hegelill Autisten jeg.

Det går trått om dagen. Veldig trått!!

Jeg sendte jo en uføresøknad i juli. Ting Tar Tid! Fikk beskjed i går først etter og ha etterlyst vedtaket. De trenger to måneder til….

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når du har et hode som har et tankekjør til tider, og det ikke blir ro og stabilt, så kjører det bare mer på….rastløs, utålmodig, tankene bare svirrer når det er så usikkert!

Ja, autisme/asperger står på listen til nav at det kvalifiserer til ufør. Men det er fult mulig og kunne jobbe med tilrettelegging slik at det kan fungere i lengden. Vi har litt lett for og brenne av mye krutt, slik at vi sliter oss ut litt i lengden. Vi trenger en liten time out.

Jeg er en av de som trenger litt ro og stabilt. Men om det er maskiner som bråker og går, det gjør meg ingenting. Men mye folk over noen timer, og over flere dager…..Jeg har prøvds og jobbe i butikk, men når en i tillegg blir redd for folk…….MEN det er prøvd!

Jo, liker og prate med folk, være sosial.

Tips til og få roet ned tankekjøret?

Prat det ut. Hvis du har en god kamerat eller venn, eller bruk psykolog for og få tankene i system.

Skriv på den gamle måten med penn og papir til krampen tar deg! Da driter du oppi om du har skrivet det samme flere ganger, og rettskriving, det skal ikke publiseres, men puttes i en konvolutt til du er klar til og brenne det opp. Ingen tanker er feil, så det skal jo ikke settes karakter på.

Gå en lang tur i skog og mark eller en annen aktivitet som gjør at tankene får ta mindre plass.

Ønsker deg en fantastisk kvel der ute 😀

Jeg er rutinemenneske.

Ja, det er en del av diagnosen, rutiner, faste rammer, noe som ofte kan virke negativt for andre som prøver og dra oss med på ett eller annet.

Men det går an og gjøre noe med det!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ja, som jeg har skrivet tidligere, trene på det. Men ikke ta for mye på en gang.

Nei da, helt fastlåst er jeg ikke. For når en velger og ha en hobby med levende dyr, så er en nødt til og snu litt i planene i forhold til trening. Kan være en skade som har dukket opp, en annen ting som må gjøres eller rett og slett vi begge trenger en dag fri, at hesten rett og slett ikke vil trene. Eller at det blir en ekstra tur en dag hesten egentlig skulle ha fri. Jeg sier vi ennå……har jo ikke hest nå….. 🙁

Slik er det jo med jobb også. Det kan være at en må bytte dager for og få kabalen til og gå opp på jobben, eller det blir overtid, eller tidligere hjem.

Akkurat nå, så jobber jeg litt med og få nye vaner, da vaner med både jobb og stall ennå jobbes med, at jeg ikke har noe og gå til der. Akkurat stall kan gjøres noe med, med tiden.

Nå jobbes det litt med og fylle dagene med noe annet. Det blir en god del turgåing. Prøver og variere litt på hvor jeg går, så det blir litt kjøring til faste plasser hvor jeg går. Men det blir utforsket litt også, både nå og framover i tid for variasjonen sin del.

Det er en stor vane som jeg jobber med, og som jeg har jobbet med i noen år. Jeg er nemlig veldig svak for sjokolade, potetgull, snop, brus….

Mye er gjort ja, men er det og flytte fokus fra de tingene til noe annet. Nei, jeg bytter det ikke ut med noe annet negativt!!

Nei, er ikke negativt og kose seg med ett eller annet, men å fråtse det i seg, eller bytte det ut med vanlig mat…..

Hva som er en positiv vane, varierer jo veldig fra person til person. En røyk kan være kos for noe, men til irritasjon for andre….

Ting tar tid!

Livsstilsendring!

Det verste jeg hører er noen sier de er på DIETT!! Du går ikke på diett, men LIVSSTILSENDRING!! Det er først da en kan få varige resultater!!

