Har skrevet litt om jobb tidligere, om og finne rette stillingsprosenten og mulig tilrettelegging.

Jeg er i ny prosess med og finne jobb, da via et tiltak som heter Fønix. Her i byen har de en egen gruppe som jobber kun med autister og aspergers. Det er likevel første gangen jeg er i det tiltaket da det ikke har vært vektlagt på autismen før, før nå. Endelig så var det ei av veiledere som har tatt den med, lest hele mappen min, tatt meg på alvor og ikke lekt lege!! 

For uansett hvor friske vi ser ut som, så er det veldig få som vet hvordan vår hverdag fungerer, hva som skjer innenfor husets fire vegger, og hvordan vi er skrudd sammen!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det er vanskelig! For det er en balansegang med og prøve, gå på akkord med selg selv, det skal fungere i lengden da gjerne over år, og jeg må lære et nytt yrke. Jeg er utdannet kokk, men er ikke forenlig med den helsen jeg har nå (astma og allergi), så det er mye og ta hensyn til.

(Helt utrolig at en må/ bør bestemme seg allerede som 15-16 åring på hva en skal bli allerede da! Og all honnør til dere som omskolerer dere i voksen alder! Og ja, det er flere alternativer innenfor en utdanning…….)

Det som er så fint med oss, er at vi er forskjellige. Vi har gjerne en ting som vi er gode på, en styrke. Og en svakhet. Finn de, jobb med de, på godt og ondt. For de gode styrkene så kan vi bli litt vel oppslukt i. Akkurat som unger når de får dilla på noe, som fotball, data, ridning, lesing, eller kanskje skriving. Men det og kunne innrømme det, lære noe nytt, eller be om hjelp kan være til tider veldig vanskelig. Men og få jobbe i et lite team hvor andre kan ta de tingene som jeg er usikker på, så fungerer det helt ypperlig igjen.

Norge er jo åpnet opp igjen etter x antall dager som nedstengt. Det har helt sikkert vært helt forferdelig for enkelte og være så usosial som vi har måtte vært. For meg som er autist så har det ikke vært så stort problem, jeg er en av de som er usosial! Det er en del av diagnosen. Men vi kan og være litt vel oversosiale også!

Da går skravla i ett. Noe som kan skremme bort folk igjen…..

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det er sikkert en hel haug med folk ute på byen nå. 

Men stopper en autismediagnose i og gå ut på byen og kose seg? Nyte alkohol? Eller en røyk?

Neiiida 🙂 Heller tvert i mot! Hvorfor skal ikke vi og kunne kose oss? Er byen på kveldstid kun forbeholdt de som er friske?

Nei, du finner meg ikke så mye ute på byen. Ikke fordi jeg ikke vil, men jeg trives ikke så godt ute med alt for fulle folk. (Men kanskje ta seg en tur ut likevel neste gang det passer seg? Det går jo an og dra hjem litt tidligere. Eller?)

Jeg er den typen som godt kan finne på og dra ut alene på tur, enten på langtur til hytta, (det tror jeg jaggu meg skal skrive om en annen dag!!) på kurs eller i skog og mark, hva enn det måtte være. Har ikke så himla mange venner som jeg får med meg på slike ting……..

Vi tastes!!

Tenkte jeg egentlig skulle vente i noen dager med og skrive noe, men når jeg først har fått noe og skrive om, hvorfor ikke bare få det ned?

For tiden så er det forandringer på gang hos meg, da angående jobb. Ja, jeg jobber, og jeg trives for all del. Men med en helse som ikke ligner  noe som helst, pluss autismen som ikke er helt venn med vikarjobb, så blir det en liten kræsj! (Høres ut som en liten hval når jeg går…….) Men er glad for all erfaring jeg kan få.

Enkelte dager blir det litt mye tanker. Da blir hodet litt rotete, litt ukonsentrert da det kan være en episode, en setning eller en ny forandring som tar mye plass akkurat da. Som for eksempel hvis det har skjedd en misforståelse på når tid filmen går på kinoen, eller når tid jeg skulle ha vært hos legen. Det er jo noe som kan ansees som bagateller for noen, kan være ganske stort hos oss med autisme. Det som jeg har skrevet litt om tidligere, klare beskjeder, og klar tale er fint.

