1 fersk chilipepper
1-2 hvitløkfedd
1 løk
1 bit ingefær
1 søtpotet
1 gresskar, jeg har brukt den flaskegresskaren.
7-8 dl vann
1 pk kokosmelk, jeg har brukt light.
Salt og pepper.
Alt kuttes opp. Det små tar du alt etter hvor sterk du vil ha den. Stekes litt i kaserollen før vannet haes oppi. Kan godt få bittelitt farge, men litt mykt. Vann haes oppi, kok til alt blit mørt, min 30 minutt. Blend alt sammens og settes på kok igjen. Men ha da oppi kokosmelken og smak til med salt og pepper.
Autister kopierer gjerne både bevegelser, ord og uttrykk.
Vi har gjerne et enkelt språk, alt etter hvor mye autist en er. Vi kopierer da språk og utrykk, og kopierer gjerne bevegelser også. Apekatt som søsteren min sier. Blir litt som og se seg selv i speilet. Det har jeg og gjort, til en viss grad. Og ja, det er lettere og fortelle det andre har fortalt eller gjort enn det en selv gjør.
Jeg ser jo ennå etter jobb. Det som jeg har slitt litt med er og må forklare utfordringene mine, gang på gang, og at jeg ikke har kontroll på når tid angsten for folk kommer. Og nå astmaen og allergien. Må fortsatt forsvare at jeg holder på med hest, at det er en utgift som jeg kan/bør legge på hyllen mot en inntekt som jeg er avhengig av for og kunne leve, og da helst uten hjelp med det økonomiske.
Det som skremmer meg litt nå, er at jeg endelig blir forstått av en veileder!! De har et eget tiltak her i byen som jobber kun med asperger og autister. Veldig godt og vite at vi blir tatt på alvor når det gjelder den diagnosen! For den innbefatter så mye……
Vi sees!
Ja, det skjer hos oss og, så til de grader!!
Du har vel hørt om hva om det og det skjer? Hvorfor skjer det og det? Men hva hvis det skjer? Men hvorfor?
Vi får gjerne dobbelt opp!! Veien blir dermed kort både opp, og ned i kjelleren……
Den siste tankekjøret har vart siden slutten av oktober. Det er akkurat som om at det er blitt sendt ut masse tennisballer, og pingpongballer i hodet. Noen med tanker, men de fleste er uten tanker. De er de verste, for de kan jeg ikke sette ord på hva som skjer?
Trist? nja.
Deprimert? Litt innimellom……
Sliten? JA!!
Urolig? Ja, innimellom.
Rolig? Ja, det går for det meste, rolig, men endene plasker der i varierende grad.
Men for all del, det er litt glede innimellom og, så alt er ikke svart her for tiden 😀
Alt det som har skjedd i de siste månedene vises på vekten hos meg, den går oppover. Vi er ikke skjermet for at vekten går opp eller ned med en diagnose, det må jobbes med og få den opp, ned eller stabil, som alle andre.
Vi tastes både med og uten tankekjør!
