Skal jeg vente på at noen vil bli med på tur, uansett hvilken, så blir det ingen turer på meg!

Så jeg drar alene. Mamma bruker og være med på harryturer, men hun er forhindret til og være med på en god stund.

Ja, det går faktisk helt bra det og! Og dra alene. Det blir litt svirring fram og tilbake, men stort sett så har jeg en plan.

Og når jeg skal handle både til meg selv, søsteren min, mamma og vin til korps, så blir det litt og huske på. Men med handlelapp så går det stort sett ganske bra! Men de har det i bakhodet, det kan være at det ikke blir kjøpt ting da jeg tar turene for min egen del.

Turen inneholder to båtturer.

Den første, Sandefjord-Strømstad, allerede der går jeg på en liten smell, mest på matsiden!! Bruker og sitte i restauranten, hvor de har buffet. Det er faste bord der under hele overfarten. Jeg hadde fått et bord hvor det var litt midt i gangtrafikken, bord på begge sidene, men en liten gang mellom den ene siden. Spiste litt, gikk bort til han som har oversikten over bordene, og spurte pent om jeg kunne få bytte bord to hakk bortenfor. Det bordet står ved en vegg, men alikevel litt gangtrafikk til de andre bordene. Fikk heldigvis byttet!

Den veggen er nok til og gi meg en pustepause fra inntrykk og andre folk, for da kan jeg ha en side fri selv om det er trafikk!

Ellers så må jeg ha en person med meg for og kunne distrahere meg litt fra alt det andre som skjer. Det holder veldig ofte med at personen kun er med, så det er ingen pratepress fra min side.

Og ja, jeg takket mannen for at jeg fikk byttet bord 😀

Hadde jeg vært like flink til og sette meg ned på land og spise når jeg er alene. Jeg har et godt stykke igjen der som jeg må jobbe med!

Når jeg har vært ute på fester eller middager, så har jeg havnet ytterst på bordet, Ubevisst. Men samtidig bevisst.

Men har og satt meg litt inni rekkene også. For og jobbe litt med det sosiale. Både ubesvisst, og bevisst.

Jeg koser meg på de turene, og med maten!!

Det vises selfølgelig på vekten etter de turene…..Men det er ikke hver dag det skjer, de turene!

Høydespenningsmomentet er jo tollen! Prater gjerne med de, det er hyggelige folk for all del 😀

De turene går fort en hel dag. Det skal kjøres og det skal handles. Og regnes. Både på kontoen og kvoten.

Har jeg handlet for mamma og søsteren min, så får de det samme dag. Orker jo ikke ta det opp i leiligheten min, lete plass i kjøleskap og frys, for så og ta det ut igjen dagen etterpå. Da får jeg pratet med begge to, komme hjem før midnatt, og gått en liten tur med Liba. Og selfølgelig koset med Liba 😀

Liba betyr mye for oss.

Så mye glede, kos og raus. Bruker og hente henne og gå turer med henne. Det setter både hun og jeg stor pris på. Det skjer at hun blir med meg hjem og er her noen dager. Nå som jeg er ufør, så er det ingen planlegging på når tid hun er her. Turene er nesten hver dag, alt etter hvordan dagene mine er, om jeg går tur her hjemme eller hvor jeg har tenkt og gå tur.

Men hun er med på de aller fleste turene.

Ønsker deg en svevende dag.

Lørdagen spilte vi konsert.

Det korpset jeg spiller i hadde jubileumskonsert, og fest etterpå. Konserten gikk veldig bra. Litt smårusk, feile grep og feil telling, men det rettet seg fort opp. Skolekorpset var gjester, og 3 fellesnummer til slutt.

Jeg er så imponert over ungene som spiller!

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det blir jo litt nivåforskjell fra de eldste til de yngste og ferskeste. Men de gjør så godt de kan, øver og prøver.

På kvelden var det festmiddag, hos ett av hotellene her i byen.

Må dra fram Atlantic hotell her i byen igjen. De har eget selskapslokaler, hvor de stiller med servitører for kvelden, ordner middagen, rydder og serverer. Prisen er ikke så gærn heller!

De lokalene de ligger i, er fra tidlig 1900 tallet. Det er innredet som et lite museum, spesielt i spisesalen. Da et er fra hvalfangstbåter, da både det de har brukt av servise, fangstutstyr, klær, duker og sengesett. Inne i spisesalen er det og en båt, hvor de har pålegget stående i på is.

Bare det er verdt et besøk der!

Og ja, maten er god!!!!

Akkurat nå, så har skuldrene senket seg skikkelig, og jeg kan se framover!

Det her kan jeg bli veldig venn med!

Det og kunne være meg, uten og tenke på hvordan andre oppfatter meg. Det og kunne være fri, med alt det som hører til. Det og gå turer, hjelpe familien uten og må avtale når tid søpla kan taes ut, utforske og teste grensene litt mer……

Som jeg har skrivet tidligere, jeg vil jo gjerne jobbe, men med den helsen og utfordringene jeg har, så er det vanskelig og finne noe som er forenlig med meg! Alt er prøvd!

