Nærkontakt kan være litt vanskelig, ubehagelig. Det gjør ikke ondt akkurat, men rart, bare ubehagelig. Det er vanskelig og beskrive. På fester og middager så sitter jeg ofte i enden av bordet eller lokalet, det blir litt trangt, litt klaustrofobisk, trenger litt luft rundt meg. Men det er en helt normal autistisk greie, et kjennetegn hvis en kan kalle det. 

Sex? Jodda, det går, men jeg må være trygg på partneren. Du finner ikke nye ukjente partnere i samme seng som meg…….

 Av og til skjønner jeg ikke helt poenget med nærkontakt, og være sosial, prate med andre, for det er enkelte ganger litt vanskelig og forholde seg til folk. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Autist har gjerne et enkelt språk, og tar ofte etter andre på enkelte ord og setninger og bevegelser. Vanskelige ord og setninger går på en måte over hodet. Og innhold kan da bli vanskelig og skjønne. Men samtidig så skal ikke språket være så enkelt at det blir barnespråk, det går an og føre en helt normal samtale med oss!!

Det er autister som er jækla skarpe igjen, som interesserer seg for litt tunge teoretisk stoff, som er jækla dyktig på de områdene. Det er og et kjennetegn til en autist, veldig god på en ting, og dårligere/ store svakheter på andre områder. Så det lønner seg og finne den rette tingen uten at det blir for mye fokus, for det svake må trenes opp til og bli bedre.

Skulle ønske at det gikk an og kommentere her eller sende melding slik at jeg vet om det her er noe til hjelp for andre. Så til nå så blir det små korte oppdateringer om litt om temaene.

Ser litt på ol Paralympics. De friske imponerer jo stadig med seier etter seier, og rekorder. Paralympicerne imponerer mer syntes jeg!!

Noen mangler en fot eller arm, noen har en kromoson for mye eller lite, noen nesten blinde, de har ett eller annet handicap. Og det de presterer på en idrettsarena er imponerende!! 

Tar av meg hatten for de!

For og kunne være med der så må de gjennom noen tester. Jeg har vært gjennom det selv. Jeg ble faktisk ikke godkjent 2. gangen. Havnet mellom de her berømmelige stolene………balansen har jo blitt bedre etter årene med ridning. Har skrevet et innlegg om det tidligere, finne den treningen som fatter mest interesse slik at en kan få trent opp balansen, kordinasjon og det sosiale.

Jeg heier på oss som er litt utenfor det normale, men det normale for oss.

Det er ingen hemmelighet, jeg liker rutiner.

Dagene blir stortsett de samme, med stall, tv, korps og litt jobb. Savner det stabile i jobb med at det er faste vakter, rutinene er de samme på kjøkkenene……

Selfølgelig er jeg ikke helt fastlåst heller, går gjerne en tur helt uten videre eller på besøk til noen, stevner og treninger, ting som inneholder støtten min, hesten og de nærmeste familien Men litt større avbrekk fra det vanlige…..

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det nye kan virke litt mere skumlere for meg, litt mye tanker og spørsmål med hva, hvem og hvor. De verste dagene blir det bare kaos i hodet og kroppen hvis ikke rutinene fungerer. Da hjelper det og ha noen som skjønner i nærheten når meltdownen kommer, som kan være den trygge, rolige. Men det går over, bare få en sjangs til og roe ned. Noen vil ha musikk eller tv på, noen trenger og gå tur, prate ut….

Så syntes du enkelte, som meg, kan være litt trege med og være med på ting, foreslå det litt tidlig at det for eksempel at det går en film på kino som skal være bra, eller er en bra plass du vil vise, så blir autismen også med.

Håper det kom litt til nytte.

Hobby er en fin ting.

Autister sliter gjerne med både balansen og kordinasjon. For meg så var det akkurat som om at bakken bevegde seg, så litt beruset ut uten og være det…..Og da finne en hobby en kan trives med, som samtidig kan trene de opp de to tingene, er gull verdt.

Det kan være svømming, judo, ski både bortover og nedover, sykling……

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Hos meg landet det på hest. Der får jeg trent på begge delene hver gang jeg er på hesteryggen, og kjerne-musklaturen. Også det og kunne kjenne på og ha et ansvar for noe, i det her tilfelle et dyr.

Jeg fikk timer hos fysoterapaut rundt den tiden jeg fikk diagnosen, nettopp på grunn av balansen. Vi brukte hesten jeg hadde da som litt av treningen. Men da var det og litt øvelser vi gjorde, og noe massasje.

Med et dyr så må en komme seg ut, prate med folk, forholde seg til noe levende. For meg er det lettere og forholde meg til et dyr.

Men ikke vær redd for og prat med en som er litt annerledes, det kan gjøre dagen fantastisk for den du prater med!!

Håper dette kan hjelpe litt i forhold til autismediagnoser, og forstå litt lettere.

Ja, det kommer mer!