Autisten jeg og misunnelse!

Misunnelig ja!

På dere som har helsen i behold! Og kan jobbe.

For dagene blir fort lange. Veldig lange!

Da er det godt og vite at det er ei frøken på 4 bein som venter på meg. Hver dag.

For det er det og bli satt pris på. Føle seg nyttig.

Ja, jeg har vært i jobb. Og jeg skulle gjerne ha kalt meg for rik. På penger. Som noen kan gjøre.

For en blir ikke rik akkurat av uføretrygden.

Men når helsen setter en stopper for videre jobb, og det er få, eller ingen, arbeidsplasser som vil eller kan legge til rette, så er det vanskelig.

Ja, har prøvd full stilling, vi møtes i kjelleren!

Ja, har prøvd butikk, vi møtes både i kjelleren og gjømt bak hyllene…..

Gartner og ute-jobb? Vi møtes på sykehuset, muligens…….

Det sies at det skal lønne seg og jobbe.

Vel….for oss som ikke har helse til og jobbe, så hjelper det ikke at vi får mindre……

Helvettes bortskjemte drittsekker av både snyltere og idioter!!!

Men hvordan kan jeg trene, og gå turer, men ikke jobbe?

Det har rett og slett med at helsen min ikke skal bli verre. Og ha et verdig liv oppi det her.

Turer og trening legger jeg og opp til hvordan dagsformen er. Det kan jeg jo ikke gjøre på en jobb hvor det forvenes 100 prosent hele veien.

Har jeg ikke den lille aktiviteten, så kommer kollapsen. Det er ikke noe stas!

Men hva er et verdig liv!

Er det mest mulig aktivitet, med best lønn? Er det masse venner? Perfekt kropp? Perfekt familie?

Ønsker deg en fin helg, med det som hører med!

 

Autisten jeg og en tanke

Nå er det for lenge siden….

Alt for lenge siden jeg har blogget……Og ja, noe på hjertet.

Hadde et langt opphold på hytten i år og, 10 hele uker med kjøring. Hadde 2 overnattinger begge veiene i år også.  Det er det som fungerer best, og gjør det med trivelig. Spesielt for mamma min.

Ja, det er kanskje flere jeg burde ha besøkt, vært og besøkt noen flere ganger, og vært flinkere og ha kontakt med folk.

Men jeg vil jo være på hytten og. Og veien går jo begge veier.

Ikke sant?

Og når det er stående invitasjon, mer eller mindre…….det er jo lov og høre om det passer og komme innom, så slipper jeg og bruke hele oppholdet på og bare dra på besøk. Jeg vil jo være på hytten og nyte alt!

Det er ei dame jeg har dårlig samvittighet for jeg ikke oppsøkte.

Hun tapte kampen mot kreft for ca en uke siden. Bare 48 år gammel. Hun rakk heldigvis og bli bestemor, men hun har en datter på 4 år igjen.

Det er en frustrerende tanke. Hun kjempet med nebb og klør, var i Tyskland og fikk behandling der da de norske legene hadde gitt henne opp!

Hvorfor setter det norske systemet pris på et menneske?

Hvem er det som egentlig bestemmer det??? Hvem sin legg kan jeg bite på??

Et annet flott dame gikk bort tidligere i år, ung dement, som er like urettferdig da hun og kunne/ burde ha fått flere år på rette siden av jorden! Passert 50-tallet ja. Ingen av de rakk og bli pensjonist, rekke og gjøre pensjonistting……

De to damene ble jeg kjent med hestene. Hun yngste i nord, hun eldste her i sør. To helt forskjellige typer damer, men begge gode.

Ja, burde ha hatt et stopp i Trondheim i fjor på vei nordover.

For vi mistet ei i fjor i slekten. Men er lett og være etterpåklok.

Men til neste år skal jeg ha et stopp i Trondheim!

For jeg har en superkjekk nevø som studerer der 😀

Hvis jeg ikke gjør det, så må jeg bite i en legg. Mye mulig min egen……

Nyt livet mens du ennå kan!