Om 12 timer så er det et nytt år!

Det er flere år siden hvor jeg har vært på fest på nyttårsaften. Jeg har vært hjemme hos mamma, spist god mat, sett på tv, og på rakettene.

Ja, jeg syntes raketter er fint og se på.

Men etter at jeg så en veldig sliten og redd kråke i et tre når rakettene ble skutt opp, og hvor redde dyr blir, så har jeg fått rakettene litt opp i halsen!

For det er ikke alle som er like flinke til og respektere at andre blir redde, både av de på to og fire ben.

Ja, det er faktisk folk som blir redde! De som har vært i krig, terror, blitt skudd på……og helt sikkert flere grunner!! Høres vel ut som om at jeg er imot både alkohol, fest og raketter, men det er jeg ikke. Syntes bare det ikke er stas med overfulle folk…..Alt med måte!!

Men en skal kunne markere overgangen til et nytt år med en rakett og god middag, og drikke!!  😀

I år så syntes jeg folk har vært flinke akkurat der. Mye mulig det har med hørselen min, og at jeg ikke får med meg alt når jeg sitter inne. Det kan og ha med at alt er blitt mye dyrere det siste året, at en prioriterer litt annerledes.

Om jeg har nyttårsforsett??

Må vel være at jeg skal bli en bedre utgave av meg selv. Ellers så er det ingen forsett, for jeg må jobbe uansett med enkelte ting 😀

Ønsker deg en fantastisk dag og feiring hvor enn du måtte være.

God vakt til dere som skal jobbe.

“Tidlige tegn på autisme

De fleste barn med autisme viser tydelige tegn på diagnosen innen de fyller tre år. De tidlige tegnene er knyttet til utvikling av sosiale ferdigheter, språk og adferd.

Det kan være grunn til bekymring dersom barnet ditt

• ikke reagerer når du snakker til det eller sier navnet deres
• ikke møter blikket ditt eller gjengjelder smil
• ikke tar initiativ til kontakt med andre og ser ut til å leve i sin egen verden
• ikke viser hengivenhet og ikke liker fysisk nærhet
• ikke utvikler språk, har forsinket språkutvikling eller ikke bruker språket sosialt
• ikke liker å leke med andre barn
• ikke leker variert, men konstant repeterer enkelte aktiviteter eller kun viser interesse for enkelte ting
• ikke liker endringer i rutiner og vaner
• ikke peker på ting de vil ha eller tilkaller din oppmerksomhet ved å peke og lage lyder

Andre tegn på autisme er læringsvansker, lydsensitivitet, hyperaktivitet og hyppige raserianfall.

Hvis du er bekymret for at barnet ditt kan ha autisme, bør du ta kontakt med fastlegen eller helsestasjonen. De kan ikke stille diagnosen, men vil henvise videre til riktig spesialist.”

Helse Norge har en fin beskrivelse som er lett og skjønne. Tar et utgangspunkt i denne i dag.

Noe har jeg skrivet litt om allerede, det med språk, rutiner og redd for det nye, og det og få satt diagnosen.

Dette er jo trekkene kort, og godt, fortalt.

Vi henger litt etter i utviklingen, da både i språk og det motoriske. Kan og virke fullstendig overlegen når vi ikke reagerer når vi blir pratet til.

Husker jeg var stadig i den boblen, hvor jeg lekte med dukker. Jo, folk ville jo være venner med meg, men husker jeg var litt vel avvisende enkelte ganger, den usosiale ungen. Jeg lekte og ofte med folk som var yngre enn meg, klarte ikke helt og knekke den sosiale koden, henge med på hvordan jeg skulle være. Det endte jo selfølgelig at fester hørte jeg aldri noe om, ble aldri invitert på de…..jeg var for rar…..tror jeg….

Det henger litt i ennå, da hvis det blir for mye folk over lengre tid, så tapper det meg for energi, og må trekke meg litt tilbake og få samlet meg litt. Det er som om at kroppen blir slått ned på det verste, lunta og tålmodigheten blir veldig kort, en blir skikkelig sliten! Selfølgelig når en er på jobb, eller tilbringer en dag eller en helg på venninnetur, og det som er positivt innhold, og det blir lagt til rette med pauser, så fungerer det jo. Har vært på turer hvor jeg bare har gått litt fra folk, for og få et lite pusterom, og da bare observere at andre folk er tilstede. Det skjer automatisk, og noe bevisst.

