De siste dagene har jeg vært glad.

Veldig glad.

Det skal ikke så mye til for og glede meg bestandig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det holder med et smil, en klem, en god tur både med og uten Liba, eller en melding…..

Også uventet hjelp!

Jeg skrev litt tidligere at jeg måtte kjøpe meg ny bil. Det har det blitt. Liba var med og godkjente den!

Men ellers så var jeg alene, for jeg vet tross alt hva jeg trenger. Og etter en prat med mamma, så landet det på en volkswagen 2018 modell.

En brukt en. Må bare bli vant med at den prater litt mer enn de bilene jeg har hatt, men det er bare en vanesak. Ryggehjelpen kan jeg slå av også.

Mamma og pappa ble foreldre for første gang 18 april 1970.

På mormor sin bursdag. Terminen var på bestemor sin bursdag. Er det jeg skrev sist, gode folk har bursdag i april!!

Det er broren min, som er eldst av oss tre, som har bursdag i morgen. Og ja, jeg skal ta en dessert i morgen for og feire 😀

Konfirmasjon er det og snart.

Det er han eldste som har stått for, videreføring av arven. Om 2 uker er det yngste av to som skal til pers!

Påske, sola skinner litt glimtvis, det blir naturlig vannet ute, vær er det!!

Og det vokser og gror, både naturen og nye vennskap.

Og det er ingen som maser om og låne penger!! Jeg driter de ikke asså……som noen kanskje tror jeg gjør.

Klemmer kan jeg heller være raus med 😀

Gleder meg til fortsettelsen!!

Håper jeg klarer og kontrollere meg…….og jeg håper jeg er god nok, til slutt! For jeg føler jeg ikke strekker til bestandig, både at jeg ikke er pen nok, slank nok, og er ufør……MEN utdannelse har jeg, tross alt!!

For den helvettes selvtilliten biter meg i ræva i tide og utide!!

God påske med alt det som hører til!

April er litt tung!

Men og god! Det er ting som har skjedd.

I dag er det 15 år siden pappa gikk bort. Bisettelsen var 23 april.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Han var syk, den helvettes kreften, så det var greit at han fikk slippe. Det gikk fort på slutten, og det var til tider usikker på hvilken vei det gikk, om han kom over kneika eller ei.

Sta som et esel!

Bestemt. Sto for det han sa og gjorde. Og ærlig!

litt FOR ærlig innimellom.

Savnet er der. 

Jeg vet han følger med oss, på hva som skjer. Men det og ringe og spørre om råd, fortelle hva som har skjedd, høre stemmen……vi hadde flotte turer både med campingvogn, til Lanzarote…..

Også det og kunne ringe for og sjekke opp ting som faktisk er blitt fortalt!

For vi sitter med litt forskjellige oppfatninger og husker i forskjellige settinger.

Pappa var lege, og måtte jobbe mye i perioder da han var eneste legen på plassen. Det her var da små plasser, men store distrikter. Det kom heldigvis flere leger til Evenskjer! Befolkningen har jo økt også. Hørte flere som var kjempefornøyde med han som lege, for han undersøkte skikkelig når det trengtes. Han pillet ikke på folk!

Den tid var boligen og kontoret i samme bygning.

Leilighet i øverste etasjen, kontoret nederst.

Så jeg og broren min har bodd i 2 legeboliger!!

Vi har nok både sett og hørt ting vi ikke burde ha sett. Eller hørt. Mamma var sykepleier, så hun måtte jobbe litt hun og, så det var ikke lett og beskytte oss for det.

Torsken og Evenskjer.

Begge boligene er gjort om i bruken.

Torsken barnehage, Evenskjer Frivilligsentralen.

Positive ting i april ja.

Broren min har bursdag, på samme dag som mormor. Bestemor hadde og i april.

Ja, savner de to damene også!

Og to søskenbarn som har bursdag.