Jeg som de aller fleste har prøvd og slanke meg opp gjennom årene.  Men har jo endt med at kiloene ramler fortere på enn av.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Høsten 2013 så var jeg hos legen en tur. Da var jeg på det tyngste. Hun spurte meg rett ut om jeg ville gjøre noe med vekten.

JA! Jeg hadde vært jævla dum hvis jeg sa nei!

Jeg ble sendt til Senter for sykelig overvekt i Tønsberg. Da startet det med en oppvarming til det som ventet på veien videre.

For der fra så kan en velge slankeoperasjon eller opplegg på Evje, Stavern eller Hønefoss. Det var visstnok et par få valg til, men er tross alt 8 år siden jeg startet reisen!

Jeg valgte til slutt veien videre hos Kysthospitalet i Stavern. Der startet jeg i 2017.

Ja, vekten har gått ned. Men og opp. Men ikke til det høyeste jeg var.

Det er det som er en del av utfordringene, de bumpene som kommer, som en må takle. Det som faktisk er livet.

Det er ikke bare det positive som skjer!

Men er det og kunne holde på de fire hovedmåltidene gjennom de bumpene, også når en er nede i kjelleren og enten ikke spiser eller overspiser.

Helt vanlig kost, da med lettvariantene, og jevne måltider slik at blodsukkeret og forbrenningen holder seg stabil er hele hemmeligheten!

Det er ingen hokuspokus, ingen trylleformler, ingen heksebrygg…Alt med måte!

Og ja, du kan til og med kose deg med en liten sjokolade, brus, vin, hva det enn måtte være, men med måte!! (en dag i uken.)

Treningen holder jeg til de tre dagene hvor jeg er med og trener i grupper, og går tur. Og ja, jeg har hatt hesten og med i det prosjektet mitt, for det er en fantastisk trening på flere måter! Spesielt for oss som sliter med balansen, kordinasjon og den sosiale biten. Hund er et veldig godt alternativ til den sosiale biten, og det og komme seg ut og få rørt på seg.

Ønsker deg en fortreffelig dag 😀

Jeg har en hytte i Sigerfjord, Vesterålen. Jeg arvet en halvdel i 2008, og andre halvdelen i 2010.

Det gikk en god tid før jeg klarte og slappe av der på nattestid til tross for at jeg trives veldig godt der. Det er ikke innlagt vann eller strøm, men er ferskvann rett utenfor døren. Med fisker i. Veldig populært og fiske der i sesongen.

Ja, jeg kjører dit alene, og det er 150 mil 1 vei. Og ja, jeg overnatter enten i telt eller hytte på veien.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nei, jeg bestiller aldri på forhånd. Det har rett og slett med at enten så blir det litt for tidlig, at jeg klarer og kjøre litt til, eller så blir det for knapt med tid, at det blir for sent før jeg kommer meg fram. Det har vært litt mye somling til tider.

All honnør til mamma som er der for all kjefting og frustrasjon hun har fått!!

Dagene har fort blitt litt for lange når en kjører, og da når en ikke er flink nok til og ta en liten matbit…..

I år så har jeg hatt 3 hele uker på selve hytten. Var utrolig deilig!! Eller så har jeg måtte stresse litt på grunn av jobb eller tiltak. Men har uansett hatt iallefall hatt 1 hel uke. Pluss kjøringen.

Ja, jeg kunne ha tatt fly, og ha leiebil. Men det koster det også. Og da er jeg litt mer fastlåst i forhold til fly. Har og en hel haug av klær, handduker og ting som skal opp til hytta, og skittentøy, vinflasker og gaver som skal hjem igjen.

Bruker og stoppe på de litt lokale butikkene, for det er ting som en ikke får kjøpt her sørpå. Samme med vin, fra Vesterålen og Lofoten blant annet. Det er jo ting som er morsomt og gi bort. Ja, vet om nettbutikk, og få det sendt i posten, men er det og kunne plukke det ut selv i butikken, møte folk, og eventuelt møte de som har lagt det.

