Jeg gleder meg jeg!
Vet bare at det blir litt mye på meg og gjøre til middagen, da jeg må gjøre mye av forberedelsene.
Mye mulig hele middagen…..ennå så er det ikke hos meg det skal være!!
Vi skal til mamma.
Å ja, jeg har da gaveønsker jeg og!
De koster ikke, for meg nå er egentlig bare og få samlet familien. Er redd for at vi ikke blir helt hundre prosent igjen, da vi sliter med vårt uten og gå nærmere inn på det. Og all den gode maten da! Pinnekjøtt med tilbehør på julaften, ribbe med alt 1 juledag, rester, julesmåkaker….
Men jeg er sliten, rett gjennom!!
Både mentalt og kroppen. Når en må hjelpe et, ei……som heller vil basere seg på og få hjelp fra meg enn de som jobber med og hjelpe andre hjemme…det blir litt mye til tider i perioder….Og nå står vi i en slik periode…..Men det er heldigvis på gli!!
(Det er mye mulig litt andre ting også som gjør at jeg er sliten. Jeg holder på og jobbe med vekten, og går på en av de her sprøytene. Men det har toppet seg nå bare. Ja, jeg spiser nok, får i meg næring.)
Håper jeg!!
Ellers så stikker jeg bort fra byen en periode :/
Ja, jeg har tatt det opp, men vedkommende er sliten også. Handling har jeg ingen problem og hjelpe til med, og litt inne, men når det går over til stell, bytte klær, så går det langt over mine evner, linjer, streker, kall det hva du vil, passer deg.
Det er en av grunnene til at jeg trener to ganger i uken og går turer nesten hver dag.
For jeg er redd for kollapsen! Og det er undervurdert. Det er ikke snakk om trening med vekter, men øvelser for og holde kroppen i gang, som knebøy, armhevinger, intervalltrening i bakker, noe strikk, balanseøvelser. Fin miks altså.
Og jeg merker faktisk hvis det går uker mellom hver trening hvor utakknemlig kroppen blir.
Men det er og forskjell på turene nordpå kontra her hjemme i sør. I nord så går jeg mer toppturer som er over 300 meter høye, som er innenfor 20 minutt kjøretur. Her sørpå, den høyeste her i byen er på 150 meter høy, og du kan begynne midt i bakken….knausen…..toppen…..Og jeg vet faktisk ikke helt hvor jeg finner fjell her sørpå innenfor rekkevidde uten overnatting og noen timer kjøring, som har utsikt!
Jeg har ett gaveønske til.
Eller ti. Den ene er at familien min blir frisk! Men det vet jeg kommer aldri til og skje, da det er snakk om skader og sykdom som en ikke blir kvitt. Men det er lov og håpe, og ønske, at vi får det bedre 🙂 At vi kan fortsette, eller få, et verdig liv.
Det ble litt mye negativt her nå, men slik er hverdagen akkurat nå, til tross for at det går noe bedre. Ikke helt bra, men bedre.
Sett pris på hverandre, og svær opp før det er for sent! 🙂
Ønsker deg en fantastisk førjultid.


