Og det som er så deilig nå, er at nå som jeg har vært åpen om diagnosen, så er det ett eller annet som har løsnet. De som har kjent meg fra tidlig av, har vel et par brikker falt på plass, den rare Hege, det er en grunn for de tingene som er gjort.

Gå turer, både korte og lengre, med og uten hund. Treningene som jeg er med på, korpset, slike ting som gjør at helsen og humøret holder seg på plass, at jeg ikke faller tilbake.

En annen ting jeg i allefall får god til er og jobbe med vekten! Nå har litt store ting falt på plass, så det har roet seg ganske mye!

Da er det lettere og jobbe framover. Med vekten altså. Det har en sammenheng, vekten og uroligheter/ ingen eller lite stabilitet.

Ja, jeg vet det høres ut som en elendig unnskyldning, men tenk over det:

Hvorfor overspiser du? Eller spiser du for lite? Trøstespising? Eller er det dårlig planlegging? Avhengig av sukker?

Og hva må gjøres for og få kontroll over maten?

Du må spise nok kalorier for og gå ned i vekt. Det nytter ikke og spise kun ett lite måltid, og sulte seg resten av dagen. Blodsukkeret blir kokko av det og……Spiser en for mye kalorier, en trenger ikke være rakettforsker for og se sammenheng der. En må bare få åpnet øynene sine litt…….

Det gjelder vel ganske mye? Eller?

Det en tror er fint eller okay oppførsel, kan mistolkes hos andre. Det er ett av problemene til en autist, de sosiale kodene. Det kan bli enten for mye eller for lite av både prating, oppførsel….

Bildene blir litt sånn hipsomhaps, lite sammenheng med det jeg skriver.

Men det er bilder som jeg har tatt selv.

Jeg liker og ta bilder. Og jeg prøver og ikke ta bilder som alle andre tar. For hvor mange er det som ikke har lagt ut bilder av Polarsirkelen sin butikk??

Jeg er en av de……som ikke har lagt det ut, ennå….

Men jeg er lettere humør for tiden. Dagene er lysere, været er så som så med, bare omfavne det som kommer og gjøre det beste ut av det. Selv om jeg liker det som kommer 😀

Ønsker deg en luftig aften!

Helt ærlig, akkurat nå, så går det rette veien igjen!

Frisk blir jeg jo aldri.

Men bare det og slippe og sende meldekort, ha det i bakhodet hele tiden, passe på og sende det til rett tid, det er en byrde som har lettet fra skuldrene mine bare der!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det og være ferdig avklart, tid til og jobbe med seg selv, slippe all frustrasjon for en hele tiden må forklare hvordan en er satt sammen atter en gang, for en har fått ny veileder som kanskje ikke har lest alle papirene, eller ikke skjønner hvordan en autist er satt sammen, den følelsen er ubeskrivelig god!!

Ja, jeg skulle absolutt ha jobbet, for all del!! Jeg er ikke arbeidsky!!

Det har vært prøvd litt forskjellige yrker, tanken har vært innom ennå flere, mange gode forslag. Problemet er og at de bedriftene som kan være aktuelle, ikke bare for min del, men for andre og, ikke er interessert i og tilrettelegge. Eller har mulighet til det.

Ja, har faktisk fått kjeft for at jeg ikke tok telefon. Og ja, jeg lot være og ta den….

Det sier jo en god del!!

Nå blir det og gjøre positive ting, trening, korps og gå turer!

Jeg må fortsette og trene for og passe på helsen, trene lungene og det sosiale. Og vekten. har noen kilo for mye på kroppen, jeg vet det.

Selv om jeg er ufør, så betyr det ikke at jeg kun skal være inne, kun butikken, og kun huslige ting!

Det er og kunne gjøre det kroppen tillater den dagen. Noen trener og for og holde skadene og syk kropp vedlike, og gjøre den sterkere.

Tviler du fortsatt på det?

Ta kontakt med Nav og hør, så får du cirka samme svar, vi skal leve som normalt som vi klarer. Så ser du meg på tur, hiv deg heller med enn og kritiser!

Noe mer positivt?

Det korpset jeg spiller i skal ha jubileumskonsert og fest nå til lørdagen. DET gleder jeg meg til!

Det skjer ikke så mye i det korpset jeg spiller i. Lite konserter, lite sammenkomster, da utenom den ukentlige øvelsen. Men det går.

Hvorfor vi øver da?

For og bli flinkere da vel! Møtes, prate, beherske, bruke hodet litt. Og ørene……

Og ja, vi har da en årlig veterantreffkonsert her i byen, 5 voksenkorps her. Og i Byparken på sommeren. Den bruker og være i starten av juni.

Så litt positive ting skjer i livet her og 😀

Ha en luftig aften!