3 tips hvis du er i Vesterålen og Lofoten:

1. Lysstøperiet i Henningsvær. Ikke nok om at du får kjøpt lys i forskjellige fine farger, så har de de beste bakverket der! Og fantastisk natur får du med på kjøpet både på vei dit, og når du går og ser li Henningsvær når du først er der. Eneste minuset er at det er dårlig med parkering.
2. Martahaugen Gård på Sortland. De lager Multesirup, Tyttebærsalsa, Myggolje, skinnfeller for og nevne noe. Det er lett og finne fram da det er skiltet. Er ikke butikken åpen, så er det bare og ringe, så kommer de og åpner.
3. Galleri Uver på Teigan på Hadseløya. Siv lager masse fine hjerter, fat, ja-og neidamer, lys blant annet. I tillegg så er det mulighet for og få kjøpt kaffe, kake og rundstykker. Betty står for kakebakingen, og har lagd egen kakebok som selges der.

Et 4. tips er Nyksund! Nedlagt fiskebrukbygd som er nedlagt for x antall år siden. Det har vært øde i flere år før noen kunstnere flyttet dit. Det var var bare noen få, så det er vel 5-6 fastboende hus der nå. Men på sommeren så er det restauranter som er åpne, mulighet for og ta ribb mellom Nyksund og Stø, hvalsafari, Dronningruten mellom Nyksund og Stø, mulighetene er mange der nå.

Hytten min ligger i Kjerringnesdalen. Fjellet rett bak hytta heter Galten. På framsiden, på andre siden av vannet, så er det Kollen og Blåheia. Det er fjell som er populære og gå på, iallefall lokalbefolkningen og meg. Galten er 497 meter høyt, så det er helt overkommelig og komme opp på.

Ellers så går jeg turer helt opp i dalen. Må det, ellers så føler jeg at jeg ikke har vært der…….

Ønsker deg en fantastisk dag der ute.

Vi tastes!

Først må jeg bare skrive,: unnskyld at det blir mye av det samme!!

Det har rett og slett med at rådene blir det samme, det er stort sett det samme som skjer, rutiner atter en gang!

Leste en status på Facebook at vedkommende har fått mye negative kommentarer, da direkte på personen. Ja, personen har høye lesertall her inne.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så lurer jeg på da. Er folk så sjalue eller slemme at de tar seg friheten til og kritisere en person for de ikke får samme oppmerksomhet selv?

Uansett om en kjenner personen eller ikke, offentlig person eller ei, hvor langt ned tillater en seg selv og synke?

Det er jo langt under beltestedet jo……til og med jeg som sliter med og sile gjennom ser det er langt bak mål og slenge dritt bak tastaturet!

Ja, har gjort feil jeg og, for all del, er langt fra perfekt.

Har jo fått litt merkelige kommentarer jeg og, for jeg holder på med reiki-healing. At det er både svindel, svada og tull og tøys. Men det har hjulpet meg med mye av tankekjøret som kommer og går.

Ta det med ro, jeg springer ikke etter folk for helbredelse. Jeg gjør det hovedsakelig for meg selv.

Men jeg har lært meg og bare overse akkurat det at det er folk som ikke er like begeistret for det, selv om det er mange elefanter en må svelge i løpet av livet.

Men og være slem med utseende til folk, eller handicap, ta deg heller en bolle, eller elefant, se deg selv i speilet og stikk enn og kritiser!!

Utenom det, sol ute, vært og trent allerede, men det blir muligens en tur senere i dag og 😀

Det gjør noe med humøret og gjøre noe. Jeg har jo lyst og være sosial. Men samtidig så er det veldig greit og gjøre ting alene, for da kan jeg hoppe hvor jeg vil.

Må jeg vente til noen vil være med på for eksempel konsert, så risikerer jeg og ikke få med meg noen konsert.

