Autisten jeg og det normale for meg.

Det er ingen hemmelighet, jeg sitter en del hjemme alene. For mye folk over tid, og da uten mulighet for og trekke seg litt tilbake, er slitsomt.

Før jeg fikk diagnosen, så anså jeg meg faktisk som normal…….Mer eller mindre. Nå i ettertid, så skjønner jeg at jeg er litt utenom det vanlige. 

For hvor mange er det som sliter med balansen? Enkelt språk? Dårlig kordinasjon?

Nå tenker jeg ikke på en av tingene alene, men alt. Samtidig! Også det sosiale, det og knekke kodene der. Ja, det har vært litt misforståelser, og det vil det alltids være når jeg ikke klarer og lese alt bestandig. Men jeg prøver!! Så godt jeg kan!!

Passer jeg ikke på hvordan jeg prater, så er det ingen som skjønner en dritt. Passer jeg ikke helt på hvordan jeg går, spesielt når jeg er sliten, så ser jeg nesten litt full ut. Detter jeg ut av en samtale, så blir jeg litt tom i blikket. Men samtidig så tror ikke folk jeg følger med, for nettopp blikket kan være litt tomt…

Det har og det skjer at folk prater til meg, spør meg om noe, og jeg svarer på noe helt annet enn det som det blir sport om. Det verste er at jeg skjønner hva som blir sagt da, men jeg får ikke tak i det som blir sagt!!

Autisten jeg og Facebook.

Ja, jeg er på Facebook jeg og. Blitt blokket av noen, har blokket noen selv, legger ut vitser, bilder og en og annen tanke som jeg grubler på. Og ja, spør når jeg lurer på, som de fleste andre.

Men det er en ting jeg ikke skjønner, og kommer ikke til og skjønne helt. Da selv om jeg vet grunnen innerst inne. På en måte. Under tvil.

En kan jo velge hvem som skal lese de statusene du legger ut, om det er offentlig, kun dine venner eller begrensninger der igjen. Ja, jeg har gjort det selv. 

MEN hvorfor utelater enkelte de samme personer fra 99 prosent av statusene en legger ut?? Er det ikke like greit og bare slette personen??

Hvorfor skal en holde på sin fiende og blokkere familien og slekta? (Ja ja, jeg skjønner det ligger noe bak, jeg er jo ikke helt bak mål heller da selv om jeg spør!!)

Det er ikke noe gøy og bli satt på sidelinjen slik, verken inne i en bok eller i det virkelige liv. Men en skal ikke la ha noen i livet sitt som en blir irritert av.

 

Autisten jeg og i dag!

Dagene går gjerne i det samme. Stå opp, spise enten i stua eller mat i farta, stall, trening, tv og i seng igjen.

Jeg sa jo opp jobben jeg hadde, så nå går dagene også til og se etter ny jobb. MEN det er ikke lett! Ja, vet det ligger ute butikkjobber og innen helsevesenet. Og jeg skal ikke jobbe med noen av de delene. Redd for folk…….skal jo være produktivt for bedriften også. (Helt sikkert skrivet om det tidligere, håper du tåler det en gang til!)

For tiden så er det mye personlig som skjer. Da er det greit og ha en stødig mor og bror når ting skjer. Alle har noe ett eller annet di sliter med. Har ennå til gode og møte en person som ikke har en eller annen hump på veien!!

Men denne er vi oppi akkurat nå. Det er lettere og gi råd, og kritisere, andre fra utsiden, i stedefor og gå i seg selv og ta et oppgjør der. 

For du ser vel deg selv som perfekt, ikke sant? Jeg liker og tro at jeg er perfekt. Sånn innerst inne.

Men vi er slitne, tårene er ikke langt unna. Men i den andre enden så blir det bra. 

Til slutt.

Autisten jeg og nytt år.

Skulle jo bli flinkere og blogge litt hver dag. Tror du det skjedde? Ne……

Uansett, nytt år og nye muligheter, sies det.

Er jo på tiltak for og bli avklart, og finne jobb som kan fungere i det lange løp. Visste ikke at det fantes en arbeidsbok for oss med autisme og aspergers. Ganske nyttig i grunn.

Der står det og om stress og kommunikasjon, som kan være utfordrende. 

Det og kunne takle stress uten og bite hodet av folk, eller slå, det og kunne sette ord på det uten og bli irritert. En finner gjerne sine egne strategier. Jeg trenger en time out da, rett og slett være for meg selv og hente meg inn igjen. For det og kunne forklare hva som er problemet kan være en smule vanskelig innimellom, da ordene mangler akkurat der og da. (Skjønner ikke ennå den dag i dag hvordan jeg fikk fullført kokkeutdannelsen i full stilling som lærling, og med hobbyer……men nå skal det og sies at lunta var ganske kort til og kunne slå noen uten og mene det, og det skjedde heldigvis ikke, kun litt verbalt på det verste…..)

