Jeg vet hva jeg vil.
Til tider. Det tror jeg mamma var en liten smule oppgitt over, for det har ikke bestandig vært: Jeg vil ha, men Jeg SKAL ha!!
I min drømmeverden vet jeg vil ha, og hvem.
Men og innrømme det, offentlig, det tørr jeg ikke! Det får bli i tankene ennå. Muligens med i graven.
For jeg sliter med og tørre. Drømmebryllup har og sveipet innom. Men er ikke snakk om det nå 😀
Og ja, jeg vet jeg kan dra innom og si hei. Komme over den første kneiken, se om det faktisk kan være noe mer.
Leke? For all del, kjør på! Men ja og nei……
Kanskje få ut fingeren og få det gjort?!?!
Det er ulempen med og være ufør, det tar lengre tid på og få ting gjort!
Enkelte ganger så hopper jeg i det så det knaser godt under begge bena. Ellers så blir det ikke gjort.
Vet du hva jeg er mest redd for der?
Bli avvist!! At jeg ikke skal være god nok. Pen nok. Tynn nok. Eller tiltrekkende nok!
For det har skjedd. At jeg ikke er god nok.
Jeg er ikke spennende nok bestandig. Kun når det trengs hjelp. Kjemien stemmer heller ikke bestandig.drømmer
Ikke hos alle for all del!!
Jeg setter stor pris på nettopp de jeg har som venner! Gode venner som aksepterer meg som meg!
For det er viktig, gjensidig respekt!! Også akseptere at en er forskjellige!!
Men hva var jeg så redd for i det siste bloggen?
Det var vel responsen fra de aller nærmeste. Men den er ikke kommet ennå.
Og nei, det er ikke blitt noen date ennå, men det kommer vel når jeg får ræva i gir og viser meg litt mer fram 😉
Men jeg tror jeg har ramlet over den kanten nå!!
Det allerede til lørdagen, for da skal det spilles på en konsert, den årlige veterantreffkonserten.
Og de jeg spiller med, er først ut 🙂
Ha en fantastisk aften der ute, med både våte og tørre drømmer 🙂