Håper du får en fantastisk dag der ute 😀

Dagene nå for tiden minner meg litt om Musevisa, “Når nettene blir lange og kulda setter inn…….”.

Det blir lange dager når en ikke har jobb. Heldigvis så har jeg trening 3 dager i uken og korps en kveld i uken. Men er det og kunne fylle dagene med noe annet givende. Ja, det blir som regel en tur i løpet av dagen.

Jeg har heldigvis den nærmeste familien ikke langt unna, så jeg har mulighet for og kunne ta en tur innom de.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er veldig godt og ha de i nærheten også. Det er jo noen ting som jeg ikke skjønner helt, eller trenger råd til.

Ja, jeg bor alene. I en blokk, med helt vanlige folk i de andre leilighetene. Jeg har heller ingen som kommer innom meg for og se hvordan det er, eller hjelper meg noe. (Tenker da på slike som jobber med de som trenger tilrettelegging for og kunne fungere hjemme alene.)

Ja, det er en del ting som jeg kan bli flinkere på. Som golv-vask. Det er ikke like morsomt og vaske golv….eller tørke støv…..

Men som personlig hygiene og matlaging går bra. Får og betalt regninger, og ordner opp i avtaler, men enkelte ganger så trenger jeg hjelp til slike ting.

Personlig hygienen, det er ikke noe stas og gå rundt og lukte svette og dritt…..Jeg har og dusjet hver dag fordi jeg har vært i stallen, og for og slippe og ha med stall i sengen.

Maten og matlaging, jeg er utdannet kokk. Det var det det landet på på grunn av astma og allergi. Det var før jeg fikk diagnosen. Den fikk jeg da jeg gikk som kokkelærling. Jeg strøk på fagbrevet 1 gang. 2. gangen fikk jeg litt ekstra tid, tror det var på 1 time ca. Men ble ferdig på ca samme tid som hun andre som gikk opp. Vi begge klarte det! Men helsa har satt en skikkelig stopper der, men jeg er utrolig glad for at jeg tok den utdannelsen uansett!!

Jeg gikk som kokkelærling på ei veikro. Fikk faktisk tilbudet om det av eieren av kroa. Jeg hospiterte der i noen måneder før jeg fikk tilbudet. Jeg gikk på attføring under utdanningen og. Da var opplegget at jeg måtte innom et bakeri og et slakteri i løpet av de 3 årene. Begge delene var gode erfaringer og ta med. Bortsett fra at bakeriet så ble jeg potte tett etter 2 dager…….og det var i februar!!! Med 15 minus, og liten storm…..Ja, allergien. Er derfor jeg syntes det er genialt med og kunne hospitere for og utelukke, prøve ut før en satser.

Men nå er det snart ut på tur, etter en liten matbit.

Ha en super dag der ute 😀

Vi tastes!

Autisme er noe en er født med, samme som med Downs syndrom og CP, det er ikke noe en får i løpet av et liv.

Ja, en kan få satt diagnosen i godt voksen alder, men den er der fra fødselen av.

Siden det er en sykdom, eller et handicap, som ikke vises, så er det til tider vanskelig og oppdage det, da vi er flinke til og kamuflere det. Rett og slett apekatter! 😀

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi vil jo gjerne være på nett, som de friske.

Det har tatt lang tid før jeg var åpen om diagnosen. Det har med at jeg vil at folk skal bli kjent med meg. Som meg. Ikke som autist.

Har og følt det at det er ikke alle som trenger og vite om diagnosen heller. For det er folk som har trukket seg fra meg nettopp på grunn av diagnosen. Hvorfor, det vet jeg ikke. For enten så er jeg veldig pågående i perioder, prater ekstremt mye, eller lite, eller så trekker jeg meg veldig unna. Vil mer enn det jeg gjennomfører. Skjønner godt at folk går litt lei!

Hvorfor folk trekker seg unna etter at jeg har fortalt om diagnosen har jeg ingen svar på.

Mye mulig det er uviten om diagnosen, at de ikke vil forholde seg til den eller meg, har ikke noe godt svar der da gitt.

