og opp. Men ikke til det høyeste jeg var.

Det er det som er en del av utfordringene, de bumpene som kommer, som en må takle. Det som faktisk er livet.

Det er ikke bare det positive som skjer!

Men er det og kunne holde på de fire hovedmåltidene gjennom de bumpene, også når en er nede i kjelleren og enten ikke spiser eller overspiser.

Helt vanlig kost, da med lettvariantene, og jevne måltider slik at blodsukkeret og forbrenningen holder seg stabil er hele hemmeligheten!

Det er ingen hokuspokus, ingen trylleformler, ingen heksebrygg…Alt med måte!

Og ja, du kan til og med kose deg med en liten sjokolade, brus, vin, hva det enn måtte være, men med måte!! (en dag i uken.)

Treningen holder jeg til de tre dagene hvor jeg er med og trener i grupper, og går tur. Og ja, jeg har hatt hesten og med i det prosjektet mitt, for det er en fantastisk trening på flere måter! Spesielt for oss som sliter med balansen, kordinasjon og den sosiale biten. Hund er et veldig godt alternativ til den sosiale biten, og det og komme seg ut og få rørt på seg.

 

Ønsker deg en fortreffelig dag 😀

 

 

Autisten jeg og hytte.

Jeg har en hytte i Sigerfjord, Vesterålen. Jeg arvet en halvdel i 2008, og andre halvdelen i 2010.

Det gikk en god tid før jeg klarte og slappe av der på nattestid til tross for at jeg trives veldig godt der. Det er ikke innlagt vann eller strøm, men er ferskvann rett utenfor døren. Med fisker i. Veldig populært og fiske der i sesongen.

Ja, jeg kjører dit alene, og det er 150 mil 1 vei. Og ja, jeg overnatter enten i telt eller hytte på veien.

Nei, jeg bestiller aldri på forhånd. Det har rett og slett med at enten så blir det litt for tidlig, at jeg klarer og kjøre litt til, eller så blir det for knapt med tid, at det blir for sent før jeg kommer meg fram. Det har vært litt mye somling til tider.

All honnør til mamma som er der for all kjefting og frustrasjon hun har fått!!

Dagene har fort blitt litt for lange når en kjører, og da når en ikke er flink nok til og ta en liten matbit…..

I år så har jeg hatt 3 hele uker på selve hytten. Var utrolig deilig!! Eller så har jeg måtte stresse litt på grunn av jobb eller tiltak. Men har uansett hatt iallefall hatt 1 hel uke. Pluss kjøringen.

Ja, jeg kunne ha tatt fly, og ha leiebil. Men det koster det også. Og da er jeg litt mer fastlåst i forhold til fly. Har og en hel haug av klær, handduker og ting som skal opp til hytta, og skittentøy, vinflasker og gaver som skal hjem igjen.

Bruker og stoppe på de litt lokale butikkene, for det er ting som en ikke får kjøpt her sørpå. Samme med vin, fra Vesterålen og Lofoten blant annet. Det er jo ting som er morsomt og gi bort. Ja, vet om nettbutikk, og få det sendt i posten, men er det og kunne plukke det ut selv i butikken, møte folk, og eventuelt møte de som har lagt det.

3 tips hvis du er i Vesterålen og Lofoten:

  1. Lysstøperiet i Henningsvær. Ikke nok om at du får kjøpt lys i forskjellige fine farger, så har de de beste bakverket der! Og fantastisk natur får du med på kjøpet både på vei dit, og når du går og ser li Henningsvær når du først er der. Eneste minuset er at det er dårlig med parkering.
  2. Martahaugen Gård på Sortland. De lager Multesirup, Tyttebærsalsa, Myggolje, skinnfeller for og nevne noe. Det er lett og finne fram da det er skiltet. Er ikke butikken åpen, så er det bare og ringe, så kommer de og åpner.
  3. Galleri Uver på Teigan på Hadseløya. Siv lager masse fine hjerter, fat, ja-og neidamer, lys blant annet. I tillegg så er det mulighet for og få kjøpt kaffe, kake og rundstykker. Betty står for kakebakingen, og har lagd egen kakebok som selges der.

Et 4. tips er Nyksund! Nedlagt fiskebrukbygd som er nedlagt for x antall år siden. Det har vært øde i flere år før noen kunstnere flyttet dit. Det var var bare noen få, så det er vel 5-6 fastboende hus der nå. Men på sommeren så er det restauranter som er åpne, mulighet for og ta ribb mellom Nyksund og Stø, hvalsafari, Dronningruten mellom Nyksund og Stø, mulighetene er mange der nå.

Hytten min ligger i Kjerringnesdalen. Fjellet rett bak hytta heter Galten. På framsiden, på andre siden av vannet, så er det Kollen og Blåheia. Det er fjell som er populære og gå på, iallefall lokalbefolkningen og meg. Galten er 497 meter høyt, så det er helt overkommelig og komme opp på.

Ellers så går jeg turer helt opp i dalen. Må det, ellers så føler jeg at jeg ikke har vært der…….

Ønsker deg en fantastisk dag der ute.

Vi tastes!