Misunnelig ja!
På dere som har helsen i behold! Og kan jobbe.
For dagene blir fort lange. Veldig lange!
Da er det godt og vite at det er ei frøken på 4 bein som venter på meg. Hver dag.
For det er det og bli satt pris på. Føle seg nyttig.
Ja, jeg har vært i jobb. Og jeg skulle gjerne ha kalt meg for rik. På penger. Som noen kan gjøre.
For en blir ikke rik akkurat av uføretrygden.
Men når helsen setter en stopper for videre jobb, og det er få, eller ingen, arbeidsplasser som vil eller kan legge til rette, så er det vanskelig.
Ja, har prøvd full stilling, vi møtes i kjelleren!
Ja, har prøvd butikk, vi møtes både i kjelleren og gjømt bak hyllene…..
Gartner og ute-jobb? Vi møtes på sykehuset, muligens…….
Det sies at det skal lønne seg og jobbe.
Vel….for oss som ikke har helse til og jobbe, så hjelper det ikke at vi får mindre……
Helvettes bortskjemte drittsekker av både snyltere og idioter!!!
Men hvordan kan jeg trene, og gå turer, men ikke jobbe?
Det har rett og slett med at helsen min ikke skal bli verre. Og ha et verdig liv oppi det her.
Turer og trening legger jeg og opp til hvordan dagsformen er. Det kan jeg jo ikke gjøre på en jobb hvor det forvenes 100 prosent hele veien.
Har jeg ikke den lille aktiviteten, så kommer kollapsen. Det er ikke noe stas!
Men hva er et verdig liv!
Er det mest mulig aktivitet, med best lønn? Er det masse venner? Perfekt kropp? Perfekt familie?
Ønsker deg en fin helg, med det som hører med!






