Meg igjen.

Håper du ikke er lei av overskriftene mine, Autisten jeg. Men samtidig så håper jeg det hjelper en og annen at jeg skriver litt fra mine sko, sett fra mine øyner. For de kortene det her livet, tror det er en mening med at jeg har fått utlevert de her kortene.

Nå som det er den her pandemien, så er det jo mange som har blitt permiterte, noen har mistet jobben og leter etter noe nytt. Det er likevel da jeg misunner dere som kan søke på jobber, som på butikk og vaskejobb. Ja, det ligger mye ute av slike jobber, og sykepleierjobber….Magefølelsen min sier en ting, men jeg gir det en sjangse. Blir uansett overasket uansett utfall. Omstilling blir det og.

Var og leverte nøklene og kortet til den siste jobben i dag. Vemodig ja. Jeg trivdes godt der. Hadde jeg bare kunne stått i en større stilling, og hatt mye bedre helse, så har den jobben vært midt i blinken!! Mye oppvask ja. 

 

 

Autisten jeg og de siste månedene.

Det har skjedd en del siden sist!!

Og julen har vært utenom det vanlige. 

Jeg liker julen jeg. Ha kvalitetstid med familien. Men i år så var vi en mindre ved middagsbordet. Til neste år er vi fulltallige igjen. Heldigvis! For det føltes feil…….

Jeg sa opp den jobben jeg hadde for 3 måneder siden, så nå står jeg uten jobb. Jeg hadde hospitering på en Europrisbutikk her i nærheten. Koselig butikk med koselige ansatte. Det var mulighet for lønnet jobb der i enden. Men tror du fan meg ikke at djevelen måtte bite meg i ræva?? Det har skjedd før!! For en del av diagnosen er angst. Angsten for og møte mennesker kom sigende tilbake!! Angst for og prate med folk…..Og på en butikk så kan en ikke gå og gjømme seg bak hyllene når folk lurer på ting. Det er ikke produktivt eller lønnsomt. Så vi avsluttet tiltaket der. Ja, kunne ha prøvde mer etter jul, men det ville bare blitt verre. Rapporten til Nav fra Fønix, dønn ærlig! Mye som beskriver problemene mine med og være autist. Men spiller jeg på lag med meg selv de periodene som er bra, så går det som ei kule! Da skravler jeg folk bort fra meg, stikk motsatt når angsten er der…..

Måtte uansett avslutte det, da jeg hadde en operasjon, ikke noe alvorlig!! Men ble i allefall sykemeldt de 6 siste ukene dette året. På godt og ondt. Da jeg styrte fint mot veggen og ned i kjelleren da det ble alt for mye, så kom operasjonen i grevens tid! (Det kom og med i rapporten, bare skrivet på en litt penere måte )

Men har du tenkt på dette: Når en sier ja ofte til og hjelpe, jobbe mye ekstra, en gir mye av seg selv, og alt det der, så er en så snill og hjelpsom. Men når en sier nei ofte, for det er mye og gjøre, eller du er sliten, en beskytter seg selv eller en helt annen grunn, så er en egoistisk?

Ønsker deg en fantastisk dag der ute 😀

Autisten jeg og redd for folk

Det er noen dager siden sist jeg blogget, selv om jeg hev ut her nå nettopp. Av en eller annen grunn så var den ikke aktiv!

Jeg var jo på hospitering i en butikk. Men jeg hadde en operasjon på torsdagen som måtte prioriteres! Hadde ventet på den i bare 2 år. Ja. 2 ÅR!! Coronaen og kreftpasienter har vært prioritert først, og det skjønner til og med jeg at de er viktige.

Uansett, den siste dagen jeg var på hospiteringen før operasjon, så kom angsten snikende fram igjen. Angst for folk. Hyllene er en fin plass og gjømme seg bak. 

Men det er ikke noe særlig lønnsomt for en bedrift som har ansatte som gjømmer seg bak hyllene, og på lageret, heller tvert i mot! (Ja, jeg har informert veilederen min om det.)

En ting er og sitte på sidelinjen og bare observere, en annen ting er og må forholde seg til andre når en har de periodene. Da kan en ikke bare stikke av…..

Så unngår jeg kjente, så er det ikke fordi jeg ikke vil prate med de, men rett og slett for at jeg har tapt litt. Mot angsten.

Jeg har ingen taktikk for og få kontroll over de periodene, jeg har aldri fått noen form for behandling for det, bare stått i det.

MEN all honnør til søsteren min og mamma, spesielt. Men også broren min, og pappa.

Det er det med støtte fra familien, som kan hjelpe en gjennom dårlige perioder, få utløp for frustrasjon, Også hjelp til praktiske ting, kan være alt fra økonomi, dusjing, vask…..

 

Ønsker deg en fantastisk dag der ute 😀

Autisten jeg og utdanning.

Utdanning har jeg ikke skrevet om!!

Om det er noe vits med en utdanning når en er autist??

Ja selfølgelig!!

