Det er ingen hemmelighet, jeg liker rutiner.
Dagene blir stortsett de samme, med stall, tv, korps og litt jobb. Savner det stabile i jobb med at det er faste vakter, rutinene er de samme på kjøkkenene……
Selfølgelig er jeg ikke helt fastlåst heller, går gjerne en tur helt uten videre eller på besøk til noen, stevner og treninger, ting som inneholder støtten min, hesten og de nærmeste familien Men litt større avbrekk fra det vanlige…..
Det nye kan virke litt mere skumlere for meg, litt mye tanker og spørsmål med hva, hvem og hvor. De verste dagene blir det bare kaos i hodet og kroppen hvis ikke rutinene fungerer. Da hjelper det og ha noen som skjønner i nærheten når meltdownen kommer, som kan være den trygge, rolige. Men det går over, bare få en sjangs til og roe ned. Noen vil ha musikk eller tv på, noen trenger og gå tur, prate ut….
Så syntes du enkelte, som meg, kan være litt trege med og være med på ting, foreslå det litt tidlig at det for eksempel at det går en film på kino som skal være bra, eller er en bra plass du vil vise, så blir autismen også med.
Håper det kom litt til nytte.
