“Hege, du smiler så mye!”
Det fikk jeg av jeg har jobbet med da jeg møtte henne på butikken for en god stund siden. Men det betyr ikke at jeg har det bra!!
Med autsimen så er det kort vei ned til depresjon, tristhet og lei. Men det er og ikke så langt unna det og være glad, opprømt og lykkelig.
Det første først. Det kan være alt fra og være mye inne alene, for mye og gjøre som full jobb og ting på fritiden som en vil holde på med, for lite og gjøre som uten jobb og uten hobby, en kommentar som har blitt slengt ut, slike ting som folk flest tar det bra. Det og bli eskludert er jo den verste. Selv om ikke alle antennene bestandig er på nett, så merker vi og når folk ikke vil at vi skal være med. Også når folk tror de vet hva vi, eller jeg, liker eller ikke liker og være med på. Selfølgelig må kjemien være der, og gå på kompromiss kun for og være med noen, er vel en heller dårlig deal??
Som andre, så påvirkes vi og av det alvorlige, som gjør at vi og kan være skikkelig deprimert. OG andre veien 😀
Men et og bli invitert på noe, gå turer eller kino og cafe, så er humøret litt mer på topp. Da hvis en ser bort fra de periodene hvor det er litt vel mye på tapeten.
Jeg har jo korps og hest som drar meg ut, slik at jeg har mulighet til og prate med folk, se folk. Men og hele tiden må bevise at en kan, at en ikke er helt blåst bort eller ingen hjemme……poff!!
Ønsker deg et fantastisk døgn 😀