Men det går! Det er en vanesak, men akkurat der og da er det veldig frustrerende! Det kan fort ødelegge dagen…..Det som kan være gjort eller sagt i beste mening fra meg, kan bli oppfattet som veldig feil. De som da mottar frustrasjonen, er ofte de som er nærmest tilgjengelig av venner eller nærmeste familie. 

Så ser du meg litt frustrert, ikke vær redd for og spørre! 

Og tro meg, jeg er lett og lese akkurat der!!

Ønsker deg en god natt, en fin morgenen, dag, aften, hva det enn måtte være 🙂

Var på jobb i helgen, kun dagvakter. Tenkte på det i går kveld da jeg var kommet hjem. Da jeg gikk som kokkelærling så hadde jeg ennå ikke fått diagnosen, så jeg jobbet jo full stilling. Skolen er jo og full stilling…..på toppen av det så har det vært korps, med det som hører med, og hest med trening og stevner.

Når jeg da ikke fikk nok hvile, ladet meg opp, så ble lunta kort. Og da er veien kort til og nebbe til folk…….det er litt fustrerende!

Etter det så har det vært 50 prosent jobb som gjelds! 

Ja, jeg har hest og spiller i korps. Men for meg er de to tingene litt viktig da jeg får trent og vedlikeholdt både det sosiale og kroppen på hver sin måte. (Har astma så må trene lungene……). Det er jo noe jeg får koblet litt ut med og, for jeg får frisk luft, klarnet tankene litt.

Og ja, en autist kan være i jobb! Må bare finne den stillingsprosenten som passer, og eventuell tilrettelegging. For vi trenger vår dose med både søvn og hvile for og kunne fungere i hverdagen. 

Det og gjøre nye ting, som lange turer til nytt sted, se et program som går samtidig som favorittprogrammet (jeg så faktisk på barne-tv ganske lenge……), eller flytte inni et annet hus for eksempel, må forberedes i litt god tid. Det kan virke som bagateller for vanlige folk, mens vi autister er koblet litt anderledes der. Vi trenger rutiner som nevnt tidligere, og forberedelser mentalt på at nå skjer det noe nytt. 

Jodda, vi kan da være spontane vi og for all del!!

Å bytte en arbeidsdag eller jobbe overtid, eller gå en tur i nærheten, ingen problem da det er i faste og trygge omgivelser.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Nye ting er litt skremmende. Blir mange tanker som flakser i hodet, kroppen stritter litt i mot. Vi blir nesten litt redde. (Skriver vi selv om vi reagerer forskjellige!) Så virker vi litt trege der, så er det en underliggende grunn til det. 

Da er det greit og ha en person med seg eller i nærheten som kan være den trygge, den som loser gjennom det nye skumle. Personen trenger bare og være i nærheten, for det skaper en trygghet. Så vi kan virke litt klengete når  vi trenger støtte. 

Men det kan og gå såpass langt at vi skal passe på, beskytte den personen. Det kan bli litt vel mye innimellom, men en vil gjerne beskytte det trygge.

“Hege, du er rar! På en god måte!”

Den setningen fikk jeg en dag på jobb for noen år siden. Syntes det er en fin beskrivelse egentlig. Rar, på en god måte. Treffer så godt da vi kanskje blir oppfattet som litt rare, snåle og kanskje litt utenom det vanlige.

Autist varierer alt fra høyt fungerende, til veldig veldig hardt rammet med nesten uten språk. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Hvordan en reagerer overfor andre folk varierer og. Enkelte dager kan jeg unngå folk, ikke lyst til og møte folk, mens andre dager skravler jeg hull i hodet på folk. Begge delene kan være slitsomt både i sosiale settinger, når en er på gata og hvor det måtte være.

Om jeg unngår folk, så er det ett eller annet som skjer bare. Redd for folk skal se hva jeg gjør, beveger meg, eller rett og slett ikke behov for og møte noen der og da. Selfølgelig byr det på problemer. Spesiellt i jobb hvor det er kundekontakt. Der havner jeg lett i 2. rekke. Med vilje. Liker og jobbe i bakgrunnen.

Sikkert skrevet det tidligere, men autister kopierer gjerne både språk, ord og uttrykk og bevegelser. Men vi, iallefall de fleste av oss, har litt, og til tider god fantasi. Men det er og hva om, hvorfor og episoder på forskudd. 

Vi har en litt lei tedens og koble litt ut. Da med et tomt blikk, gjeipen henger litt, koble helt ut. Det er ingen hjemme akkurat der og da.

Hvor lenge det varer, er umulig og si da det varierer veldig! 

