Autisten jeg og harrytur.

Det er ikke så langt til Sverige fra Sandefjord.

Bare en liten svipptur. Color Line har en båt som går Sandefjord- Strømstad hver dag, som tar 2.5 timer.

Mamma og jeg var en tur over på torsdagen. Det går fort en hel dag med kjøring, handling og spising når vi er på de turene.

Jeg tenkte på det da vi var i matbutikken. Mamma har en skade som gjør at hun er avhengig av hjelpemidler og hjelp, spesielt på de turene.

Selv om det er kun vi to som drar på de turene sammen, og mamma som kjører, så går det en del energi fra meg.

Jeg blir rett og slett sint!

Jo lengre ut på dagen, jo mer krigete blir kroppen og hodet. Det er som om at det er en propp som er løs, som har forsvunnet, eller ligger ved siden av. Akkurat som i en vask, vannet bare renner ned i sluken. Ligger ikke proppen rett, eller ikke er helt tett, så lekker jo vannet ut da og. Slik føles det ut når det blir for mye. Men og få tettet den lekkasjen hos meg, så trenger jeg ofte litt tid for meg selv, Og ofte så hjelper det med en liten matbit og drikke for og få påfyll, slik at blodsukkeret kan komme seg litt opp og.

Jeg jobber konstant for og ikke få utbrudd. For mamma har fått en god dose……Og selfølgelig har jeg dårlig samvittighet for det!

Utrolig at jeg har klart meg ute i jobb når jeg tenker over det.

Men det har og vært for at jeg ikke har stått i skuddlinjen i forhold til mengden folk. Og på lagrer så har jeg jo kun forholdt meg til de jeg jobber med, faste folk, samme sjef. Hvor det ikke har vært energityver. Det har jo og kanskje vært en av grunnene til at det har fungert. For jeg har og sluppet telefonen.

Jeg har jo og startet med hest, og ridd på treninger.

Men det har vært mye kos der og, og det har vart bare noen få timer rundt den timen eller stevnet.

Men for all del, det er glede med og dra på tur og!

Og nå som jeg har knekt koden med mat, etter 50 år!, på de turene, så er mye gjort.

Men ikke vær redd for og bli med på tur, eller prat med meg når jeg er ute på farta, for jeg klarer og kontrollere meg!

Stort sett så går det bra, er bare når jeg er sliten og lei at jeg blir irritert, og litt lett og antenne.

Ønsker deg en fantastisk helg der ute.

Autisten jeg og en bedre dag.

Jo takk, det går bedre i dag.

Har nemlig besøk av bestevenninna mi på 4 bein, Liba.

Hun bruker og ligge i sengen med meg på natten, så jeg gleder meg til kvelden allerede.

Hun venter på meg hver dag.

For vi bruker og gå en tur hver dag, hun og jeg. Da vet jeg at jeg må ut!

Men i dag vil hun ikke gå på tur, er vær i dag. Vi fikk oss en fin kjøretur da. Ned til Yxney. Det været som har vært i dag, med god vind og noe regn, så skulle jeg helst ha gått en tur ned mot Tønsberg Tønne, bare kjent på vinden, få bevegd seg i ruskvær! Men den turen må bli neste gang, en gang når jeg går alene.

Det forsvant ei dame for ca 10 år siden i det området en plass.

Hun er ennå ikke funnet, så vidt jeg vet om. Det gikk en god stund før jeg klarte og gå den turen igjen, for det er ekkelt når noen forsvinner. Det har vært søk etter damen, i allefall privat. Ja, politiet har vært involvert, men det blir jo ikke gjort noe nytt før det kommer inn noen nye tips.

Men jeg har da vært på tur der, også teltet en natt.

Det er en av de plassene som er populært og telte på. Spesielt Nordre Truber-stranden. Da er det telt, lavvoer og hengekøyer fra ende til annen. Folk koser seg!

Jeg kjøpte et telt, med sovepose inni, på XXL for 400.- et år. Funke helt ypperlig for mitt bruk. Det har og betalt seg inn. Tror jeg.

For det er med meg på turen nordover, og hjem igjen. ;Mest brukt på vei opp faktisk. Har så mange drømmer akkurat der!

Ufør og telte? Med astma og allergi? Ufør og gjøre noe som helst i utgangspunktet?