Det er en ting til, litt stor en, som har skjedd i april, men det tar jeg når datoen er der. Ikke før.

April er ikke tung på grunn av jobben til foreldrene mine. Og de var ikke jobbene, de var foreldrene mine. Og til søskene mine.

Sett pris på familien mens du ennå har de, en dag er det for seint!

Men ikke aksepter alt heller.

Ha en flott aften!♥

Du er vel lei av overskriften nå, Autisten jeg….

Men det er en episode som plager meg.

Og jeg vet ikke hvor jeg kan spørre heller. For jeg vet ikke om noen som jobber i skranken på legevakten!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og heller ikke noen som jobber i den koblingen jeg sliter med! For det er noen i den andre enden.

Det er rett og slett meldesystemet jeg lurer på!

Eller som plager meg, tærer på…..

Det er kanskje lett, eller veldig fristende og si: Ja, men det burde du av alle vite, for foreldrene dine jobbet innenfor helsevesenet….

Nei, jeg burde IKKE vite det!

For jeg er ikke foreldrene mine. Jeg er bare et resultat av de to. Jeg er heller ikke et resultat av jobben deres, jeg har heller ikke fått opplæring i jobben deres. Ellers så har jeg jo vist hvordan systemet fungerer……

Kan du jobben til foreldrene dine? Er du foreldrene dine?

Jo, jeg kan sårstell. Men hvem kan ikke det?

Etter noen år med hest, så kan en slike ting, for en kan jo ikke tilkalle veterinær for et lite sår…..

Men den tanken som kværner…..

Hjelp……

Det er ikke bare jeg som har repriser.

Heller ikke bare autister. Men også hos vanlige friske folk.

Spesielt hvis det har skjedd noe, og en trenger og få luftet skikkelig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ja, jeg skulle ønske jeg var helt frisk.

Også hadde jobb, en kjæreste som aksepterer meg som meg og tar de utfordringene som kommer, eget hus…..

Utdanning har jeg faktisk. Som kokk. Og det tror jeg er takket være foreldrene mine, og der jeg jobbet rett etter videregående.

Jeg begynte og jobbe på ei veikro.

Med fantastiske eiere! Og en flott kjøkkensjef. Og like flotte medarbeidere!

Det var da jeg og fikk diagnosen. Som forklarte ganske mye av problemene mine. Men i mine øyner, jeg som er kun vant med det livet, så forklarte det likevel balanseproblemene mine, det sosiale.

Der kom hakket i plata inn……

Det er to ting til som hakkes litt på, på hvor gjorde jeg feil at jeg mistet to venner på veien sist sommer?

Var jeg for ærlig? Går det an og være for ærlig?

Klar tale liker jeg best selv, slik at jeg unngår misforståelser! Men tydelig at ikke alle liker det.

Så i år så slipper jeg og være sjåfør, og får ikke invitert til overnatting.

Jo, jeg kan. Men ser ikke poenget med og gjøre det når en blir utnyttet.

Det orker jeg ikke lengre.

Kanskje jeg skal invitere en annen?

Legg merke til EN, ikke EI…..

Om jeg har en i tankene for tiden?

Å ja!

Men om jeg tør invitere direkte?

Eh…….er jo egentlig bare og sende en melding, med skriftlig invitasjon, om vedkommende vil ha litt av ferien i nord.

Er det egentlig så lett?

Men er så redd for og drite meg ut. Redd for at vedkommende ikke vil. Redd for og skuffe.

Redd for at jeg ikke er god nok!

Langt fra god nok.

De to jeg mistet i fjor, der er jeg god nok, så lenge jeg er villig til og bli utnyttet. Til en viss grad.

Kanskje jeg tør? Til slutt?

Men kanskje det er for seint? For sein med drømmene mine? Og når er en for gammel for og dagdrømme?

Egentlig burde jeg kanskje ha lagt ut en invitasjon her, men er livredd for hva som kan dukke opp på døra mi der oppe!!