Det kan og komme utkoblinger når vi er ute med venner. Gjeipen henger ikke fullt så mye, men det og skjønne hva folk sier……prat til meg om 5 minutt ca sier jeg da. Da er jeg på nett igjen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Vi får med oss hva som skjer, samtalene får vi med oss da overflatisk mer eller mindre.

Det er ikke farlig, bare litt irriterende for de som vil være sosiale når den boblen finner ut når den vil bidra. 

Samtidig så er det godt og være i den bobla, få kobla skikkelig ut. 

Når en har en hobby eller jobb, eller noe annet som en brenner for, så blir en så fokusert at en kobler ut da og. Da kan jeg godt sitte i noen timer med det.

Det blir en annen type boble, litt mere lik ha veldig fokus på en ting hvor alt blir blokket ute, du enser at det skjer noe rundt deg men tar ikke tak i det.

Ønsker deg en fin dag der ute 😀

Og dra til fastlegen og håpe på og få autismediagnosen i løpet av en legetime som varer i 10 minutt, fordi du og en hobbylege blant vennene har Googlet symptomer, er som og tro på Julenissen!

Ja, du må uansett starte med fastlegen om det er noe i det, og da få en henvisning til spesialister på det området. (Er ikke meningen og rakke ned på fastlegene for all del, de gjør en god jobb, og jeg er superfornøyd med min!)

Da jeg fikk diagnosen så bodde jeg nordpå. Pappa og jeg dro til Tromsø, og bodde på hotell. Ble testet i hele 2 dager!

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Dag 1 gikk til og teste muskel-reaksjonen, MR av hjernen blant annet. Lå faktisk i MR i ca 1.4 time. Det er lenge det, når du ikke får røre på deg!! Mye elektriske tester.

Dag 2 gikk til litt mer oppgaver som skulle løses, som litt matte, test av balansen, språk, hukommelse, og en del mer ting til. 

Det tok tid! Det tok litt tid og vente og, da legen som skulle sette diagnosen pratet med en annen lege i Oslo (?). (Betryggende og vite at leger prater sammen når det gjelder slike alvorlige ting!)

Men det og få en forklaring på hva som skjer, hvorfor det skjer, kjenne seg igjen i det som er forklart i papirene fra legen, og det vi sjekket opp med Google, av alle ting……det var godt det!

Det var litt derfor jeg ville blogge litt om egne erfaringer i en autistisk verden, se verden fra en autist.

Glad helg 😀

Sosiale koder er vanskelig og knekke. For en vil jo gjerne være seg selv!

Det er ikke bestandig like kult og si at en er autist eller asperger, da en opplever at folk skygger litt unna deg etter det.

Vi er jo koblet litt annerledes i hodet, så vi oppfatter ting og samme situasjon kanskje litt annerledes enn det som er normalt.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Vi har jo, som folk flest, vår måte og koble av på, være oss selv, som kan bli enten for mye av det gode eller veldig nøytrale, stille, i bakgrunnen. Noen hører på musikk eller radio, andre helt stille, andre er i naturen, trener eller ett eller annet.

Som jeg har skrevet litt tidligere, språket er gjerne litt enkelt, ikke store vanskelige ord som vi ikke enten får til og si eller skjønner innholdet av. Men  vi tar gjerne av både språk, ord og uttrykk og litt oppførsel. Vi ser hva andre gjør, og kopierer! Det er ikke for og være frekk på noen måte, men er noe som skjer der, for og gjøre det andre gjør. Om alt er like sunt, er en helt annen sak.

De fleste autister liker og være alene, drømme seg litt bort, være litt usosial. Det er lettere og forholde til seg selv enn andre. Noen vil kanskje kalle det for sosial angst, med det er en del av diagnosen.

Skal noe nytt gjøres i det sosiale, foreslå det en god tid i forveien. Overraskelser eller noe nytt er ofte skremmende vi trenger litt tid på og forberede oss! Noen av oss igjen takler det helt fint, men er det med rutiner, trene på og takle ting på sparket.

Et lite tips: har du et barn med autisme eller aspergers, jobb med den sosiale biten, finn en liten kjerne som kan være den trygge kjernen. Men vurder og vær litt åpen om diagnosen til foreldrene! 

Hvis det er noe du vil jeg skal skrive om, ta kontakt på messenger på Facebook, Hege Lillsøyring.

Ha en fantastisk dag der ute 😀