Selfølgelig kan jeg leve så normalt som det går an med den helsen jeg har. Å være ufør betyr ikke det samme som at en skal sitte konstant inne og se på TV. Helsen og kroppen styrer dagene ganske mye. Selv om du ser en person går på tur, på kafe, trening eller butikk, så vet du ikke hvordan personen har det innenfor husets fire vegger, alene. For det du så, kan være de siste kreftene for den dagen, eller den uken.

For enkelte så er trening og for og holde kroppen i gang, holde hodet i andre aktiviteter enn akkurat det og være syk. Og en trenger frisk luft!

Er du fortsatt i tvil, ring NAV da vel. Telefonnummeret dit er 5555 5555.

Derfor er det og gå tur en av mine aktiviteter. 

Ja, trener og 3 dager i uken. For og ikke bli verre enn det jeg er. Men styrer og de verste periodene, hvor jeg sliter med soving blant annet.

Har prosjekt vekt ennå, som varer i flere år! Ennå en unnskyldning for bevegelse 🙂 Og selfølgelig innputt i munnen……

Planene er klare!

I hodet mitt i allefall! Så er det bare og få det ut i praksis.

For en kan ha glede selv om dagene blir lange, kroppen ikke spiller helt med. Men da legger en opp til det kroppen vil der og da 🙂

 

Ønsker deg en fantastisk helg der ute 🙂

Autisten jeg og mobbing.

Ja, alle opplever det en eller annen gang i løpet av livet og bli ertet litt med, uskyldige spøker.

Men når det går over, og blir ren mobbing, det sier seg selv at det ikke er bra!!

En vet aldri hvordan vei livet går når en blir mobbet, eller etterpå.

Det er ikke alle som kommer like godt ut av det.

Noen blir alkoholikere, narkoman, overvektig, og noen så langt at en velger og avslutte sitt eget liv.

Blir en avhengig, så ødelegger det, kan, og stor sjangs, for at det ødelegger familien, støter bort venner og havner på gaten. I veldig korte trekk.

Konsekvensene kan bli store!

Kan bli, hvis en ikke tar tak i det selv også. Være voksen nok, også i barnesko, til og be om hjelp.

Selfølgelig så er det ikke alle som blir mobbet som havner på skråplanet. Jeg er en av de. Nei, aldri blitt sparket eller slått, men det har vært blikk, kommentarer……

Men det gjør noe med en, mentalt!

Som om en ikke er godt nok. Aldri kommer til og bli god nok i noe som helst. For det henger i en ganske god tid, også som voksen.

Men en blir ofte flinkere til og finne andre muligheter, holde seg litt unna de som mobber.

Ja, jeg har da slengt litt med leppa jeg også, men aldri av den alvorlige slaget!

Til de som blir mobbet, så vil jeg bare si til de at de må be om hjelp!

Gjør tiltak slik at det blir bedre!

Til de som er avhengig, be om hjelp!!

Det er kun du selv som må gjøre jobben, få hjelp til og få satt ting i perspektiv. Og se at en faktisk har hjelp og verktøy til og komme videre slik at en ikke går og kverulere om ting en ikke har kontroll over!

Det som har skjedd, har skjedd! En kan ikke styre idiotene, men en kan styre seg selv slik at en kan få et bedre liv!

Første steg er fastlegen.

Fastlegen kan søke deg inn hos Blå Kors, overvektklinikk, der det enn måtte være for og få hjelpen.

Og ser du en i nærmeste krets som sliter, be de om og få hjelp.

Jeg har bedt legen min om hjelp til vekten.

For noen år siden. Ettervirkning og ikke vite diagnose, hvorfor jeg skjøv folk fra meg, mobbing…..Og jeg har gått på kurs og fått de rette redskapene, og rette hjelpen!

Tar du utfordringen og be om hjelp før det er for sent?

Autisten jeg og aksept.

Ting Tar Tid!

Omsider så har jeg slått meg til ro med at jeg ikke kommer ut i jobb igjen. Vemodig ja, for hadde helsen holdt, så har jeg kunne jobbet LITT til. Men det er det og kunne innse at nok er nok, nå må Hege ta vare på seg selv og.

