Ja, jeg kjører bil jeg.

Også på vinterføre. Tidligere har det ikke vært noe problem. Men etter noen år i sør, media som hauser opp, en Toyota Yaris som ikke passet meg og min kjøring, også der jeg kjørt i forhold til jobb og stall, hat gjort noe med meg!

Da nettopp med tanke på kjøring på vinterføret!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det er mer nøling i starten av vinterføret. Usikkerheten biter meg i ræva så det synger av meg!

Men det går over! Og framover!

Jeg jobber hele tiden med og ha selvtilliten høy nok til og kjøre fornuftig, men for sikkerheten sin del, slik at andre ikke kjører unødig forbi slik at det blir ulykker.

Jeg liker og kjøre.

Og jeg merker forskjell på kjøring og trafikk når jeg nøler kontra det og kjøre med flyt, litt mer på. Men ikke slik at det blir farlig. Og ja, har vært noen ganger jeg har vurdert og slutte og kjøre! Men da har det stokket seg fullstendig for meg i hodet, og sliten, at jeg ikke klarer og følge med. Og ja, har hatt litt uhell selv også, som det har gått bra.

For et av problemene er avstandsberegning. På hvor langt det er til neste bil, hvor langt unna er fotgjengeren, langt til dit jeg skal, og hvordan ligger bilen i forhold til resten av veien.

Det er mye og holde styr på når en kjører!

Har jeg måtte vente på noen for og ha sjåfør, eller tatt offentlig transport, så er det ikke sikkert at jeg har stått like fritt.

Ja, offentlig transport er helt ypperlig. Så lenge tilbudet er det. Og det kan være en ekstra utfordring for meg når jeg har de her dårlige periodene hvor jeg knapt nok vil prate med folk. Og da knapt nok tør se i øynene på en person når det står på som verst….Da er det lettere og isolere seg, være hjemme alene.

Det er ikke noe særlig verdig liv.

Men er det og gjøre noe positivt da også, kunne gjøre noe som gir glede, og holde på de faste rutinene likevel. Men uten press utenfra for det kan virke mot sin hensikt.

Jobb og avtaler er noe som må gjennomføres uansett. Men da er det greit at sjefen på jobben skjønner hvorfor en er usosial i en periode, kan være greit iallefall….

Da kan det være greit og ha en jobb hvor en kan jobbe i bakgrunnen.

Det ble et lite avsporing…

Enkelte dager er jeg bare veldig glad for at jeg ikke er yrkessjåfør! De som har langtransport får jo sett mye av landet, men er lite hjemme.

Men alt det de må forholde seg til av andre sjåfører som ikke holder alt det de skal, og vær og vind som en i alle fall ikke har kontroll over….Det er et ansvar uten like……..

Ønsker deg en fin kveld.

Innerst inne så håper jeg at jeg klarer og sette et lite lys på hvordan det er og være autist med det jeg skriver her.

Selv om det ikke er det her grunnleggende på hvordan en autist skal være, i andre sine øyner, ut fra hva en har hørt, og lest på nett, så er det kanskje noe annet og lese hvordan en hverdag KAN være, ut fra mitt ståsted.

Det ble mye klisj, og kanskje litt vel selvsentrert de første linjene der. Men hvis det kan hjelpe og sette ord på hvordan en har det, så prøver jeg gjerne og gjøre det!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Er det en ting som jeg savner i hverdagen, er og ha en hest!

Akkurat nå er jeg i en fase hvor det ikke helt passer, selv om jeg er ufør. Det har med at de to siste somrene, så har jeg hatt et lengre opphold på hytten. Og skal ha operasjon nummer 2 for i år om ikke alt for lenge. Da har jeg ikke hjerte til og ha hest bare for og ha hest. Da er jobben min som eier langt bak mål. Ja, jeg vet om mulighetene om og ha steller og forvert. Også og kunne være det selv, men det blir ikke helt det samme.

Det er et ansvar med og ha et dyr, uansett størrelse og fasong!

Det er den gleden, takknemligheten, treningen…….og ikke minst, for meg så er det god trening på flere områder som kjernemuskelaturen, balansetrening, og det og må prate med folk, forholde meg til eieren av stallen. Også det økonomiske, for det koster.

Da er det supert at jeg får lånt hunden til søsteren min, for hun vet jeg venter på meg. Liba altså. Hun og jeg går turer, koser oss, og leker litt. Og det hender at hun blir med meg hjem, og hun er ikke vanskelig og be akkurat der.

Et dyr dømmer deg ikke, med mindre du er slem mot det!

De godtar deg som deg, kommer ikke med stygge kommentarer eller blikk for at en er litt annerledes.

Må vel passe meg hvordan jeg skriver, før det blir misforståelser. For det kan fort skje! I allefall her i gården!

For jeg vet selv hva jeg vil ha eller ei!

Eller liker……

Stort sett.

Akkurat nå vil jeg ha et lettere liv. Med snø!

Ønsker deg en fantastisk dag.