Ja, har dårlig hørsel, men det er fordi jeg har hørt på veldig høy musikk rett på ørene! Og får jeg ikke med meg at folk prater til meg, eller er i den boblen ennå, så skjønner jeg ikke helt hva folk sier, klarer ikke ta tak i det…..

Overlegen? Tja…..kan vel diskuteres?

Er vi på tur, eller annen tilstelning sammen, bare vær deg selv! For mas kan og bli slitsomt, jeg vil ha det bra når vi gjør noe 😀

Er jeg borte litt, så har jeg bare en timeout, den legger jeg inn selv ved behov.

Men hvem er det som ikke blir sliten? 😀

Ønsker deg en fantastisk dag der ute 😀

Får jo masse av tid til og blogge. Tid til og tenke, og tid til både familien og jobbe med meg selv.

Eneste som jeg ikke vil sette tid av til, er bitterheten!

Som jeg skrev i den siste bloggen, så er det ikke synd på meg at jeg har diagnosen, for det er det eneste jeg vet om.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Men jeg er bitter for at diagnosen ikke kom tidligere!!

Bitter for at det ble sagt ting som ikke stemte!!

Nei, jeg er ikke bitter på foreldrene mine!! For jeg har hatt en super oppvekst!!

Men som jeg skrev som tips her inne, akkurat det lar jeg få minst mulig plass, jeg lar bare være og flytte tilbake.

Ja, jeg kommer til og flytte nordover igjen, med tiden. Men da blir det Vesterålen eller Lofoten tenker jeg. Der trives jeg.

Trivsel er viktig, uansett om en har diagnose eller ikke. For hvis mistrivselen blir dominerende, så får en ikke den roen en fortjener!

Det får meg til og tenke litt på de her arbeidsplassene jeg har jobbet på.

Da jeg fikk diagnosen så jobbet jeg på ei veikro. Da i full stilling. Pappa sa det noen år etter at jeg sluttet der at jeg var ikke langt unna til og slå til noen for jeg var sliten, det var for mye med full jobb. Men det gikk. Jeg fikk fagbrevet. Og jeg fikk jobberfaring. Og jeg trivdes veldig godt der!

Der jeg jobbet lengst visste ikke om diagnosen. Bare at jeg hadde 50 prosent ufør. Ellers så visste de ingenting. Fortalte det til 1 person som jeg stoler på. Men det fungerte, for jeg var der i 13 år.

Det var 1 plass hvor jeg jobbet en sommer hvor kjøkkensjefen fikk vite det under jobbintervjuet. Han ble litt lang i maska, men jeg fikk jobben! Og jeg fikk kun dagvakter 😀 Det var en super plass og jobbe på, på lik linje som kroa.

Jeg har fått gode tilbakemeldinger på at jeg er nøye og gjør jobben som skal gjøres.

Om det lønner seg og være åpen om diagnosen er jeg faktisk litt usikker på. Var på et intervju hvor jeg sa det, fikk ikke jobben. Det har nok litt med det ukjente, at det er en diagnose de aldri har hørt om tidligere. Men med litt tilrettelegging, og litt forståelse, så går det bra.

Det er det som er litt synd og, at det har skjedd at folk trekker seg unna når jeg sier at jeg er autist, de rekker ikke og bli kjent med meg. Men samtidig så skjønner jeg og at kjemien må være der. Og sleike noen opp gjennom ryggen for og være venner, det orker jeg ikke!

 Jeg vil ikke være noen jeg ikke er, for det er slitsomt det…..!!

Vær deg selv, det er du mest tjent med i lengden!!

Ønsker deg en super dag 😀

Om jeg syntes synd på meg på grunn av diagnosen?

Nei, langt der i fra!! Hvorfor skulle jeg det??