Vi har jo våre sterke og svake sider vi og, som alle andre. Vi lærer forsljellig vi og, som alle andre. 

For min egen del, så er jeg sterkere på det praktiske enn det teoretiske, og trenger litt lengre tid på og skjønne enkelte ting enn andre. For eksempel så gikk det flere år før jeg skjønte hvordan en gjør om fra dl til liter, cm til meter. Men ikke bland inn desimaltall når jeg skal gjøre om, eller gang opp med desimaltall…….da stokker det seg! 

(Men den litt vanskeligere matten var jeg flinkere i…..)

 

Autisten jeg og kjør!

I det siste så har det vært litt vel mye og tenke på, det er jo ingen hemmelighet.

På toppen av det hele, så skal jeg opereres på torsdag! Ikke noe alvorlig, for all del, det er en navlebrokk som må på rett plass. Har ventet i “bare” to år på den operasjonen. 

Redd? Neida. Har hatt 4 operasjoner allerede i narkose, så vet det blir groggy og noe ondt, men det blir bra!

Har en tanke om at den kommer til rett tid, for jeg har følt i det siste at jeg har styrt mot veggen. Vært sliten rett og slett!

Det med autismen, i allefall hos meg, er at det må styres litt slik at jeg føler jeg har litt kontroll på hva som skjer. På godt og ondt.

Og jeg har problemer med og si nei. Det har vært folk som har utnyttet det. For jeg får fort dårlig samvittighet hvis jeg sier nei, uansett om det passer inn i timeplanen min eller ikke.

Over til noe positivt uten og greie ut for mye om det negative: 

Magen min blir fornøyd etter torsdagen! Og det er vær ute 😀

Ha en fantastisk kveld der ute 😀

Autisten jeg og tiltak.

Jeg skal ærlig innrømme en ting nå: Nå kladder det!!

Jeg er inne på et tiltak, Fønix heter det her i byen. De hjelper folk med og komme ut i jobb på bestilling fra Nav. De finner og ut hvor mye en klarer og jobbe.

Det tiltaket jeg er inne på, jobber kun med folk som har autisme eller aspergers. Så jeg har min egen veileder fram til jeg er ferdig avklart, mot det andre tiltaket hvor du risikerer og må bytte veileder etter en tid pga andre oppgaver……

Det jeg opplever nå, er og få svar på en søndags sein ettermiddag/ tidlig kveld på noe jeg lurer på! Jeg får og svar på kvelden, eller melding på kvelden hvis det er noe! 

Det er uvant det!

Også det og være såpass åpen om diagnosen som jeg er nå for tiden!

Skremmende? JA!!

Med en slik diagnose, jeg er litt usikker på om det er noen som kommer unna Nav eller ikke. Men jeg tror i løpet av et helt liv så får en erfaring med Nav på en eller annen måte. Og erfaringene er forskjellig.

Hun jeg har nå, og hun forrige veilederen gjør at jeg har en god positiv opplevelse med Nav! 

Det og bli forstått av de som skal hjelpe deg ut i jobb med de problemene en har…..

Men det som kladder er at det er mye og tenke på, og forholde seg fram til nyttår.

Jeg har sagt opp jobben som er fast hver 3. helg, og vikarjobben. Den helgen er oppsigelsestid på 3 måneder.

Jeg er på hospitering to dager i uken nå i butikk, samtidig som jeg må ta noen vakter nå i november. 

Oppå der, så er det en operasjon som venter. Til onsdag så er det en forberedende time til den operasjon……

Om jeg vet når tid den operasjon er? Nei! Det får jeg vite etter onsdag en gang.

Forvirret? Ja!

Sliten i hodet? Ja!

Om jeg klarer og gjennomføre det her med stil? Tja…….det vil tiden vise.

Ønsker deg en god kveld og en god natt der ute. 🙂

Autisten jeg.

Tror jeg kunne ha skrivd en hel bok kun med ting som skjer i hodet mitt av tanker. Det er lett blanding av frustrasjon, glede, fortvilelse, sorg og planlegging. 

Og ja, en god del er glede! Glede for at endelig så skjønner folk alvoret i helsen min, og diagnosen.

Men det henger etter ennå, skal helst være nyest mulig av helseattester og legeerklæringer. Men jeg blir jo aldri frisk…….det er en av mine største frustrasjoner!

Da lønner det seg og ha en lege som tar meg på alvor, som jeg vet jeg har fantastisk støtte fra! Hun tviholder jeg på!! Jeg må ha sparken som pasient hvis jeg mister henne før hun går av med pensjon! Streng, men forståelsesfull, og vil kun det beste for pasienten uten at pasienten får rett. God til og forklare, og da med tydelige ord som det ikke er noen tvil hva hun mener.

Det er og det som er spennende, og skremmende, og se hva som skjer framover, om hvor lang tid de høyere instansene vil bruke på og hjelpe meg og finne jobb. 

Jo, jeg vil jobbe!! Det er ikke det det skorter på. Men helsen!

