Autisten jeg og avhengighet.

Det er jo ikke alt av avhengighet som er like bra. Eller sundt! Jeg er avhengig av sukker! Til min store irritasjon! For ja, jeg er det jeg kaller for feit! Noen kilo for mye vil noen si. Eller overvektig. Og Facebook. Noen som vet om det finnes noen behandling for det? Eller må jeg fikse det på egenhånd? (Mye mulig jeg skal være glad for at det ikke er sex jeg er avhengig av, det må være slitsom eller? 😀 )

Ja, jeg har vært på kurs, Livsstilsendring. Det er vanskelig ennå ja!

MEN når jeg ser hvor mye en avhengighet kan ødelegge, ikke bare for den personen som står oppi det, men en hel familie, støter vekk venner, det er litt vanskelig og være vitne til. Økonomien får en knekk, helsen blir kanskje ikke den samme igjen, depresjon, og mulig selvmord. 

Så lenge en ikke vil se problemene selv, ikke be om hjelp eller vil ha det slik, så er det vanskelig og hjelpe. Men og ha hjelp, og ikke få det, eller får hjelp uten og bli spurt (overkjøring) kan være like ille. Kjefting, som kan ansees som hjelp fra den som kjefter, hjelper ikke. Men en skal ikke få sydd puter heller….

Enkelte ting er jo bare fine da. Som må gå en tur eller flere i løpet av uken, frisk luft eller en frukt. Men det er jo sunne vaner igjen da 😀 

Men det her visste du vel fra før?

Autisten jeg og en helt vanlig dag

I det siste så har det ikke vært helt normale dager. Jeg har og holder på og pusse opp leiligheten litt. Tenkte og male selv, men er for utålmodig med kanter……..vil jo ha det skikkelig når jeg først gjør det!! Så nå sitter jeg i en liten smule kaos…….

Men uansett, en helt vanlig dag, prøver og stå opp før 11. Er en liten nattugle. Eller kveldsugle. Hvis jeg ikke har noen avtaler tidlig, som trening, så drar jeg til stallen rundt 12. Trening varierer etter vær, vind og føre. De dagene jeg får ridd så får jeg jo trent balansen og kordenasjon. Trener også 3 dager i uken, da med fysioterapeut i gruppe (en med kols/astma og 2 med frisklivssentralen).

Men det blir mye tv-titting, jeg innrømmer det!! Jeg har ingen jobb akkurat nå, er på et tiltak som jobber kun med folk som har en autisme/aspergers-diagnose. Det er stor forskjell fra de andre tiltakene jeg har vært på, da jeg endelig blir sett som person, og som skjønner problemene og utfordringene mine, som det og være redd for folk i perioder.

I mellomtiden, nå som ting har roet seg ned, (har skjedd mye siden i høst som ikke trenges og bli blogget om!!) så jobber jeg meg litt inn med vekten, kosthold og trening. Det har sklidd ut, jeg spiser når jeg er stresset og ikke har det bra…..(er ikke så ille nå som det har vært på det verste…….)

Vi sees!

Autisten jeg og barn.

Er jo normalt og ønske seg barn, er det ikke?

Også jeg.

Men jeg har valgt og la være og få barn, selv om jeg har dager som jeg angrer som en idiot på at jeg ikke har fått en unge!

Hvorfor jeg ikke har fått unge?

Jeg har vært livredd for at Barnevernet skal ta ungen fra meg på grunn av autismediagnosen!! En vet jo aldri hva de finner på, om de vil støtte opp, eller ta.

Ganske teit ikke sant?

Men det har vært en frykt hos meg. Men nå er det for sent, jeg fikk fjernet livmoren for noen år siden. Jeg hadde en cyste på den ene eggstokken i 2002. På hele 27.5 cm i diameteren! Mistet en eggstokk da, den andre gikk med livmoren noen år etter. 

Men gjort er gjort. Jeg ville ha vært litt for gammel nå og få barn, er ikke så egoistisk av meg 🙂

Neida, arven stopper ikke opp i familien min likevel. Broren min har nemlig 2 fantastiske gutter.

Alt vel der ute 🙂

Autisten jeg og morsdag.

Jeg fikk ikke diagnosen før jeg var 22-23 år. Da jeg endelig fikk den, så var det mange brikker som falt på plass. For det som har skjedd med meg, er det som er det normale for meg. 

Men foreldrene mine, som har jobbet innenfor helsevesenet, så jo at ting ikke var som det skulle være! Det er en grunn for at jeg flyttet fra den plassen etter endt utdanning……Men det får bli en blogg for seg selv!

For i dag er det morsdag 😀 

Må skryte av mamman min her inne. Tålmodig på det meste, støttet oss opp med hobbyene, og vært der for oss. 

Middag blir det i dag ja, mor og jeg.

Gratulere med dagen.

Autisten jeg og økonomi.

Økonomi er vanskelig!! 

Det gikk noen år før jeg klarte og knekke koden, med og prioritere hvordan jeg skulle bruke pengene som kom inn på kontoen. Og det gikk ennå lengre tid for at jeg fikk mitt første bankkort! Hadde postbok, den røde boka hvor jeg måtte inn på posten for og sette pengene inn eller ut……litt tungvint bare….Men det gikk det og!!