Ja, hytta er egentlig lett og finne. Hvis en vet hvor den er. Men hvis ikke, såm er det lett og fyke forbi den, for den vises ikke fra veien, til tross for at den ligger nært veien.

Tenk og kunne ha bryllupsferien der da!

Og bryllupet…..hvis det noen gang blir……konfirmasjon og dåp blir det ikke, for jeg har ingen barn.

Et håp om at drømmeprinsen melder, hvis jeg ikke får fingern ut og gjør det snart!!

God helg, både våt og tørr!

Gode senger er gull verdt!

Men hva er ei god seng?

Du vil nok få like mange svar som du spør. Noen liker det hardt, mens andre mykt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Madrassene altså.

Noen vil ha dobbeltdyner, enkeltdynder, flaksende dun…..mens jeg liker best syntestisk, enkel dyne som innholdet holder seg stabilt i.

Putene?

To takk!

Og nattskjorte må til.

Hadde tenkt tanken om og ta et litt mer nakent bilde, men kan kanskje bli litt mer ramaskrik av det. Eller?? Får se hva som eventuellt dukker opp helt til slutt her. Jeg hadde en sommer for ikke så lenge siden som fristet litt og prøve skrive litt erotiske ting. Egen lyst var helt der, hjelpen var ikke der, og kom aldri igang. Fantasien er det ikke noe gærnt med, heller tvert i mot. Men om andre syntes det er like bra…..

Jeg drømmer jeg og på natten

Noen mareritt, og noen hvor jeg faktisk har smilt av når jeg har våknet. Men jeg sliter litt med og komme meg i seng på kveldene, og motsatt på morgenen. Ligger og filosoferer litt, sjekker telefon, og legger noen ord på wordfeud på de spillene som er klar.

Urolig er jeg når jeg sover.

Sparker vist litt fotball, går litt i søvne, også i halvsøvne……

Beina er ikke så farlig og vis.

Ønsker deg en fantastisk dag, både med og uten fantasier, våt og tørr.

ja, jeg drar på turer alene.

Hvis du ennå ikke har gjort det, prøv!!

Skal jeg vente på at noen vil bli med, så kan det gå bøtte og år før turen finner sted.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Lenge før jeg fikk diagnosen så satte jeg meg nesten bestandig helt ytterst ved bordet når jeg var på fest, selskaper og besøk. Helst ytterste bordet og. Når jeg drar med båten til Strømstad alene, så passer jeg på og få sitte ved en vegg. For da har jeg den ene siden fri. Det blir en avlastning for meg. Og det hjelper mye!

Når vi er to som drar, så har jeg en avledningsmanøver i vedkommende.

Nei, jeg prøver ikke slite ut reisekameraten!

Og være den som styrer hele turen, geleide personen, er jeg ikke sterk nok til. Jeg forventer heller ikke at noen skal gjøre det på meg heller..

Jeg nyter turene jeg er alene på.

Også med mamma. For hun skjønner. Og hun lærer ennå.

Fordelen med og være tidlig ute på båten er at en gjerne får spist litt før båten går. Det er ikke bestandig at det rekker mer enn et knekkebrød i hånden på vei ut døren, fodri en står opp litt for seint til og rekke mer annet enn en dusj, knapt nok…..OG jeg rekker et måltid til før land, slik at jeg ikke er på felgen allerede når jeg kjører fra båten.

Det er det beste rådet jeg kan gi og, sørg for at det fylles på med skikkelig mat jevnt over dagen når en er på tur, da blodsukkeret gjør noe med humøret. Og det merkes kanskje litt ekstra godt på oss.

Planlegging.

Og det her blir siste langturen med subaruen og meg.

Vemodig ja, for jeg har vært veldig fornøyd med den!

Kravstor som jeg er, så må både bilselger og ansatte på båten tro at jeg er gal!

