Autisten, igjen.

Dagen blir ikke den samme uten…..meg….?

Skjønner at jeg må blogge litt hver dag for og kunne henge med i svingene her! Men samtidig så er det vanskelig og finne ut hva en skal skrive om når det gjelder autisme, selv om det er mye en kan skrive om……

Diagnosen kan settes allerede når en er barn da det er medfødt. Jeg fikk ikke diagnosen før jeg var 22 år. Litt seint, men bedre seint enn aldri, for det er det og vit hva som skjer. Som hvorfor gjør jeg ting annerledes enn andre? Hvorfor tenker jeg litt annerledes enn andre? Hvorfor ser jeg litt full ut når jeg går? Litt slike ting. 

Vet folk generelt er veldig forskjellige, for alle tenker vel ikke likt?

Det som og skilte seg litt ut, er at jeg var mye alene. Blir det for mye, kan være for mye folk over tid, for bråkete over tid, eller mye og gjøre over tid, så trekker jeg meg tilbake for og kunne få komme meg i vater igjen. Kan fort bli litt vel kort i lunta, litt irritert.

Men samtidig så er det den sosiale biten som jeg hele tiden må jobbe med, for jeg er sosial jeg og! Skravla kan gå enten for mye eller for lite……og innimellom i den skravlinga så kommer det gode tanker og tips. Jeg liker og tro det selv i allefall 🙂

Det er ekstremt sjeldent at jeg går ut på byen, eller fest. Tror jeg blir oppfattet som kjedelig, eller for klengete. De får gangene jeg har vært ute, eller er ute, så blir det ofte stilt spørsmål om og være sjåfør. Eller så forventer folk til en viss grad jeg er sjåfør. 

Jeg drikker nemlig ikke alkohol!

Ikke det at det gjør meg noe og kjøre, men når det blir forventet at jeg skal kjøre er litt dritt……..

Men for all del: Jeg har ikke imot at folk drikker!!

Vi sees når vi sees 😀

Autisten jeg, diagnosen og folk.

Mye mulig jeg tenker for mye. Alt for mye. 

Den siste tanken i dag er, når en person får vite at kameraten eller venninna har en medfødt diagnose. Eller havner i en ulykke på en eller annen måte. De fleste, all honnør til de, de blir! De forblir venner. Men så har du de som tar halen mellom bena og stikker.

Hva er forskjellen på for eksempel meg med en diagnose og uten??

Er det da bedre og holde diagnosen skjult for og holde på person? 

Tror nok ikke det. For hvis det er det som skal til for at person stikker, så er det ikke verdt for meg og holde på den personen…..

Men for all del, når jeg hilser på folk så sier jeg jo ikke: “Hei, jeg heter Hege og er autist. Jeg er ikke smittsom”

En handling sier like mye, nesten i allefall, som et ord eller setning. Det er og akseptere og respektere andres problemer og tanker. En trenger ikke være enige i alt, for all del. Men når en person, som en har en oppfatning at en blir likt av, respektert av, stikker fordi en har en medfødt diagnose, eller blir syk senere i livet…….

Ønsker deg en fantastisk ett eller annet 😀

Autisten jeg og hospitering.

Jeg har jobbet som vikar som matvert på sykehuset i en av byene her. Trives godt på jobben, for all del. Det er supre damer jeg jobber med. Med vikarjobb er ikke helt greit for meg med den diagnoen jeg har. Det blir for ustabilt, det helt motsatte av det jeg trenger. Noen perioder blir det mye vakter, andre nesten ingen.

Men til uken som kommer blir det hospitering. I butikk! Og jeg som har styrt unna butikkjobber tidligere…….for er det noe jeg ikke har kontroll over, så er det angsten for og møte folk…..jo, det er mye bedre enn det som en gang var.

Hospitering syntes jeg er genialt faktisk. Bortsett fra de plassene som utnytter systemet for gratis arbeid av grunner som manko på folk, mye og gjøre, kjedligste og mest ensformige oppgavene og helt sikkert flere grunner. Men det positiver er jo:

  1. Du får prøvd ut yrket for og se hvordan det er.
  2. Du får sjekket hvordan nettopp du fungerer i den jobben.
  3. Hadde det vært fast jobb, så er det ikke like enkelt og hoppe av for du er jo avhengig av inntekt.
  4. Du får vise hva du duger til hvis det er nettopp der du vil være.
  5.  Arbeidsplassen kan bruke hospiteringstiden på opplæring, at du kan få bedre tid på deg der.

Autisten jeg og et rotete hode.

Som jeg skrev i går, så har det skjedd litt mye i det siste, på godt og ondt.

Men det resulterer og i et hode som ikke har det helt bra. Da gjelder det og ha tungen rett i munnen, gjøre det som hjelper på for og få det under kontroll igjen. 

I mitt tilfelle akkurat nå, så blir det fokus på hospiteringen og hesten, jobbe de vaktene jeg har fått på den betalte jobben, og prøve gjøre positive ting som kan roe ned topplokket litt. For vet det er dobbelt opp med jobb fram til nytt år. Skal ærlig innrømme at det blir mye innetid og mye tv-titting!

Da blir det jo spennende og se hvor veien går videre hvor det blir tatt hensyn til meg og mine problem, selv om jeg syntes det er skitskummelt!! 

Autisten jeg og fustrerte fruer.

Akkurat nå er jeg inne i en litt dårlig periode mentalt. Er mye som har skjedd dette året som ikke har vært helt bra, av den økonomiske sorten. 

