Autisten jeg og tiden nå og framover.

Hvorfor er folk så onde mot hverandre?? Er det kun for og få seg selv til og bli bedre??

Egen mestringsfølelse for og trykke andre ned??

Det kan jo, i verste fall føre til misbruk av noe slag.

Ja, jeg ble mobbet som ung. Ikke av den verste sorten, men kommentarer, og blikk.

Selv om en ikke tror at en får ting med seg, men en gjør faktisk det. Jeg har og sagt og gjort ting som jeg aldri burde ha gjort, for all del! Kan ikke skylde på autismen der heller.

Det er mye der jeg har fortrengt, på godt og ondt. For enkelte kommentarer kommer når en er alene. Eller så er det en eller annen som skal tøffe seg, og drar med seg gjengen. Hørte nå i ettertid at jeg var klassens raring…….

Jeg har trivdes alene og, kombinert med at jeg har slitt litt med og få venner i rundt min alder. Jeg har trukket meg litt unna andre folk.

Men det gjenspeiler seg i vekten hos meg.

Trøstespising.

Det er lagt på hyllen nå, har flyttet og gått videre. For nå er det helt andre ting som tar plass!

Og den er det vanskelig og komme seg ut av når en først sloss mot overvekt!! Det får jeg hjelp til og komme videre nå. For mye er gjort der allerede, som ikke vises så godt blant andre folk.

De sosiale kodene er noe herk!

For meg er det lettere og ikke forholde meg til så mye folk, for da skjer det ikke så mange misforståelser akkurat der.

For det verste jeg vet, er når noen sier en ting, skikkelig bedritent, eller noe de ikke klarer og stå for, og da si at enten de aldri har sagt det, eller at det er en fleip. Har vært borti de verste der ja!

Jeg skal ikke skylde på alle andre at jeg er feit, for det er ingen som har tvunget meg til og spise feil!

Mener ikke at en ikke skal si hva en mener, men stå for det du sier, og tenk på eventuelle konsekvenser for vedkommende!

Jeg var hos legen tidligere i uken.

På grunn av vekten. For jeg får den ikke under kontroll. Ja, er bedre enn den var på det verste. Jeg er med på treninger, jeg som ikke likte gym, kosten er bedre….

Ja, ble tatt blodprøver. Ny time igjen i uken som kommer. Men har tatt avgjørelsen om veien videre.

Nei, ingen operasjon!!

Fortsettelse kommer.

 

Nyt dagene før det er for sent.

 

 

Autisten jeg og masse spørsmål!!

Det er en del ting jeg lurer på!!

Hvem er det som bestemmer om en har råd til og gjøre noe?

Hvem er det som bestemmer hva du skal gjøre for noe?

Hvem bestemmer om hvem du er?

Hvem bestemmer hva du skal like eller ikke?

Hvem bestemmer hva du skal trives i, da av både jobb, hobby, venner, hvor du bor……?

Hvem er det som bestemmer hvordan du skal leve livet ditt?

Hvorfor skal DU dra MEG ned i dine problem?

Hvorfor skal DU dra MEG ned i din depresjon?

 

For det verste jeg vet er at andre skal bestemme over meg og mitt liv!

En ting er når det blir sagt i beste mening, at en ser en person ødelegge livet sitt.

Jeg bor alene, har kontroll over egen økonomi og leilighet.

Ja, har fått hjelp til prosessen i kjøp av leiligheten, da både visning, høre med banken og papirer som hører til.

Men overkjøring er ikke greit uansett hvem det er!

En har et valg. Enten gjøre noe med det, eller la være!

Gjør en noe med det, supert! Men det skal gå til fordel for en selv, og gode råd taes med takk.

Lar en være, så slutt og klag!! Eller vær fornøyd med det du har.

Men ikke bestem over andre hvordan de skal leve livet sitt, uansett hvor du selv er i livet!!

Mye mulig jeg skal begynne og be folk om og dra en viss plass??

For det er ikke ofte jeg sier i fra! Heller tvert i mot! Og ja, jeg har gjort det…..

Håper sirupen gir seg snart, for det er ikke noe gøy og være nede i kjelleren så lenge!

Mørkt er det……og når andre igjen drar meg ned igjen så fort jeg får hodet mitt litt opp……

 

Takk for i dag!!

 

Autisten jeg og når det krøller seg……

Det hender noen ganger at dagene, og perioder, blir helt bedritne!!

Det her er en slik dag! Og det går ut over de jeg er mest glad i. Mamma hovedsakelig. Og det er noe dritt!!

Og når en prøver og hjelpe noen, og det ikke går helt etter planen, og takka er kjeft…….Det frister jo ikke til og hjelpe til videre. (Ikke mamma i det her tilfelle, langt der i fra!)

I tillegg så fikk jeg parkeringsbot!!

Da er det greit og kunne låne Liba, lykkepilla på 4 bein, og gå tur med henne i skog og mark.

Også det og kunne prate ut, si unnskyld for at det slik det er slik.

Trodde det gikk litt lettere for tiden.

Men etter det som har skjedd i dag, så kan jeg bare konstantere at det er ennå et godt stykke igjen!! Bedre er det, men langt fra bra!

Burde jo ha tatt en tur på hytta, få koble helt ut, og bare være for meg selv!

Men fly og leiebil koster litt, og å kjøre oppover nå over fjellene, vinter der oppe nå……må nok vente litt.

Men det hadde vært fristende 😀

Så misunner de som har kort kjørevei til hytta, slik at en kan ta en dagstur, eller helgetur!!

Men hva som har skjedd i dag?

Jeg hadde en liten utblåsing mot mamma. Hun som stille opp for oss. Og har sitt og tenke på.

Det er slike kommentarer som:

Må du gjøre det?

Du har jo ikke råd……

Det er jo ikke vits i at du prøver, du får det jo ikke til…..

Kan vi prøve at andre spiller det isteden for….

Så har du handlingene:

Bli utelukket.

Det blir byttet om på rollene. (Ja, vet det kan bli bedre, men når jeg føler selv at jeg kan beherske i en ting……)

Hodet mitt og:

Hva, hvorfor og hvordan opp i mente.

Ta sorgene på forskudd.

Ser for meg episoder som aldri kommer til og skje.

Personer som ikke vil meg godt, det fungerer rett og slett ikke da de tar energien fra meg, tar plass.

Det er litt av det tankekjøret som jeg har i perioder som får ta litt for mye plass.

Jeg var på vekten i dag og. Her hjemme.

Den går helt feil vei, så den står ikke på verken vennelista mi, eller invitasjon til bryllupet!

Om den går under bekjent eller uvenn, det er jeg jækla usikker på akkurat nå!!

Nei da, jeg skal ikke gifte meg. Har ikke fått drømmeprinsen min. Ennå.

Det har jeg og et stykke og gå. Det og finne han.

Som du skjønner, så det er mye og jobbe med her for tiden. 

Må ennå få meg mer opp på beina. Det blir fokus kun på meg selv, og familien min.

Ja, blir og fortsette og spille i korpset, for jeg må få meg ut av døren, se folk, og prate med folk. Men når en føler at en knapt nok kan spille, så må jeg enten gjøre noe med det, eller slutte! Enkelt og greit!!

Treningene har jeg ikke råd til og slutte med, for da blir helsen verre enn det den er allerede…….

 

1 positiv ting?

Det er sommerstemning med temperatur og minimalt med snø!

brombrom……

Ønsker deg en fantastisk aften der ute.