Jeg MÅ ha firhjulsdrift, helst automat og ikke toyota, og jeg MÅ sitte ved en vegg når jeg drar alene.

Jeg må bare beskytte meg selv. Og føle meg trygg.

Da får jeg de flotte turene. Ja, mye annet og som skaper gode turer, som godt selskap, gjøre det en trives med, være der en trives.

Ønsker deg en himla fin dag.

Ny bil må jeg ha!

Har en god gammel traver av en Subaru, hele 17 år! De lever jo ikke evig de her bilene. Selv om jeg vil……

Er jo et evig prosjekt det og finne noe nytt! Dyrt er det og! Spesielt når en må ha 4 hjulstrekk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

JEG må ha det.

Jeg må ha en stødig bil som jeg kommer meg fram med, for jeg kjører ikke bare på sommerføre, og i byen. Jeg kjører litt landeveier også.

Og siden jeg kjører nordover til hytta, tross alt 150 mil en vei, så er det greit med noe stødig.

Jeg vet bare hvilken bil jeg IKKE vil ha!

Der kommer det inn igjen, jeg VIL ha, og jeg SKAL ha.

Og ja, jeg må kvitte meg med den gode bilen igjen. Som jeg håper noen kan få litt glede av på en eller annen måte. For i mine øyner så er det bil igjen. Den starter og går. Og stopper.

Men hvorfor bytte bil da??

Jeg kan IKKE skru på biler!! Og med den alderen, så blir det jo mer og skru på for og oppfylle kravene…..og da blir det fort dyrt for meg.

Om jeg må ha bil?

Ja, siden ståa er som det er med både meg og familien min, så må jeg vite at jeg kommer mellom for og hjelpe til. Også for og handle, være sjåfør både hit og dit og hjem igjen. Og korpset har jo øvelser som er ferdig kl 22.15 først, og ingen busser som går hjem, og et svært instrument……Og å ha leiebil når jeg er på hytta, jeg driter ikke penger akkurat!

Gjør du?

Er jo og greit og få med seg ting og tang til og fra hytta på et lengre opphold.

Hest og kjerre hadde vært noe!

Som de gjorde før bilene kom. Men da hadde det tatt bøtter og år før jeg kom fram.

Blir spennende og se hvilken bil som dukker opp i garasjen min etter hvert. Den må i allefall være yngre, og stødig som et fjell.

Ja ja, jeg vet det kommer an på sjåføren også, men når jeg vet mine begrensninger og kjøremønster, så legger jeg i noen kroner mer for og få det jeg trenger.

Ønsker deg en fantastisk uke 😀

Merkelige bein.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Om det er synd på meg?

Hvorfor det?

På grunn av diagnosen?

Hvorfor det?

Jeg har hatt kun ett liv. Og det er fra jeg er født.

Født med en diagnose.

Så nei, det er ikke synd på meg. For det er kun dette jeg er vant med. Vant med og ikke skjønne alle de sosiale settingene, fleipene, klikkene, ting som kommer litt feilt ut, blir misforstått selv……Men det får da bare være.

Men jeg har og tenkt de siste dagene. Da etter de siste bloggene jeg har lagt ut.

Ja er ja, nei er nei.

Helt greit det, det skjønner jeg og. Men hva når en er i tvil?

Hva når jeg selv er i tvil?

Jeg har en i drømmene mine nå ja. Men sliter litt med og bli kjent. Og ta kan fort det toget gå. Det vet jeg. Det har skjedd før. Og har dårlig med erfaring på forhold i utgangspunktet.

Men jeg sliter og lese noen ganger!

Men når jeg får direkte tale, og usikker på……nei, egentlig sikker. Innerst inne.

Da vil jeg ikke slippe dem innpå.

Blir det for intenst, så trekker jeg meg fort ut. Fortere ut enn inn. Og det og være ærlig kan være skummelt det og, for en kan visstnok være for ærlig. For direkte.

