Nærkontakt kan være litt vanskelig, ubehagelig. Det gjør ikke ondt akkurat, men rart, bare ubehagelig. Det er vanskelig og beskrive. På fester og middager så sitter jeg ofte i enden av bordet eller lokalet, det blir litt trangt, litt klaustrofobisk, trenger litt luft rundt meg. Men det er en helt normal autistisk greie, et kjennetegn hvis en kan kalle det.
Sex? Jodda, det går, men jeg må være trygg på partneren. Du finner ikke nye ukjente partnere i samme seng som meg…….
Av og til skjønner jeg ikke helt poenget med nærkontakt, og være sosial, prate med andre, for det er enkelte ganger litt vanskelig og forholde seg til folk.
Autist har gjerne et enkelt språk, og tar ofte etter andre på enkelte ord og setninger og bevegelser. Vanskelige ord og setninger går på en måte over hodet. Og innhold kan da bli vanskelig og skjønne. Men samtidig så skal ikke språket være så enkelt at det blir barnespråk, det går an og føre en helt normal samtale med oss!!
Det er autister som er jækla skarpe igjen, som interesserer seg for litt tunge teoretisk stoff, som er jækla dyktig på de områdene. Det er og et kjennetegn til en autist, veldig god på en ting, og dårligere/ store svakheter på andre områder. Så det lønner seg og finne den rette tingen uten at det blir for mye fokus, for det svake må trenes opp til og bli bedre.
Skulle ønske at det gikk an og kommentere her eller sende melding slik at jeg vet om det her er noe til hjelp for andre. Så til nå så blir det små korte oppdateringer om litt om temaene.