Men det beste er jo og være den beste utgaven av seg selv, med alt det som hører med! For det er det og gi og ta.

For vi har litt lett at det går veldig mye energi, at vi blir litt utnyttet for vi klarer ikke og si nei, vil gjerne tilfredstille alt og alle. Men det er jo klin umulig! For vi kjører oss, i allefall jeg, godt ned på felgen!

Jeg har i allefall blitt en smule flinkere til og ta hensyn til meg selv, på hvem jeg kan holde meg litt unna. Og det er energityver, de som spiller veldig på samvittigheten min.

Vi bruker gjerne litt tid på og forberede oss litt mentalt, ha litt rutiner i hverdagen. Kan være greit og trene på og ikke være så fastlåst, at det går an og være litt spontane. Som og dra på kino, gå en helt annen tur enn planlagt, gå med en helt annen genser enn planlagt for nettopp den genseren du skulle bruke var til vask. For en opplevelse en kan få av det.

Jeg er iallefall en som er lett og glede. Holder med et hei, en klem tro det eller ei, en hyggelig melding, eller det og bli spurt om og være med på ett eller annet. Også vær og vind kan gjøre meg veldig glad, liker alt av vær 😀

Men jeg blir og skuffet og lei meg. Da har jeg lett for og kverulere…..for og få det ut av systemet, hodet….

Dagens lille tips: Prater du med en autist, ha en helt normal samtale!!

Er det noe vi ikke skjønner, så ser du det, eller så sier vi det. Men prat normalt.

Hadde tenkt og ta en om tester på nett og selvdiagnosering, men kjente jeg er og trår på litt feil grunn der da gitt!

For de testene en kan finne, kan hjelpe på og ta det opp med lege, som med alkohol og overvekt.

Som jeg har nevnt litt tidligere her inne, så er det en omfattende prosess det og få autismediagnosen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg var i Tromsø med pappa, og tok både prøver og tester i to dager.

Første dagen så var det både mr (lå faktisk nesten to timer inni den maskinen, og måtte ligge helt i ro!), elektroder på hodet, elektroder på armer og ben for og teste både nerver og andre ting som jeg ikke vet ble testet!

Andre dagen var det litt mer praktiske ting som ble testet, som balansen, språk, kordinasjon og enkle oppgaver som noen matteoppgaver.

Ja, det ble store hull på noe av det enkle sakene som jeg ikke skjønner helt, som og gå fra dl til liter, meter til cm og andre veien.

Men litt mer innviklet matte derimot, skåret jeg.

Så det er en omfattende prosess!

Og ja, det tok litt tid før resultatet kom. Overlegen i Tromsø måtte forhøre seg med et av sykehusene i Oslo, for og være helt sikker.

Vi fikk hele epikrisen hjem, og helt nederst så sto diagnosen infatil autist.

Det var mye som falt på plass. Også det vi fant på nett. Ja, vi googlet vi og 😀

Det med og knekke sosiale koder, hvorfor jeg ofte var sammen med yngre folk, hvorfor jeg ikke likte og bli tatt på……

Ja, mye er blitt bedre, men det er ennå mye som er til hinder for meg, for jeg har langt fra kontroll på når tid angsten for andre folk kommer….

Ønsker deg en fantastisk dag der ute 😀

Ja, det er folk med en autisme-diagnose som har fått barn.

Men ikke jeg.

Det har rett og slett vært fordi at jeg har vært redd for barnevernet……

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En hører jo så mye negativt om de. Men det er og mye positivt som ikke kommer fram!!

Jeg har jo familie her i nærheten, så det har helt sikkert gått strålende.

Men så er det den usikkerheten likevel. At ungen skal bli hentet. Og ville jeg ha gjort en god nok jobb?

Og selfølgelig, så fristen har vært der, så kan jeg ikke få barn. Er steril som det går an og bli.

