Det er ingen hemmelighet, jeg sitter en del hjemme alene. For mye folk over tid, og da uten mulighet for og trekke seg litt tilbake, er slitsomt.

Før jeg fikk diagnosen, så anså jeg meg faktisk som normal…….Mer eller mindre. Nå i ettertid, så skjønner jeg at jeg er litt utenom det vanlige. 

For hvor mange er det som sliter med balansen? Enkelt språk? Dårlig kordinasjon?

Nå tenker jeg ikke på en av tingene alene, men alt. Samtidig! Også det sosiale, det og knekke kodene der. Ja, det har vært litt misforståelser, og det vil det alltids være når jeg ikke klarer og lese alt bestandig. Men jeg prøver!! Så godt jeg kan!!

Passer jeg ikke på hvordan jeg prater, så er det ingen som skjønner en dritt. Passer jeg ikke helt på hvordan jeg går, spesielt når jeg er sliten, så ser jeg nesten litt full ut. Detter jeg ut av en samtale, så blir jeg litt tom i blikket. Men samtidig så tror ikke folk jeg følger med, for nettopp blikket kan være litt tomt…

Det har og det skjer at folk prater til meg, spør meg om noe, og jeg svarer på noe helt annet enn det som det blir sport om. Det verste er at jeg skjønner hva som blir sagt da, men jeg får ikke tak i det som blir sagt!!

Ja, jeg er på Facebook jeg og. Blitt blokket av noen, har blokket noen selv, legger ut vitser, bilder og en og annen tanke som jeg grubler på. Og ja, spør når jeg lurer på, som de fleste andre.

Men det er en ting jeg ikke skjønner, og kommer ikke til og skjønne helt. Da selv om jeg vet grunnen innerst inne. På en måte. Under tvil.

En kan jo velge hvem som skal lese de statusene du legger ut, om det er offentlig, kun dine venner eller begrensninger der igjen. Ja, jeg har gjort det selv. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

MEN hvorfor utelater enkelte de samme personer fra 99 prosent av statusene en legger ut?? Er det ikke like greit og bare slette personen??

Hvorfor skal en holde på sin fiende og blokkere familien og slekta? (Ja ja, jeg skjønner det ligger noe bak, jeg er jo ikke helt bak mål heller da selv om jeg spør!!)

Det er ikke noe gøy og bli satt på sidelinjen slik, verken inne i en bok eller i det virkelige liv. Men en skal ikke la ha noen i livet sitt som en blir irritert av.

Dagene går gjerne i det samme. Stå opp, spise enten i stua eller mat i farta, stall, trening, tv og i seng igjen.

Jeg sa jo opp jobben jeg hadde, så nå går dagene også til og se etter ny jobb. MEN det er ikke lett! Ja, vet det ligger ute butikkjobber og innen helsevesenet. Og jeg skal ikke jobbe med noen av de delene. Redd for folk…….skal jo være produktivt for bedriften også. (Helt sikkert skrivet om det tidligere, håper du tåler det en gang til!)

For tiden så er det mye personlig som skjer. Da er det greit og ha en stødig mor og bror når ting skjer. Alle har noe ett eller annet di sliter med. Har ennå til gode og møte en person som ikke har en eller annen hump på veien!!

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Men denne er vi oppi akkurat nå. Det er lettere og gi råd, og kritisere, andre fra utsiden, i stedefor og gå i seg selv og ta et oppgjør der. 

For du ser vel deg selv som perfekt, ikke sant? Jeg liker og tro at jeg er perfekt. Sånn innerst inne.

Men vi er slitne, tårene er ikke langt unna. Men i den andre enden så blir det bra. 

Til slutt.

Skulle jo bli flinkere og blogge litt hver dag. Tror du det skjedde? Ne……

Uansett, nytt år og nye muligheter, sies det.

Er jo på tiltak for og bli avklart, og finne jobb som kan fungere i det lange løp. Visste ikke at det fantes en arbeidsbok for oss med autisme og aspergers. Ganske nyttig i grunn.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Der står det og om stress og kommunikasjon, som kan være utfordrende. 

Det og kunne takle stress uten og bite hodet av folk, eller slå, det og kunne sette ord på det uten og bli irritert. En finner gjerne sine egne strategier. Jeg trenger en time out da, rett og slett være for meg selv og hente meg inn igjen. For det og kunne forklare hva som er problemet kan være en smule vanskelig innimellom, da ordene mangler akkurat der og da. (Skjønner ikke ennå den dag i dag hvordan jeg fikk fullført kokkeutdannelsen i full stilling som lærling, og med hobbyer……men nå skal det og sies at lunta var ganske kort til og kunne slå noen uten og mene det, og det skjedde heldigvis ikke, kun litt verbalt på det verste…..)

Blir det for trangt med folk, så får jeg litt panikk. Har ikke klaus, men det blir litt for mye av sånn type nærhet som jeg ikke liker så godt. Joda, du finner meg en sjelden gang på fest, men da gjerne i et hjørne, eller rett utenfor sirkelen/ kjernen.

Stress og ubehag takler jeg og med mat, så jeg sliter med noe overvekt. Maten er der, og den dømmer ingen. Men det er noe jeg jobber meg ut av. 

Ønsker deg en god natt og en fantastisk dag der ute 😀