Nå går jeg vist nok under Gniern……

Autisten jeg og prosjekt jobb.

Det er ingen hemmelighet at jeg går på tiltak for og finne meg ny jobb som jeg kan fungere i de årene jeg har igjen og jobbe. Det er noen år det!

Til forandring fra de andre tiltakene jeg har vært i, så er det et tiltak som jobber kun med folk som har en autisme eller aspergers diagnose. De skjønner problemene og utfordringene med og være autist!!

Her i byen så har de holdt på siden 2015. I Bergen har de nettopp startet opp, og i Harstad så er det i gang med samme prosjekt. 

De har ennå et stykke og jobbe med og få Nav og de andre tiltakene og sende oss på rett tiltak, at vi har litt utfordrende. 

Det har så mye og si at veileder skjønner utfordringene en vanlig dag kan by på. For det er ikke alt vi har kontroll over, som angst, gledesutbrudd, mengde folk vi møter…..slike ting som vi kan bli tappet for av energi, mens det gir energi til andre igjen.

MEN vi har da gode sider også!!

Vi kan gjerne sitte i timevis med ting vi liker og gjøre, er ufordragelig nøye, vi gjør rett og slett jobben godt!!

Men det som er så synd er at vi får nesten ikke sjanse til og vise det, da bedrifter gjerne skygger litt unna når de hører om diagnosen. Men det er nok litt uviten på hvordan vi fungerer, hvordan diagnosen er i helhet.

Usynlige diagnoser er noe dritt enkelte ganger!!

Ønsker deg alt vel der ute 😀 

Og takk for at nettopp du leser bloggen min 😀

 

 

Autisten jeg og oppussing

Jeg har lenge gått og irritert meg over selve tapetet som er i leiligheten min. Ikke det at den er direkte stygg, men jobben som er gjort går ikke i favør til selve tapetet igjen……

Tror de forrige eierene ville spare penger på tapetlim……Og overgangene, de gikk, men du så det var en hobby-oppusser!! Derfor så har jeg satt bort sparkelingen og grunn-malingen, de to siste strøkene tar jeg selv. Det skjedde fort og brutalt da jeg først bestemte meg for og legge ut jobben.

Hvorfor da vente når de har tid nå, og pengene er på kontoen??

En skal jo trives i den leiligheta eller huset en skal bo i, det skal fungere! Ellers så blir det bare heeelt feilt. Den nye fargen på veggene? Har ikke bestemt meg ennå, så den er ikke kjøpt inn ennå. Har to korte vegger som skal beholde den gamle fargen, Latte. Da selv om jeg er en smule lei av den, men den er litt nøytral, så den fungerer helt ypperlig. Har litt lite lyst til og bruke samme farge som alle andre igjen, blir så kjedelig!!

Så spennende tid i møte!!

Kos deg der ute i den store verden 😀

Autisten jeg og ertesuppelapskaus.

Jeg er utdannet kokk, jobber med og gå ned i vekt og lager mest mulig fra bunnen av 

Det skulle bli ertesuppe, men litt for store biter og litt for lite kraft til og kunne kalle det for suppe.

Kraften er kokt på en svineknoke i 2 timer ca. Den fikk selskap av 3 løk og 1 sellerirot og cayenepepper. Gule erter lå i vann natten over og litt til. (Erter har faktisk godt med både proteiner og fiber, som er viktig når en skal ned i vekt!)

Knoken renses, potet, kålrabi, purreløk og gulrøtter kuttes og kokes i kraften,( ja all krafta!) Erter kokes med!

Enkelt forklart!

Ha en fin aften.

Autisten og jeg smil!

“Hege, du smiler så mye!”

Det fikk jeg av jeg har jobbet med da jeg møtte henne på butikken for en god stund siden. Men det betyr ikke at jeg har det bra!!

Med autsimen så er det kort vei ned til depresjon, tristhet og lei. Men det er og ikke så langt unna det og være glad, opprømt og lykkelig.

Det første først. Det kan være alt fra og være mye inne alene, for mye og gjøre som full jobb og ting på fritiden som en vil holde på med, for lite og gjøre som uten jobb og uten hobby, en kommentar som har blitt slengt ut, slike ting som folk flest tar det bra. Det og bli eskludert er jo den verste. Selv om ikke alle antennene bestandig er på nett, så merker vi og når folk ikke vil at vi skal være med. Også når folk tror de vet hva vi, eller jeg, liker eller ikke liker og være med på. Selfølgelig må kjemien være der, og gå på kompromiss kun for og være med noen, er vel en heller dårlig deal??

Som andre, så påvirkes vi og av det alvorlige, som gjør at vi og kan være skikkelig deprimert. OG andre veien 😀

Men et og bli invitert på noe, gå turer eller kino og cafe, så er humøret litt mer på topp. Da hvis en ser bort fra de periodene hvor det er litt vel mye på tapeten.

Jeg har jo korps og hest som drar meg ut, slik at jeg har mulighet til og prate med folk, se folk. Men og hele tiden må bevise at en kan, at en ikke er helt blåst bort eller ingen hjemme……poff!!

Ønsker deg et fantastisk døgn 😀