Astmaen høres, allergien kan vises innimellom når det står på som verst. Autismen, vel…..en kan se det hvis en vet hva en skal se etter. Det er en del ting som må jobbes med hele tiden, som det og være bevisst på og møte folk, det og kunne trekke seg litt tilbake igjen for og lade opp batteriene igjen.

Mye av det har jeg gjort ubevisst.

Det og sette meg ytterst på et bord når det er middag eller fest, eller ved en vegg når jeg er alene ute på reiser. Da har jeg den ene siden fri, hvor det ikke kommer noen folk, hvor det ikke skjer noe spennende.

Men kan fint gå og prate med andre folk, være sosial, ha det morsomt Men det tærer på, spesielt når jeg er sliten i utgangspunktet og kanskje ikke burde ha vært der akkurat den dagen.

Merket det i fjor da jeg var på hytten hvor deilig det var. Uten strøm, kun radio. Ingen ansvar der og da andre enn meg selv.

Det og kunne dra på besøk til slekten og venner. Gå på turer etter formen, som er viktig for meg.

For tempo og tur blir etter dagsformen.

Pollen, vær og vind er noe en ikke kan styre. Og da er det veldig vanskelig og styre hvor dårlig en blir. Det er noe jeg bare må leve med. Ja, medisinene er der, som blir tatt hver dag.

Autismen er det ingen medisiner mot, men er de som sliter mye med angst, søvn, rastløshet som det finnes hjelp til, men diagnosen direkte er det ingen medisin.

Skal ærlig innrømme at enkelte dager er det vanskeligere og akseptere at ståa er som den er.

Apekatt er et ord som går igjen.

For min del er det enkelte ganger lettere og si hva en tror de andre vil høre, eller gjøre det andre har gjort. Kan være litt ubehagelig enkelte ganger og må forsvare seg selv. Stå for det en tror på. Redd for konsekvensene.

Jeg har blitt oppfattet som vanskelig, ja. Da jeg var i tiltak, overbeskyttet jeg meg selv. For jeg vet hvordan jeg fungerer i lengden. Eller ikke fungerer…..

Men det er en helt annen sak.

Jeg sliter og innimellom med og lese folk.

På hvor og når tid jeg skal være dønn ærlig!

Joda, du får det du får, i et usminket form!

Er ikke det fint! For jeg tror og mener at jeg er blitt noe bedre……

En ting jeg syntes er litt vanskelig og se på, akseptere, og det er og se andre ødelegge seg selv!

Og for andre på en eller annen måte som får store, negative konsekvenser for den det gjelder.

For det og nå inn til den det gjelder, og du får tilbake er unnskyldninger og bortforklaringer opp i mente! At det er alle andre sine feil enn hos seg selv. At en er, eller kan virke som, fornøyd med og ende opp med noe fullstendig ødelagt, som kanskje ikke lar seg reparere.

Det hjelper og se på seg selv også før en deler ut skyld!

Ønsker deg en fantastisk uke der ute 🙂

 

Autisten jeg, avhengighet og fornektelse.

Og se sitt eget avhengighet er vanskelig! 

Og se hva det gjør med de rundt en, er kanskje like vanskelig! Det tærer på resten av familien, de nærmeste vennene som ikke er i det miljøet, jobben, hobbyene……..

Jeg er langt fra feilfri, jeg har brukt mat i flere år!!

Trøstespist, overspist, kjedespist……som har jo resultert i overvekt. Skyvd folk bort fra meg har jeg og gjort. Det her er noe jeg både har tatt tak i, og tar tak i, og jobber med både mat og bevegelse.

Ja, jeg er feit, og jeg vet om det!

Mat må en ha, uansett hvordan en ser det på.

Men hvordan når en inn til en person som ikke vil se sine egen avhengighet når vedkommende ikke vil se hva som skjer?

Blir bare så helvettes matt!! Det triste er jo og se hvordan de ødelegger seg selv.

Ja, en dag smeller det herfra og!

En annen ting jeg er avhengig av, hvis en kan kalle det for det, og det er og gå tur i frisk luft 😀

Uansett avhengighet, så er det hjelp og få!!

Bildene er fra nordpå, men pyttpytt.

Jeg gleder meg bare til hyttetur, få en pause fra pollen. Ja, det er pollen nordpå og, men ikke i de samme mengdene som i sør.

Det og kunne koble helt ut, pauser fra treningene, gå på noen helt andre turer enn det en gjør hjemme….