(Ikke vær redd for og gi meg et stort hint hvis det er noe du lurer på, eller noen tanker jeg skal skrive om!)

Lørdag kommer en gang i uken, i 52 uker.

16 november er 1 dag i året.

Egentlig burde jeg jo gå ut på byen på en av de her lørdagene, sjekke utelivet litt igjen. Jeg er en av de som håper at drømmemannen står på døren en dag…..Tenk hvis det hadde skjedd da?? (hint til kjekke mannfolk ) Men de er litt skumle, så det må være en som jeg ikke klarer og skremme vekk…….

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Men isteden for så har jeg gått i gammelfella, og holder meg hjemme, og ser på TV, x antall timer i løpet av dagen.

Men avbrekk i løpet av dagen har jeg jo!

For jeg er jo ute og går turer! Må jo ha frisk luft og bevegelse i løpet av dagen

For jeg må ned i vekt!

Det har jeg måtte lenge. Og jeg trives ikke på treningsstudio! To dager i uken er jeg alikavel ute og trener med Frisklivssentralen her i byen. Det er mye intervalltrening, og litt styrke, men vi er ute og trener.

Men ute i naturen derimot!

Det og høre på vinden, gå i bakker, og bortover. For det og gå i bakker, både opp og ned, i et godt tempo, en intervall, er jo med på og jobbe med vekten. Og selfølgelig maten, som jeg kanskje sliter med mest.

Ja, det er vanskelig!! Og ja, det glir litt vel ut her til tider også i matveien!

For det er ikke en diett i en sprint som skal gjennomføres, men livsstilsendring i et maraton! Og da er det viktig og ha et kosthold og trening som en trives med over tid. Ikke bare til at vekten er nådd.

Kroppen min er gladere når den går i skogen kontra asfalt.

Får ondt i kroppen bare og se på andre når de jogger på asfalt……

Ja, dagene blir litt lange innimellom.

Så jeg misunner dere som har helsa i behold, og jobb! puster jo som en hval når jeg går skikkelig på, og spesielt i pollensesongen….

Er vel mulig derfor jeg burde ta en tur på byen på en lørdag?

Men harrytur blir det.

Og ja, jeg tar de turene alene også, glatt! Men utfordringen er jo og beskytte meg selv slik at jeg ikke tapper meg helt. Drar jeg med noen, så er det lettere og bli tom, for da må jeg være litt sosial også. Men det og kunne ta en liten time out for meg selv, hjelper på.

Og det hjelper mye og få sitte ved en vegg, for da har jeg en side fri, slipper og tenke på den siden. (har helt garantert skrivd om det tidligere, men det går vel bra og repetere litt?)

Ønsker deg en fantastisk helg!

Jeg “mistet” 3 venner da jeg var på hytten i sommer.

Den første var enkel, det er enkelte ting som er så langt fra akseptabelt og gjøre mot andre, spesielt barn!

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Neste trodde jeg var like enkel! Men det er den som plager tankene mine noe! Det er den jeg går og tenker på mest!

Ennå så føler jeg at jeg har stilt opp så langt det lar seg gjøre når vi er på hytten, er til stede på telefon og facebook, også og låne bort penger….

Det som kan ha gjort at jeg mistet vedkommende, er at jeg sa ifra, jeg kan ikke ha folk liggende langflate på det ene soverommet, dag etter dag etter dag……det går bare ikke!! Har jo ting jeg vil gjøre, besøke slekta, ordne utenfor hytta…..

For det tærer på hodet mitt, på og gå turer, gjøre noe……

Skjønner jo det er deilig og kunne bli vartet opp når en er dårlig, men da skal en vel ikke komme i utgangspunktet?

Eller har jeg misforstått??

For den siste jeg mistet, der er det en del misforståelser som ødelegger.

Men der skal jeg ha sagt noe til en person som jeg ikke vet hvem, om vedkommende…..Ikke vil vedkommende si hvem det er…Og bruke oppholdet mitt på og kjøre fram og tilbake i hytt og gevær når jeg først er på hytta….en ting er jo hvis det passer, og når jeg likevel har planlagt og kjøre den veien, til en plass eller et sted, så er det selfølgelig koselig og ha noen med seg, for all del.

Og det plager meg litt da jeg ikke får tatt det opp med det menneske som skal ha sagt det!!

Like greit og bli kvitt det menneske også!

Har ikke store plassen til slike mennesker!!

Er jo spent om de vil ta kontakt til sommeren igjen. Eller om at jeg husker på at jeg ikke trenger og sende ut invitasjon der i gården.

Men det åpner for nye vennskap igjen  

Det gledes til det

For all del, jeg kjenner mange flotte folk, både i nord og i sør.

De er absolutt verdt og ta vare på, mange av de. Jeg syntes det er litt vanskelig enkelte ganger og lese hva som skjer, om noen utnytter meg eller ei, før det er for sent.

Jeg er heller venneløs enn venner med folk som manipulerer og utnytter meg!

Ønsker deg en fantastisk aften der ute!