Blir det for trangt med folk, så får jeg litt panikk. Har ikke klaus, men det blir litt for mye av sånn type nærhet som jeg ikke liker så godt. Joda, du finner meg en sjelden gang på fest, men da gjerne i et hjørne, eller rett utenfor sirkelen/ kjernen.

Stress og ubehag takler jeg og med mat, så jeg sliter med noe overvekt. Maten er der, og den dømmer ingen. Men det er noe jeg jobber meg ut av. 

Ønsker deg en god natt og en fantastisk dag der ute 😀

 

Meg igjen.

Håper du ikke er lei av overskriftene mine, Autisten jeg. Men samtidig så håper jeg det hjelper en og annen at jeg skriver litt fra mine sko, sett fra mine øyner. For de kortene det her livet, tror det er en mening med at jeg har fått utlevert de her kortene.

Nå som det er den her pandemien, så er det jo mange som har blitt permiterte, noen har mistet jobben og leter etter noe nytt. Det er likevel da jeg misunner dere som kan søke på jobber, som på butikk og vaskejobb. Ja, det ligger mye ute av slike jobber, og sykepleierjobber….Magefølelsen min sier en ting, men jeg gir det en sjangse. Blir uansett overasket uansett utfall. Omstilling blir det og.

Var og leverte nøklene og kortet til den siste jobben i dag. Vemodig ja. Jeg trivdes godt der. Hadde jeg bare kunne stått i en større stilling, og hatt mye bedre helse, så har den jobben vært midt i blinken!! Mye oppvask ja. 

 

 

Autisten jeg og de siste månedene.

Det har skjedd en del siden sist!!

Og julen har vært utenom det vanlige. 

Jeg liker julen jeg. Ha kvalitetstid med familien. Men i år så var vi en mindre ved middagsbordet. Til neste år er vi fulltallige igjen. Heldigvis! For det føltes feil…….

Jeg sa opp den jobben jeg hadde for 3 måneder siden, så nå står jeg uten jobb. Jeg hadde hospitering på en Europrisbutikk her i nærheten. Koselig butikk med koselige ansatte. Det var mulighet for lønnet jobb der i enden. Men tror du fan meg ikke at djevelen måtte bite meg i ræva?? Det har skjedd før!! For en del av diagnosen er angst. Angsten for og møte mennesker kom sigende tilbake!! Angst for og prate med folk…..Og på en butikk så kan en ikke gå og gjømme seg bak hyllene når folk lurer på ting. Det er ikke produktivt eller lønnsomt. Så vi avsluttet tiltaket der. Ja, kunne ha prøvde mer etter jul, men det ville bare blitt verre. Rapporten til Nav fra Fønix, dønn ærlig! Mye som beskriver problemene mine med og være autist. Men spiller jeg på lag med meg selv de periodene som er bra, så går det som ei kule! Da skravler jeg folk bort fra meg, stikk motsatt når angsten er der…..

Måtte uansett avslutte det, da jeg hadde en operasjon, ikke noe alvorlig!! Men ble i allefall sykemeldt de 6 siste ukene dette året. På godt og ondt. Da jeg styrte fint mot veggen og ned i kjelleren da det ble alt for mye, så kom operasjonen i grevens tid! (Det kom og med i rapporten, bare skrivet på en litt penere måte )

Men har du tenkt på dette: Når en sier ja ofte til og hjelpe, jobbe mye ekstra, en gir mye av seg selv, og alt det der, så er en så snill og hjelpsom. Men når en sier nei ofte, for det er mye og gjøre, eller du er sliten, en beskytter seg selv eller en helt annen grunn, så er en egoistisk?

Ønsker deg en fantastisk dag der ute 😀

Autisten jeg og redd for folk

Det er noen dager siden sist jeg blogget, selv om jeg hev ut her nå nettopp. Av en eller annen grunn så var den ikke aktiv!

Jeg var jo på hospitering i en butikk. Men jeg hadde en operasjon på torsdagen som måtte prioriteres! Hadde ventet på den i bare 2 år. Ja. 2 ÅR!! Coronaen og kreftpasienter har vært prioritert først, og det skjønner til og med jeg at de er viktige.

Uansett, den siste dagen jeg var på hospiteringen før operasjon, så kom angsten snikende fram igjen. Angst for folk. Hyllene er en fin plass og gjømme seg bak. 

Men det er ikke noe særlig lønnsomt for en bedrift som har ansatte som gjømmer seg bak hyllene, og på lageret, heller tvert i mot! (Ja, jeg har informert veilederen min om det.)

