“Hege, du er rar! På en god måte!”
Den setningen fikk jeg en dag på jobb for noen år siden. Syntes det er en fin beskrivelse egentlig. Rar, på en god måte. Treffer så godt da vi kanskje blir oppfattet som litt rare, snåle og kanskje litt utenom det vanlige.
Autist varierer alt fra høyt fungerende, til veldig veldig hardt rammet med nesten uten språk.
Hvordan en reagerer overfor andre folk varierer og. Enkelte dager kan jeg unngå folk, ikke lyst til og møte folk, mens andre dager skravler jeg hull i hodet på folk. Begge delene kan være slitsomt både i sosiale settinger, når en er på gata og hvor det måtte være.
Om jeg unngår folk, så er det ett eller annet som skjer bare. Redd for folk skal se hva jeg gjør, beveger meg, eller rett og slett ikke behov for og møte noen der og da. Selfølgelig byr det på problemer. Spesiellt i jobb hvor det er kundekontakt. Der havner jeg lett i 2. rekke. Med vilje. Liker og jobbe i bakgrunnen.
Sikkert skrevet det tidligere, men autister kopierer gjerne både språk, ord og uttrykk og bevegelser. Men vi, iallefall de fleste av oss, har litt, og til tider god fantasi. Men det er og hva om, hvorfor og episoder på forskudd.