Det ble en god dæsj negativt her i dag. Men og framrosing. 

Hold på det som er positivt for nettopp deg. For det som passer meg, passer ikke nødvendigvis akkurat deg.

 

Autisten jeg og korps.

Jeg spiller i korps. Er snart på vei til ukens øvelse. Gleder meg!

Droppet sist øvelse, sliten mentalt da der har vært litt mye og tenke på. Men det går.

Det er flere positive ting med og spille i korps. 

Du får trent lungene

Det sosiale.

Og det og kunne beherske et instrument, spille med andre og faktisk spille musikk sammens!

Og ja, vi er flinke!!

Jeg vet selv det er i allefall 2 ting jeg sliter med under spillingen: Tempo og selvtilliten.

Det gikk veldig lang tid før dirigenten min fikk vite om autisme-diagnosen. De andre dirigentene jeg har hatt, har ikke visst om det i det hele og store. 

Grunn til han nå har fått vite det? For at det kan hjelpe meg videre på veien. Og han vet grunnen til at spillingen blir som den blir innimellom, og muligens valg av stykker. 

Ja, vi er to stykker som spiller samme instrument. Men vi er ikke helt samkjørte…….

Vi spilles!!

Hallo Venn

Det siste jeg har tenkt og skrive om, er Halloween. Eller Hallo Venn som jeg liker bedre. 

Jeg har vært i, og er i en periode hvor ting ikke går helt på skinner. Det gjør det vel for de fleste?

Det har vært, og er mye og tenke på. Kroppen og hodet er sliten av og jakte på vakter, jakter etter ny jobb, det økonomiske er en konstant bekymring. (Jo, jeg har 50 prosent ufør, men en blir ikke rik av det i allefall! Det reguleres etter hvor alvorlig grad av diagnosen en har. Noen klarer jobbe mer, andre mindre, mens de hardest rammet er jeg noe usikker på om de er i jobb eller ikke da det er lite språk blant annet.)  Det nye usikre sliter litt på.

De periodene så er jeg mer alene for og lade opp batteriene, skåne meg selv litt, da for og slippe og møte veggen totalt. Men et annet resultat er at jeg spiser mer, også lettere for og spise feil. Ja, trøste- og stress-spising har jeg slitt med stort sett hele livet, litt vanskelig og få kontroll over det når en ikke bestandig klarer og sette ord på hva som egentlig er problemet.

Søvn er jo og en viktig brikke inni det her. Jeg er en av de som trenger 8 timer søvn jevnt over for og kunne fungere i lengden. Høres kanskje ut som en liten diva, som må ta hensyn til seg selv med både søvn, passe nok med vakter på jobb, passe mengde med folk……..Men det er slike ting som tapper meg for krefter. Er gjerne oppe lenge på kvelden, og det skjer at det blir for lite søvn, da spesielt hvis det er kveldsvakt eller øvelse før en tidligvakt. Men det går. Innimellom.

 

Ha en fin dag der ute 😀

 

Autisten, igjen.

Dagen blir ikke den samme uten…..meg….?

Skjønner at jeg må blogge litt hver dag for og kunne henge med i svingene her! Men samtidig så er det vanskelig og finne ut hva en skal skrive om når det gjelder autisme, selv om det er mye en kan skrive om……

Diagnosen kan settes allerede når en er barn da det er medfødt. Jeg fikk ikke diagnosen før jeg var 22 år. Litt seint, men bedre seint enn aldri, for det er det og vit hva som skjer. Som hvorfor gjør jeg ting annerledes enn andre? Hvorfor tenker jeg litt annerledes enn andre? Hvorfor ser jeg litt full ut når jeg går? Litt slike ting. 

Vet folk generelt er veldig forskjellige, for alle tenker vel ikke likt?

Det som og skilte seg litt ut, er at jeg var mye alene. Blir det for mye, kan være for mye folk over tid, for bråkete over tid, eller mye og gjøre over tid, så trekker jeg meg tilbake for og kunne få komme meg i vater igjen. Kan fort bli litt vel kort i lunta, litt irritert.

Men samtidig så er det den sosiale biten som jeg hele tiden må jobbe med, for jeg er sosial jeg og! Skravla kan gå enten for mye eller for lite……og innimellom i den skravlinga så kommer det gode tanker og tips. Jeg liker og tro det selv i allefall 🙂

Det er ekstremt sjeldent at jeg går ut på byen, eller fest. Tror jeg blir oppfattet som kjedelig, eller for klengete. De får gangene jeg har vært ute, eller er ute, så blir det ofte stilt spørsmål om og være sjåfør. Eller så forventer folk til en viss grad jeg er sjåfør. 

Jeg drikker nemlig ikke alkohol!

Ikke det at det gjør meg noe og kjøre, men når det blir forventet at jeg skal kjøre er litt dritt……..

Men for all del: Jeg har ikke imot at folk drikker!!

Vi sees når vi sees 😀