Det sies at det er tid for alt.
Nå har jeg holdt på med hester siden 1988. Den siste hesten min måtte jeg ta 17 august i år, til min store sorg! Men og min store sorg når dyr er syke og har det ondt!
For for meg så har det hjulpet meg mye med både kommunikasjon, trening av balansen og kordinasjon, som er kjente problemer med autismen.
Med hest så må en prate med folk, og forholde seg til folk da jeg ikke kan ha hesten hjemme i leiligheten. Det er alt fra det praktiske som foring og ut/ innslipp, veterinær og treninger. (Litt fordel og kunne lære seg og ri når en har hest!)
Hadde en del hysteriske annfall da jeg var liten blant annet fordi jeg ikke klarte og si hva jeg ville eller trengte. Det var i hodet ja, men mye av det kom ikke helt ut, for bokstavene ble litt slukt…..var litt…..en del…..mye……i min egen lille verden. Det kunne vises på ansiktet, du kom ikke helt inn. Så det har hjulpet meg litt ut av boblen, det og ha en hobby som jeg trivdes med, 1 av 2.
Av og til ser jeg litt full ut i gangen. Spesielt når jeg er møkk sliten! Det er blitt mye bedre enn det det var, ja, før jeg begynte og ri.
Det er ett eller annet som skjer der. Kjernemuskelen blant annet har ikke vært den sterkeste. Det er en eller annen plass hvor det er koblet sammen litt annerledes enn hos de normale.
Men det kan trenes opp! Det trenger ikke være på hesteryggen, men en annen aktivitet som fenger vedkommende. Ha gjerne med en fysioterapaut med i bildet i perioder, de skal kunne slikt. Eller ta det opp med treneren.
Utenom det så spiller jeg i korps, 1 kveld i uken. Det hjelper og på med det sosiale, men utfordringen kan være at vi enten er tause som østers og sitter alene i en krok, eller så skravler vi i ett!! Det er et dårlig filter, veldig dårlig ett og til tider, som vi har der. Og det kan skremme folk litt bort ja, det blir for intenst…..Hadde vi bare kunne byttet det filteret innimellom……
Det var litt kort fortalt om litt av utfordringene, men det kommer mer 🙂
Ønsker deg en super helg der ute 😀
