Jeg er rutinemenneske.
Ja, det er en del av diagnosen, rutiner, faste rammer, noe som ofte kan virke negativt for andre som prøver og dra oss med på ett eller annet.
Men det går an og gjøre noe med det!
Ja, som jeg har skrivet tidligere, trene på det. Men ikke ta for mye på en gang.
Nei da, helt fastlåst er jeg ikke. For når en velger og ha en hobby med levende dyr, så er en nødt til og snu litt i planene i forhold til trening. Kan være en skade som har dukket opp, en annen ting som må gjøres eller rett og slett vi begge trenger en dag fri, at hesten rett og slett ikke vil trene. Eller at det blir en ekstra tur en dag hesten egentlig skulle ha fri. Jeg sier vi ennå……har jo ikke hest nå….. 🙁
Slik er det jo med jobb også. Det kan være at en må bytte dager for og få kabalen til og gå opp på jobben, eller det blir overtid, eller tidligere hjem.
Akkurat nå, så jobber jeg litt med og få nye vaner, da vaner med både jobb og stall ennå jobbes med, at jeg ikke har noe og gå til der. Akkurat stall kan gjøres noe med, med tiden.
Nå jobbes det litt med og fylle dagene med noe annet. Det blir en god del turgåing. Prøver og variere litt på hvor jeg går, så det blir litt kjøring til faste plasser hvor jeg går. Men det blir utforsket litt også, både nå og framover i tid for variasjonen sin del.
Det er en stor vane som jeg jobber med, og som jeg har jobbet med i noen år. Jeg er nemlig veldig svak for sjokolade, potetgull, snop, brus….
Mye er gjort ja, men er det og flytte fokus fra de tingene til noe annet. Nei, jeg bytter det ikke ut med noe annet negativt!!
Nei, er ikke negativt og kose seg med ett eller annet, men å fråtse det i seg, eller bytte det ut med vanlig mat…..
Hva som er en positiv vane, varierer jo veldig fra person til person. En røyk kan være kos for noe, men til irritasjon for andre….
Ting tar tid!