hegelill Autisten jeg.

Jeg har jobbet som vikar som matvert på sykehuset i en av byene her. Trives godt på jobben, for all del. Det er supre damer jeg jobber med. Med vikarjobb er ikke helt greit for meg med den diagnoen jeg har. Det blir for ustabilt, det helt motsatte av det jeg trenger. Noen perioder blir det mye vakter, andre nesten ingen.

Men til uken som kommer blir det hospitering. I butikk! Og jeg som har styrt unna butikkjobber tidligere…….for er det noe jeg ikke har kontroll over, så er det angsten for og møte folk…..jo, det er mye bedre enn det som en gang var.

Hospitering syntes jeg er genialt faktisk. Bortsett fra de plassene som utnytter systemet for gratis arbeid av grunner som manko på folk, mye og gjøre, kjedligste og mest ensformige oppgavene og helt sikkert flere grunner. Men det positiver er jo:

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

1. Du får prøvd ut yrket for og se hvordan det er.
2. Du får sjekket hvordan nettopp du fungerer i den jobben.
3. Hadde det vært fast jobb, så er det ikke like enkelt og hoppe av for du er jo avhengig av inntekt.
4. Du får vise hva du duger til hvis det er nettopp der du vil være.
5.  Arbeidsplassen kan bruke hospiteringstiden på opplæring, at du kan få bedre tid på deg der.

Som jeg skrev i går, så har det skjedd litt mye i det siste, på godt og ondt.

Men det resulterer og i et hode som ikke har det helt bra. Da gjelder det og ha tungen rett i munnen, gjøre det som hjelper på for og få det under kontroll igjen. 

I mitt tilfelle akkurat nå, så blir det fokus på hospiteringen og hesten, jobbe de vaktene jeg har fått på den betalte jobben, og prøve gjøre positive ting som kan roe ned topplokket litt. For vet det er dobbelt opp med jobb fram til nytt år. Skal ærlig innrømme at det blir mye innetid og mye tv-titting!

Da blir det jo spennende og se hvor veien går videre hvor det blir tatt hensyn til meg og mine problem, selv om jeg syntes det er skitskummelt!! 

Akkurat nå er jeg inne i en litt dårlig periode mentalt. Er mye som har skjedd dette året som ikke har vært helt bra, av den økonomiske sorten. 

Ble svindlet tidligere i år, bilen ser du jo hva jeg har gjort med, (heldigvis ikke store skadene!) Pc funke ikke med det vanlige tastaturet (så jeg blogger nå med telefon, enn så lenge). Sagt opp jobben har jeg gjort pga helsen, og starter på hospitering om en uke…..

Jodda, fått velsignelse til og slutte i den jobben jeg har, for for en med autisme så er det slitsomt og ikke ha rutiner, stabilitet og trygghet. Det er det som er ett av flere mål med en hospitering, finne ut hva som kan fungere over tid. For diagnosen inneholder så mye, ikke bare en ting.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Astmaen og allergien kommer oppå der……

Derfor overskriften, fustrerte fruer. Kunne ha lagd flere sesonger av den serien. Men det kunne vært verre!

Men dette året har ikke bare vært negativt for all del! Eldste nevøen min ble konfirmert, fikk tilbake ca 90 prosent av de pengene jeg ble svindlet, hadde en fantastisk ferie på hytta. Har vel skrivd at jeg kjører nordover selv, alene? 150 mil en vei……

Ønsker deg en fantastisk aften.

Begynner og bli litt vanskelig med overskrift, men ka pokkern!! Er ikke det bare bagateller??

Skal ikke mase så mye om coronaen, bare litt. For for meg har det på en måte vært litt deilig da det ikke har vært så mye folk og forholde seg til. Jeg har vært såpass heldig oppi det her at jeg har hatt en jobb og gå til oppi det her, en helgestilling og vikarjobb. men begge jobbene har jeg sagt opp. Hvorfor? Helsa. Og for ustabilt. Bare denne uken har det blitt 4 dager med jobb, samme med forrige uke. Om to uker vet jeg ikke hvor mange vakter jeg får. 

Men for all del, jeg trives godt på jobb!! Nesten drømmejobben hvis helsen hadde holdt!!

Nå som ting har blitt åpnet igjen for fullt, og korpset er i gang igjen. Det sosiale, og det og beherske et instrument, og kunne spille musikk med andre, det er stas det!

