Det er noen dager siden sist jeg blogget, selv om jeg hev ut her nå nettopp. Av en eller annen grunn så var den ikke aktiv!
Jeg var jo på hospitering i en butikk. Men jeg hadde en operasjon på torsdagen som måtte prioriteres! Hadde ventet på den i bare 2 år. Ja. 2 ÅR!! Coronaen og kreftpasienter har vært prioritert først, og det skjønner til og med jeg at de er viktige.
Uansett, den siste dagen jeg var på hospiteringen før operasjon, så kom angsten snikende fram igjen. Angst for folk. Hyllene er en fin plass og gjømme seg bak.
Men det er ikke noe særlig lønnsomt for en bedrift som har ansatte som gjømmer seg bak hyllene, og på lageret, heller tvert i mot! (Ja, jeg har informert veilederen min om det.)
En ting er og sitte på sidelinjen og bare observere, en annen ting er og må forholde seg til andre når en har de periodene. Da kan en ikke bare stikke av…..
Så unngår jeg kjente, så er det ikke fordi jeg ikke vil prate med de, men rett og slett for at jeg har tapt litt. Mot angsten.
Jeg har ingen taktikk for og få kontroll over de periodene, jeg har aldri fått noen form for behandling for det, bare stått i det.
MEN all honnør til søsteren min og mamma, spesielt. Men også broren min, og pappa.
Det er det med støtte fra familien, som kan hjelpe en gjennom dårlige perioder, få utløp for frustrasjon, Også hjelp til praktiske ting, kan være alt fra økonomi, dusjing, vask…..
Ønsker deg en fantastisk dag der ute 😀