Lørdagen spilte vi konsert.
Det korpset jeg spiller i hadde jubileumskonsert, og fest etterpå. Konserten gikk veldig bra. Litt smårusk, feile grep og feil telling, men det rettet seg fort opp. Skolekorpset var gjester, og 3 fellesnummer til slutt.
Jeg er så imponert over ungene som spiller!
Det blir jo litt nivåforskjell fra de eldste til de yngste og ferskeste. Men de gjør så godt de kan, øver og prøver.
På kvelden var det festmiddag, hos ett av hotellene her i byen.
Må dra fram Atlantic hotell her i byen igjen. De har eget selskapslokaler, hvor de stiller med servitører for kvelden, ordner middagen, rydder og serverer. Prisen er ikke så gærn heller!
De lokalene de ligger i, er fra tidlig 1900 tallet. Det er innredet som et lite museum, spesielt i spisesalen. Da et er fra hvalfangstbåter, da både det de har brukt av servise, fangstutstyr, klær, duker og sengesett. Inne i spisesalen er det og en båt, hvor de har pålegget stående i på is.
Bare det er verdt et besøk der!
Og ja, maten er god!!!!
Akkurat nå, så har skuldrene senket seg skikkelig, og jeg kan se framover!
Det her kan jeg bli veldig venn med!
Det og kunne være meg, uten og tenke på hvordan andre oppfatter meg. Det og kunne være fri, med alt det som hører til. Det og gå turer, hjelpe familien uten og må avtale når tid søpla kan taes ut, utforske og teste grensene litt mer……
Som jeg har skrivet tidligere, jeg vil jo gjerne jobbe, men med den helsen og utfordringene jeg har, så er det vanskelig og finne noe som er forenlig med meg! Alt er prøvd!
Og det som er så deilig nå, er at nå som jeg har vært åpen om diagnosen, så er det ett eller annet som har løsnet. De som har kjent meg fra tidlig av, har vel et par brikker falt på plass, den rare Hege, det er en grunn for de tingene som er gjort.
Gå turer, både korte og lengre, med og uten hund. Treningene som jeg er med på, korpset, slike ting som gjør at helsen og humøret holder seg på plass, at jeg ikke faller tilbake.
En annen ting jeg i allefall får god til er og jobbe med vekten! Nå har litt store ting falt på plass, så det har roet seg ganske mye!
Da er det lettere og jobbe framover. Med vekten altså. Det har en sammenheng, vekten og uroligheter/ ingen eller lite stabilitet.
Ja, jeg vet det høres ut som en elendig unnskyldning, men tenk over det:
Hvorfor overspiser du? Eller spiser du for lite? Trøstespising? Eller er det dårlig planlegging? Avhengig av sukker?
Og hva må gjøres for og få kontroll over maten?
Du må spise nok kalorier for og gå ned i vekt. Det nytter ikke og spise kun ett lite måltid, og sulte seg resten av dagen. Blodsukkeret blir kokko av det og……Spiser en for mye kalorier, en trenger ikke være rakettforsker for og se sammenheng der. En må bare få åpnet øynene sine litt…….
Det gjelder vel ganske mye? Eller?
Det en tror er fint eller okay oppførsel, kan mistolkes hos andre. Det er ett av problemene til en autist, de sosiale kodene. Det kan bli enten for mye eller for lite av både prating, oppførsel….
Bildene blir litt sånn hipsomhaps, lite sammenheng med det jeg skriver.
Men det er bilder som jeg har tatt selv.
Jeg liker og ta bilder. Og jeg prøver og ikke ta bilder som alle andre tar. For hvor mange er det som ikke har lagt ut bilder av Polarsirkelen sin butikk??
Jeg er en av de……som ikke har lagt det ut, ennå….
Men jeg er lettere humør for tiden. Dagene er lysere, været er så som så med, bare omfavne det som kommer og gjøre det beste ut av det. Selv om jeg liker det som kommer 😀
Ønsker deg en luftig aften!
