Hadde egentlig tenkt og skrive litt om autist og forskjellige temaer og situasjoner som kan oppstå. Det kan skje og på en harrytur at ting stokker seg litt rundt, på godt og vondt.
Dagen og turen blir jo gjerne litt lang, i alle fall hvis en har et stykke og kjøre. Men det er ofte en flott dag. I mitt tilfelle, hvis jeg ikke får nok næring i kroppen, kombinert med at jeg blir sliten, så blir lunta litt kort. En liten pause og en matbit så er mye gjort. (Tror de fleste sliter litt med humøret når blodsukkeret er for lavt 🙂 )
Men er jo mye fint og se på av både natur og inne på butikkene. En får handlet inn litt en bruker mye til gjerne en litt billigere penge, pluss ting en kanskje ikke får tak i på den lokale butikken.
Men autist på harrytur? Og mye folk? Og med angst? (angst er en del av diagnosen, jeg er litt redd folk i perioder, de kan gjerne være der, men vil ikke prate med de, eller redd for at de skal se på meg……har skrevet litt om det tidligere.)
Jo, ja, altså…..En slik tur kan være givende og, får litt mer energi, få et avbrekk fra den vanlige rutinen. Jo mer rammet du er av autismen, jo mer må en forberedes på en slik tur, som andre ting som er utenom rutinene. Men det kan og bli utfordrende hvis en ikke får litt egentid for og hente seg litt inn igjen. Da er det spesielt viktig og ta pauser, bruke tid, uten og drøye turen for lenge, men heller velge ut et par ærender som en skal gjøre på den turen, gjøre det til noe positivt.
Ønsker deg en super uke der ute 😀
