Mye mulig jeg tenker for mye. Alt for mye. 

Den siste tanken i dag er, når en person får vite at kameraten eller venninna har en medfødt diagnose. Eller havner i en ulykke på en eller annen måte. De fleste, all honnør til de, de blir! De forblir venner. Men så har du de som tar halen mellom bena og stikker.

Hva er forskjellen på for eksempel meg med en diagnose og uten??

Er det da bedre og holde diagnosen skjult for og holde på person? 

Tror nok ikke det. For hvis det er det som skal til for at person stikker, så er det ikke verdt for meg og holde på den personen…..

Men for all del, når jeg hilser på folk så sier jeg jo ikke: “Hei, jeg heter Hege og er autist. Jeg er ikke smittsom”

En handling sier like mye, nesten i allefall, som et ord eller setning. Det er og akseptere og respektere andres problemer og tanker. En trenger ikke være enige i alt, for all del. Men når en person, som en har en oppfatning at en blir likt av, respektert av, stikker fordi en har en medfødt diagnose, eller blir syk senere i livet…….

Ønsker deg en fantastisk ett eller annet 😀