En ting er og sitte på sidelinjen og bare observere, en annen ting er og må forholde seg til andre når en har de periodene. Da kan en ikke bare stikke av…..

Så unngår jeg kjente, så er det ikke fordi jeg ikke vil prate med de, men rett og slett for at jeg har tapt litt. Mot angsten.

Jeg har ingen taktikk for og få kontroll over de periodene, jeg har aldri fått noen form for behandling for det, bare stått i det.

MEN all honnør til søsteren min og mamma, spesielt. Men også broren min, og pappa.

Det er det med støtte fra familien, som kan hjelpe en gjennom dårlige perioder, få utløp for frustrasjon, Også hjelp til praktiske ting, kan være alt fra økonomi, dusjing, vask…..

 

Ønsker deg en fantastisk dag der ute 😀

Autisten jeg og utdanning.

Utdanning har jeg ikke skrevet om!!

Om det er noe vits med en utdanning når en er autist??

Ja selfølgelig!!

Vi har jo våre sterke og svake sider vi og, som alle andre. Vi lærer forsljellig vi og, som alle andre. 

For min egen del, så er jeg sterkere på det praktiske enn det teoretiske, og trenger litt lengre tid på og skjønne enkelte ting enn andre. For eksempel så gikk det flere år før jeg skjønte hvordan en gjør om fra dl til liter, cm til meter. Men ikke bland inn desimaltall når jeg skal gjøre om, eller gang opp med desimaltall…….da stokker det seg! 

(Men den litt vanskeligere matten var jeg flinkere i…..)

 

Autisten jeg og kjør!

I det siste så har det vært litt vel mye og tenke på, det er jo ingen hemmelighet.

På toppen av det hele, så skal jeg opereres på torsdag! Ikke noe alvorlig, for all del, det er en navlebrokk som må på rett plass. Har ventet i “bare” to år på den operasjonen. 

Redd? Neida. Har hatt 4 operasjoner allerede i narkose, så vet det blir groggy og noe ondt, men det blir bra!

Har en tanke om at den kommer til rett tid, for jeg har følt i det siste at jeg har styrt mot veggen. Vært sliten rett og slett!

Det med autismen, i allefall hos meg, er at det må styres litt slik at jeg føler jeg har litt kontroll på hva som skjer. På godt og ondt.

Og jeg har problemer med og si nei. Det har vært folk som har utnyttet det. For jeg får fort dårlig samvittighet hvis jeg sier nei, uansett om det passer inn i timeplanen min eller ikke.

Over til noe positivt uten og greie ut for mye om det negative: 

Magen min blir fornøyd etter torsdagen! Og det er vær ute 😀

Ha en fantastisk kveld der ute 😀

Autisten jeg og tiltak.

Jeg skal ærlig innrømme en ting nå: Nå kladder det!!

Jeg er inne på et tiltak, Fønix heter det her i byen. De hjelper folk med og komme ut i jobb på bestilling fra Nav. De finner og ut hvor mye en klarer og jobbe.

Det tiltaket jeg er inne på, jobber kun med folk som har autisme eller aspergers. Så jeg har min egen veileder fram til jeg er ferdig avklart, mot det andre tiltaket hvor du risikerer og må bytte veileder etter en tid pga andre oppgaver……

Det jeg opplever nå, er og få svar på en søndags sein ettermiddag/ tidlig kveld på noe jeg lurer på! Jeg får og svar på kvelden, eller melding på kvelden hvis det er noe! 

Det er uvant det!

Også det og være såpass åpen om diagnosen som jeg er nå for tiden!

Skremmende? JA!!

Med en slik diagnose, jeg er litt usikker på om det er noen som kommer unna Nav eller ikke. Men jeg tror i løpet av et helt liv så får en erfaring med Nav på en eller annen måte. Og erfaringene er forskjellig.

Hun jeg har nå, og hun forrige veilederen gjør at jeg har en god positiv opplevelse med Nav! 

Det og bli forstått av de som skal hjelpe deg ut i jobb med de problemene en har…..

Men det som kladder er at det er mye og tenke på, og forholde seg fram til nyttår.

Jeg har sagt opp jobben som er fast hver 3. helg, og vikarjobben. Den helgen er oppsigelsestid på 3 måneder.

Jeg er på hospitering to dager i uken nå i butikk, samtidig som jeg må ta noen vakter nå i november. 

Oppå der, så er det en operasjon som venter. Til onsdag så er det en forberedende time til den operasjon……

Om jeg vet når tid den operasjon er? Nei! Det får jeg vite etter onsdag en gang.

Forvirret? Ja!

Sliten i hodet? Ja!

Om jeg klarer og gjennomføre det her med stil? Tja…….det vil tiden vise.

Ønsker deg en god kveld og en god natt der ute. 🙂