Adopsjon utelukker seg selv, da jeg er singel, ikke tjener godt nok langt der i fra, og autisme-diagnosen. Tror det er høye krav akkurat der da gitt.

Men så er det og det, er jeg konsekvens nok? Har jeg den empatien som en god forelder trenger? Og hvordan ville da samarbeidet gått med barnefaren?

For personlig innlegg?

Nei, egentlig ikke. For jeg tror ikke jeg er den eneste som tenker slik.

Men dyr derimot. Det kan jeg godt ha. Der vet jeg hvor jeg kan få hjelp.

Selv om det blir verre og verre og miste de.

Ja, min store sorg. Innimellom.

Jeg hadde et håp om og komme meg ut i jobb igjen, men skjebnen vil det bare ikke. Så jeg går og venter på svar angående ufør.

Jeg har jobbet både via nav for og prøve ut jobber, og fast betalt jobb. De aller fleste visste ikke om autismen. Har vært redd for og bli satt i en bås, som den rare, udugelige, merkelig dame. Det har og vært litt større sjangs for og ikke å jobben, er min erfaring. I allefall hvis du søker selv på jobben.

Via nav eller tiltak så er det mye lettere av erfaring, for de prater jo med den aktuelle bedriften og forklarer situasjonen, og diagnosen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men for all del, de som ikke har visst om diagnosen, det har gått helt strålende! Men da har jeg og jobbet 50 prosent, og litt overtid ved behov.

Jeg har hatt 50 prosent ufør de årene jeg har jobbet, bortsett fra de årene jeg gikk som kokkelærling. Da hadde jeg ikke fått diagnosen. Den fikk jeg da jeg var 22 år. Så det har tatt tid og bli venn med diagnosen, og det og være ærlig om den.

Men hvor og når er det en skal si noe om den? Samme dag som du hilser på folk?

Men jobb! Det er fullt mulig og fungere i jobb med autisme. Tilrettelegging på det som er hemskoen til vedkommende. Noen liker og jobbe i butikk, prate med folk, prate i telefon uten problem, og noen kan sikkert jobbe i full stilling og.

Men bruk tid og mulighetene til og finne jobben!

Men så er det som meg, jeg trives best i bakgrunnen, med rutiner, både med og uten folk, og gjerne ha mulighet og kunne trekke meg litt tilbake i pausene for og få hentet meg inn igjen. Så jeg har jobbet på en pølsefabrikk i 13 år, før helsa beit meg i ræva! Avisbud har jeg og jobbet som, men når en er noe mørkeredd……du jobber alene midt i svarte natten…..

For meg har det og fungert og jobbe i 50 prosent, for da har jeg fått hentet meg inn mellom slagene, og det og kunne holde på med det som gir meg noe tilbake i fritiden, både hest og korps.

Ja, jobben har jo og gitt meg noe tilbake i form av trivsel, møtt folk og lønn.

Som med alle andre, så er det jo viktig at vi og trives i jobben. En gjør jo en bedre jobb da. og en vil dra på jobb.

Et lite tips der: ta kontakt med nav hvis en er usikker på hvilken jobb en kan fungere i. Da har en mulighet til og kunne prøve ut litt forskjellig, og det og finne den rette drømmejobben som kan vare over tid. De kan og være med i bildet hvis det trenges litt tilrettelegging. Som og kunne trekke seg litt tilbake når en trenger det, hvis det da ikke er maskiner som må gå jevnt. Nav kan og gå inn med lønnstilskudd, eller få til en varig tilrettelagt jobb. De har litt muligheter der! (Ikke bare negativt med nav!!) Da kan en og bli avklart i forhold til uføreprosent, prosentstilling på jobb, om det er hele eller halve dager som fungerer best, det er mye de avklarer.

MEN ikke søk på ufør før nav åpner for det!! Ellers så er det garantert at en får avslag!

Bare for og ha det sagt nå, jeg har en helse som gjør at jeg blir satt på sidelinjen nå!

Håper det gav noe sammenheng, og litt tips…..