Selv om jeg har spilt i det samme korpset i 25 år ca, så er jeg til tider litt usosial der, har lett og trekke meg litt unna. Men samtidig så er jeg med de og. Litt usikker på om det gav noe mening? Tilstede, men ikke tilstede……

Ønsker deg en fin natt, nytt døgn, fin dag hva enn det måtte være

I løpet av et helt liv så kommer det en eller annen hump, eller flere, som en må takle. Den humpen kan være hva som helst. Helse, økonomi, jobb og avhengighet for og nevne noe. Vi autister er jo født autist. Vi vet ikke hvordan det er og være koblet sammens som deg. Eller bruke samme drivstoff som deg. 

Hvis en ikke vet hva en skal se etter, så ser vi jo ganske friske ut, gjør vi ikke? Et synlig sykdom/handicap er jo lettere og se, lettere og forstå.

Det er nettopp det som er litt vanskelig til tider, og må forklare hva som skjer, hvordan vi fungerer da diagnosen inneholder så mye. Som blant annet angst, (gud hjelpes hvor lenge jeg har tygd på det ordet, for det manglet jeg på de første bloggene!!), dårlig balanse (kan se noe full ut på en høylys edruelig dag……), dårlig kordinasjon og dårligere/enklere språk for og nevne noe.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Men vi får jo humper på veien vi og. Da i tillegg til de daglige utfordringene vi har.

For min utfordring for tiden, som har vært ille siden 2015, er astma og allergi. (Litt usikker på om jeg kan legge det under autismen, eller om den er i tillegg……). 

For det påvirker og valg av jobb! 

Utfordringer kan være morsomme, men denne gjør meg sliten. 

Ønsker deg en fantastisk tid der ute.

Hadde egentlig tenkt og skrive litt om autist og forskjellige temaer og situasjoner som kan oppstå. Det kan skje og på en harrytur at ting stokker seg litt rundt, på godt og vondt. 

Dagen og turen blir jo gjerne litt lang, i alle fall hvis en har et stykke og kjøre. Men det er ofte en flott dag. I mitt tilfelle, hvis jeg ikke får nok næring i kroppen, kombinert med at jeg blir sliten, så blir lunta litt kort. En liten pause og en matbit så er mye gjort. (Tror de fleste sliter litt med humøret når blodsukkeret er for lavt )

Men er jo mye fint og se på av både natur og inne på butikkene. En får handlet inn litt en bruker mye til gjerne en litt billigere penge, pluss ting en kanskje ikke får tak i på den lokale butikken.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Men autist på harrytur? Og mye folk? Og med angst? (angst er en del av diagnosen, jeg er litt redd folk i perioder, de kan gjerne være der, men vil ikke prate med de, eller redd for at de skal se på meg……har skrevet litt om det tidligere.)

Jo, ja, altså…..En slik tur kan være givende og, får litt mer energi, få et avbrekk fra den vanlige rutinen. Jo mer rammet du er av autismen, jo mer må en forberedes på en slik tur, som andre ting som er utenom rutinene. Men det kan og bli utfordrende hvis en ikke får litt egentid for og hente seg litt inn igjen. Da er det spesielt viktig og ta pauser, bruke tid, uten og drøye turen for lenge, men heller velge ut et par ærender som en skal gjøre på den turen, gjøre det til noe positivt. 

Ønsker deg en super uke der ute

Har skrevet litt om jobb tidligere, om og finne rette stillingsprosenten og mulig tilrettelegging.

Jeg er i ny prosess med og finne jobb, da via et tiltak som heter Fønix. Her i byen har de en egen gruppe som jobber kun med autister og aspergers. Det er likevel første gangen jeg er i det tiltaket da det ikke har vært vektlagt på autismen før, før nå. Endelig så var det ei av veiledere som har tatt den med, lest hele mappen min, tatt meg på alvor og ikke lekt lege!! 

For uansett hvor friske vi ser ut som, så er det veldig få som vet hvordan vår hverdag fungerer, hva som skjer innenfor husets fire vegger, og hvordan vi er skrudd sammen!

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Det er vanskelig! For det er en balansegang med og prøve, gå på akkord med selg selv, det skal fungere i lengden da gjerne over år, og jeg må lære et nytt yrke. Jeg er utdannet kokk, men er ikke forenlig med den helsen jeg har nå (astma og allergi), så det er mye og ta hensyn til.

(Helt utrolig at en må/ bør bestemme seg allerede som 15-16 åring på hva en skal bli allerede da! Og all honnør til dere som omskolerer dere i voksen alder! Og ja, det er flere alternativer innenfor en utdanning…….)