Jeg er jo vant med med og være den litt rare, den som trenger faste rammer og kanskje en forklaring på en litt annen måte når jeg ikke skjønner (vanskelig) ting.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Greit nok at jeg fikk diagnosen først da jeg var 22 år. Men det er fortsatt ikke synd på meg på grunn av den!

Ja, kunne med fordel ha fått den noe tidligere, men gjort er gjort.

Det har gitt noen knagger og henge episoder på, som hvorfor jeg trekker meg litt unna folk, sosiale koder, dårlig balanse og mer.

Full jobb, da har jeg lite liv.

Men det har vært litt av en reise, også for resten av familien som har måtte forholde seg til dette de og.

Bare det og ikke vite hvorfor det kommer raseriutbrudd, hvorfor jeg ikke liker/likte nærkontakt, (jeg har satt med ytterst ved bordet, gjerne nærmest veggen eller døren…..), og det og være mye alene. Jeg var vel klassens stilleste person og……tror jeg…..Skolen var et lite kapittel i seg selv, men det tar jeg ikke her inne. Ja, jeg fikk meg jo gjennom med brukbare karakterer. Og klassen var både tålmodig og snill.

Men jeg har fått tatt utdannelse, som kokk, jeg har konkurrert med hest og spiller i korps. Veien har vært lang, men med det så har jeg måtte forholde meg til andre folk. Og jeg har jo fått venner fra forskjellige plasser i landet.

Det er det som og har berget meg litt da jeg flyttet sørover, at jeg hadde en hobby. For da må en bli kjent med andre. Da hvis en ikke har en hobby som ikke krever at en forholder seg til andre.

Avslutter her med denne før den går over til noe kjedelige greier…….

Det er lov og komme med et ønske om hva jeg skal/kan skrive om.

Ønsker deg en fantastisk dag!!

Jeg gleder meg til jul jeg.

For meg er julen det og samle familien og kose oss med god mat og drikke, prate sammens og ha det hyggelig.

Selv om julen er bare en gang i året, så er det ikke noe jeg trenger og forberede meg psykisk til, siden jeg ser fram til det, og vet at den kommer. Også det og kjøpe gaver til familien, og noen venner, det gjør jeg gjennom hele året. For det kommer stadig tilbud, og jeg finner ett eller annet på vei mellom hjemmet og hytta som en ikke finner i butikkene her sørpå. Som vin fra Lofoten, Vesterålen eller Narvik. Ja, det kan bestilles, men er noe annet og ta det med selv fra nord.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det er en ting som jeg jobber med meg selv nå for tiden.

Jeg har fått innvilget 100 prosent ufør fra 01.01.23!

Det er gaven fra staten. Gjett om jeg er glad!! Endelig har jeg fått hengt den bekymringen på en knagg, få lov til og ta hensyn til meg selv når jeg trenger det. Slippe og ha det over meg de dagene som er skikkelig dritt, og under pollensesongen hvor kroppen er i krig!

Ja, det skal feires på nyttårsaften det og 😀 Og mulig en liten feiring for meg selv på julaften. For på bursdagen feiret jeg litt for meg selv, da jeg fikk vedtaket dagen før.

Tenk og få det innvilget dagen før jeg har rund dag!

Siden jeg har sluttet og ta ting som en selfølge, så var det heller ingen selfølge at det at det her skulle gå min vei. Men autismediagnosen i seg selv er vist nok full ufør automatisk. Men det har jeg skrivet litt om allerede.

Men julen blir bra. Julaften, 1. og 2. juledag er lov til og skeie skikkelig ut med maten syntes jeg! Jeg spiser i allefall ikke julemat resten av året.

Det blir den første jula på noen år at jeg ikke har hatt hest. Begynte og ri da jeg var 14 år. Siden har det gått  i ett. Ja, har vært i syden på julaften og, men helt uten hest……..blir rart. Har hatt noen foringer også 1. og 2. juledag, men det har vært litt kos.

Om jeg har bakt småkaker i år?

Nei. Men en sjokoladekake blir det! Karamellpuddingen lager mamma 😀

Ønsker deg en riktig god jul!