Ble svindlet tidligere i år, bilen ser du jo hva jeg har gjort med, (heldigvis ikke store skadene!) Pc funke ikke med det vanlige tastaturet (så jeg blogger nå med telefon, enn så lenge). Sagt opp jobben har jeg gjort pga helsen, og starter på hospitering om en uke…..

Jodda, fått velsignelse til og slutte i den jobben jeg har, for for en med autisme så er det slitsomt og ikke ha rutiner, stabilitet og trygghet. Det er det som er ett av flere mål med en hospitering, finne ut hva som kan fungere over tid. For diagnosen inneholder så mye, ikke bare en ting.

Astmaen og allergien kommer oppå der……

Derfor overskriften, fustrerte fruer. Kunne ha lagd flere sesonger av den serien. Men det kunne vært verre!

Men dette året har ikke bare vært negativt for all del! Eldste nevøen min ble konfirmert, fikk tilbake ca 90 prosent av de pengene jeg ble svindlet, hadde en fantastisk ferie på hytta. Har vel skrivd at jeg kjører nordover selv, alene? 150 mil en vei……

Ønsker deg en fantastisk aften.

Autisten jeg. Igjen.

Begynner og bli litt vanskelig med overskrift, men ka pokkern!! Er ikke det bare bagateller??

Skal ikke mase så mye om coronaen, bare litt. For for meg har det på en måte vært litt deilig da det ikke har vært så mye folk og forholde seg til. Jeg har vært såpass heldig oppi det her at jeg har hatt en jobb og gå til oppi det her, en helgestilling og vikarjobb. men begge jobbene har jeg sagt opp. Hvorfor? Helsa. Og for ustabilt. Bare denne uken har det blitt 4 dager med jobb, samme med forrige uke. Om to uker vet jeg ikke hvor mange vakter jeg får. 

Men for all del, jeg trives godt på jobb!! Nesten drømmejobben hvis helsen hadde holdt!!

Nå som ting har blitt åpnet igjen for fullt, og korpset er i gang igjen. Det sosiale, og det og beherske et instrument, og kunne spille musikk med andre, det er stas det!

Selv om jeg har spilt i det samme korpset i 25 år ca, så er jeg til tider litt usosial der, har lett og trekke meg litt unna. Men samtidig så er jeg med de og. Litt usikker på om det gav noe mening? Tilstede, men ikke tilstede……

Ønsker deg en fin natt, nytt døgn, fin dag hva enn det måtte være 🙂

 

Autisten jeg

I løpet av et helt liv så kommer det en eller annen hump, eller flere, som en må takle. Den humpen kan være hva som helst. Helse, økonomi, jobb og avhengighet for og nevne noe. Vi autister er jo født autist. Vi vet ikke hvordan det er og være koblet sammens som deg. Eller bruke samme drivstoff som deg. 

Hvis en ikke vet hva en skal se etter, så ser vi jo ganske friske ut, gjør vi ikke? Et synlig sykdom/handicap er jo lettere og se, lettere og forstå.

Det er nettopp det som er litt vanskelig til tider, og må forklare hva som skjer, hvordan vi fungerer da diagnosen inneholder så mye. Som blant annet angst, (gud hjelpes hvor lenge jeg har tygd på det ordet, for det manglet jeg på de første bloggene!!), dårlig balanse (kan se noe full ut på en høylys edruelig dag……), dårlig kordinasjon og dårligere/enklere språk for og nevne noe.

Men vi får jo humper på veien vi og. Da i tillegg til de daglige utfordringene vi har.

For min utfordring for tiden, som har vært ille siden 2015, er astma og allergi. (Litt usikker på om jeg kan legge det under autismen, eller om den er i tillegg……). 

For det påvirker og valg av jobb! 

Utfordringer kan være morsomme, men denne gjør meg sliten. 

Ønsker deg en fantastisk tid der ute.

Autisten jeg og harrytur

Hadde egentlig tenkt og skrive litt om autist og forskjellige temaer og situasjoner som kan oppstå. Det kan skje og på en harrytur at ting stokker seg litt rundt, på godt og vondt. 

Dagen og turen blir jo gjerne litt lang, i alle fall hvis en har et stykke og kjøre. Men det er ofte en flott dag. I mitt tilfelle, hvis jeg ikke får nok næring i kroppen, kombinert med at jeg blir sliten, så blir lunta litt kort. En liten pause og en matbit så er mye gjort. (Tror de fleste sliter litt med humøret når blodsukkeret er for lavt 🙂 )

Men er jo mye fint og se på av både natur og inne på butikkene. En får handlet inn litt en bruker mye til gjerne en litt billigere penge, pluss ting en kanskje ikke får tak i på den lokale butikken.

Men autist på harrytur? Og mye folk? Og med angst? (angst er en del av diagnosen, jeg er litt redd folk i perioder, de kan gjerne være der, men vil ikke prate med de, eller redd for at de skal se på meg……har skrevet litt om det tidligere.)

Jo, ja, altså…..En slik tur kan være givende og, får litt mer energi, få et avbrekk fra den vanlige rutinen. Jo mer rammet du er av autismen, jo mer må en forberedes på en slik tur, som andre ting som er utenom rutinene. Men det kan og bli utfordrende hvis en ikke får litt egentid for og hente seg litt inn igjen. Da er det spesielt viktig og ta pauser, bruke tid, uten og drøye turen for lenge, men heller velge ut et par ærender som en skal gjøre på den turen, gjøre det til noe positivt. 

Ønsker deg en super uke der ute 😀