Det som er så fint med oss, er at vi er forskjellige. Vi har gjerne en ting som vi er gode på, en styrke. Og en svakhet. Finn de, jobb med de, på godt og ondt. For de gode styrkene så kan vi bli litt vel oppslukt i. Akkurat som unger når de får dilla på noe, som fotball, data, ridning, lesing, eller kanskje skriving. Men det og kunne innrømme det, lære noe nytt, eller be om hjelp kan være til tider veldig vanskelig. Men og få jobbe i et lite team hvor andre kan ta de tingene som jeg er usikker på, så fungerer det helt ypperlig igjen.

Norge er jo åpnet opp igjen etter x antall dager som nedstengt. Det har helt sikkert vært helt forferdelig for enkelte og være så usosial som vi har måtte vært. For meg som er autist så har det ikke vært så stort problem, jeg er en av de som er usosial! Det er en del av diagnosen. Men vi kan og være litt vel oversosiale også!

Da går skravla i ett. Noe som kan skremme bort folk igjen…..

Det er sikkert en hel haug med folk ute på byen nå. 

Men stopper en autismediagnose i og gå ut på byen og kose seg? Nyte alkohol? Eller en røyk?

Neiiida Heller tvert i mot! Hvorfor skal ikke vi og kunne kose oss? Er byen på kveldstid kun forbeholdt de som er friske?

Nei, du finner meg ikke så mye ute på byen. Ikke fordi jeg ikke vil, men jeg trives ikke så godt ute med alt for fulle folk. (Men kanskje ta seg en tur ut likevel neste gang det passer seg? Det går jo an og dra hjem litt tidligere. Eller?)

Jeg er den typen som godt kan finne på og dra ut alene på tur, enten på langtur til hytta, (det tror jeg jaggu meg skal skrive om en annen dag!!) på kurs eller i skog og mark, hva enn det måtte være. Har ikke så himla mange venner som jeg får med meg på slike ting……..

Vi tastes!!

Tenkte jeg egentlig skulle vente i noen dager med og skrive noe, men når jeg først har fått noe og skrive om, hvorfor ikke bare få det ned?

For tiden så er det forandringer på gang hos meg, da angående jobb. Ja, jeg jobber, og jeg trives for all del. Men med en helse som ikke ligner  noe som helst, pluss autismen som ikke er helt venn med vikarjobb, så blir det en liten kræsj! (Høres ut som en liten hval når jeg går…….) Men er glad for all erfaring jeg kan få.

Enkelte dager blir det litt mye tanker. Da blir hodet litt rotete, litt ukonsentrert da det kan være en episode, en setning eller en ny forandring som tar mye plass akkurat da. Som for eksempel hvis det har skjedd en misforståelse på når tid filmen går på kinoen, eller når tid jeg skulle ha vært hos legen. Det er jo noe som kan ansees som bagateller for noen, kan være ganske stort hos oss med autisme. Det som jeg har skrevet litt om tidligere, klare beskjeder, og klar tale er fint.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Men det går! Det er en vanesak, men akkurat der og da er det veldig frustrerende! Det kan fort ødelegge dagen…..Det som kan være gjort eller sagt i beste mening fra meg, kan bli oppfattet som veldig feil. De som da mottar frustrasjonen, er ofte de som er nærmest tilgjengelig av venner eller nærmeste familie. 

Så ser du meg litt frustrert, ikke vær redd for og spørre! 

Og tro meg, jeg er lett og lese akkurat der!!

Ønsker deg en god natt, en fin morgenen, dag, aften, hva det enn måtte være

Var på jobb i helgen, kun dagvakter. Tenkte på det i går kveld da jeg var kommet hjem. Da jeg gikk som kokkelærling så hadde jeg ennå ikke fått diagnosen, så jeg jobbet jo full stilling. Skolen er jo og full stilling…..på toppen av det så har det vært korps, med det som hører med, og hest med trening og stevner.

Når jeg da ikke fikk nok hvile, ladet meg opp, så ble lunta kort. Og da er veien kort til og nebbe til folk…….det er litt fustrerende!

Etter det så har det vært 50 prosent jobb som gjelds! 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Ja, jeg har hest og spiller i korps. Men for meg er de to tingene litt viktig da jeg får trent og vedlikeholdt både det sosiale og kroppen på hver sin måte. (Har astma så må trene lungene……). Det er jo noe jeg får koblet litt ut med og, for jeg får frisk luft, klarnet tankene litt.

Og ja, en autist kan være i jobb! Må bare finne den stillingsprosenten som passer, og eventuell tilrettelegging. For vi trenger vår dose med både søvn og hvile for og kunne fungere i hverdagen.