Eller har jeg misforstått?? Igjen??

Og skal en krype til seng med hvem som helst for og tilfredsstille andre? Enn hva med seg selv? Hva er for gammel for deg? Er det 30 år eldre enn deg? Eller for ungt? Så lav som under alderen?

For meg kan det bli for gammelt når det nærmer seg kunneværtforeldreneminealder!!

Selfølgelig ikke for ungt heller! For da blir det motsatt problem igjen 🙂

Jeg går gjerne over noen streker her inne, med tankene mine.

Og hvis du ennå lurer, ja jeg har et savn…..

Men jeg henger ikke ut noen med navn her!

Jeg har en grense jeg også. Om du kjenner deg igjen i noe av det jeg skriver, fint! For jeg bare skriver det jeg tenker, får det ned her inne. Og kanskje vi har samme tanke, samme erfaring, til tross for at det kan være en diagnose som er forskjell på nettopp deg og meg.

For du liker vel og erte litt du og? Med bilder?

Ikke mobbing, men tror du skjønner 😉

Ønsker deg en fantastisk tid framover, både varm, kald, våt og tørr 🙂

Komfortsonen kan være fin den.

Samme tralten hver dag.

Med jobb for de som har,. Familie skal pleies. Unger som skal følges opp, for de som har.  Egentrening i en eller annen form. Og eventuelle besøk når det er tid og overskudd.

Men hvor ofte utfordrer du deg selv utenfor komfortsonen?!

Her blir det for sjeldent. Var faktisk flinkere tidligere, siden jeg konkurrerte med hest. Da måtte jeg prate med folk når jeg gjorde opp for meg. Nordpå så er miljøet såpass lite at det ikke var noe problem.

Men akkurat nå, så har jeg et mål.

Og for å få fart på det, kanskje gå ut av den her sonen? Ja, denne gangen er det snakk om vekten.

For jeg skulle også ha vært og gått nye turer helt andre plasser enn her.

Som Andebu, Larvik, Sem igjen…….

Og ja, kosten også.

Variasjon er fint 😉

For her er det mer enn nok og ta av!!

Nei, du skal få slippe og se nakenbilde at meg!

Det får heller bli på privaten…..som dessert. Eller nattmat…..

Kjør på med ny utfordring.

Nyt ny uke, både våt og tørr.

I fjor hadde jeg to operasjoner.

Ikke noe alvorlig, lyskebrokk på begge sidene.

Tålmodighet er noe dritt enkelte ganger!!

Etter begge operasjonene så måtte jeg jo ta det med ro, ikke løfte tungt blant annet. Men måtte gå, fikk jeg beskjed om. Korte og lette turer.

Det er for og slippe blodpropp blant annet.

Ondt ja, men det gikk bra det også.

Men med det så satte tankene i gang!!

Mye mulig jeg hiver ut en fakkel nå. For jeg skjønner enkelte operasjoner må en ta, som har en medisinsk grunn. Som fjerne blindtarm, øyeoperasjoner, fjerning av overflødig hud som gnisser, øyelokk som henger. Det skjønner jeg.

Men operere for at en rynke ligger feil? Botox og fillers i hue og rævva?! 

Hva er det jeg har gått glipp av? Selvtillitten  til en viss grad. Men for og pynte på utseende? Evig ung?

Jeg er jo liten, 154 cm.

Vet du hva? Det plager meg ikke et eneste sekund!

Hvorfor?

Det var ikke meningen at jeg skulle bli høyere. Og det er bare bagateller! Iallefall etter alt det vi har vært gjennom!

De er ikke lange de bena. Men tar det litt igjen i bredden. Og formfulle meg……

Gi litt fan, vær deg selv  i både den verste og beste utgaven.

Alle de andre er uansett opptatt! Og jobbe med seg selv der, ikke mot, kommer en langt med.

Ønsker deg en fantastisk helg, både vått og tørt!