hegelill Autisten jeg.

Og dra til fastlegen og håpe på og få autismediagnosen i løpet av en legetime som varer i 10 minutt, fordi du og en hobbylege blant vennene har Googlet symptomer, er som og tro på Julenissen!

Ja, du må uansett starte med fastlegen om det er noe i det, og da få en henvisning til spesialister på det området. (Er ikke meningen og rakke ned på fastlegene for all del, de gjør en god jobb, og jeg er superfornøyd med min!)

Da jeg fikk diagnosen så bodde jeg nordpå. Pappa og jeg dro til Tromsø, og bodde på hotell. Ble testet i hele 2 dager!

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Dag 1 gikk til og teste muskel-reaksjonen, MR av hjernen blant annet. Lå faktisk i MR i ca 1.4 time. Det er lenge det, når du ikke får røre på deg!! Mye elektriske tester.

Dag 2 gikk til litt mer oppgaver som skulle løses, som litt matte, test av balansen, språk, hukommelse, og en del mer ting til. 

Det tok tid! Det tok litt tid og vente og, da legen som skulle sette diagnosen pratet med en annen lege i Oslo (?). (Betryggende og vite at leger prater sammen når det gjelder slike alvorlige ting!)

Men det og få en forklaring på hva som skjer, hvorfor det skjer, kjenne seg igjen i det som er forklart i papirene fra legen, og det vi sjekket opp med Google, av alle ting……det var godt det!

Det var litt derfor jeg ville blogge litt om egne erfaringer i en autistisk verden, se verden fra en autist.

Glad helg 😀

Sosiale koder er vanskelig og knekke. For en vil jo gjerne være seg selv!

Det er ikke bestandig like kult og si at en er autist eller asperger, da en opplever at folk skygger litt unna deg etter det.

Vi er jo koblet litt annerledes i hodet, så vi oppfatter ting og samme situasjon kanskje litt annerledes enn det som er normalt.

Vi har jo, som folk flest, vår måte og koble av på, være oss selv, som kan bli enten for mye av det gode eller veldig nøytrale, stille, i bakgrunnen. Noen hører på musikk eller radio, andre helt stille, andre er i naturen, trener eller ett eller annet.

Som jeg har skrevet litt tidligere, språket er gjerne litt enkelt, ikke store vanskelige ord som vi ikke enten får til og si eller skjønner innholdet av. Men  vi tar gjerne av både språk, ord og uttrykk og litt oppførsel. Vi ser hva andre gjør, og kopierer! Det er ikke for og være frekk på noen måte, men er noe som skjer der, for og gjøre det andre gjør. Om alt er like sunt, er en helt annen sak.

De fleste autister liker og være alene, drømme seg litt bort, være litt usosial. Det er lettere og forholde til seg selv enn andre. Noen vil kanskje kalle det for sosial angst, med det er en del av diagnosen.

Skal noe nytt gjøres i det sosiale, foreslå det en god tid i forveien. Overraskelser eller noe nytt er ofte skremmende vi trenger litt tid på og forberede oss! Noen av oss igjen takler det helt fint, men er det med rutiner, trene på og takle ting på sparket.

Et lite tips: har du et barn med autisme eller aspergers, jobb med den sosiale biten, finn en liten kjerne som kan være den trygge kjernen. Men vurder og vær litt åpen om diagnosen til foreldrene! 

Hvis det er noe du vil jeg skal skrive om, ta kontakt på messenger på Facebook, Hege Lillsøyring.

Ha en fantastisk dag der ute 😀

Nærkontakt kan være litt vanskelig, ubehagelig. Det gjør ikke ondt akkurat, men rart, bare ubehagelig. Det er vanskelig og beskrive. På fester og middager så sitter jeg ofte i enden av bordet eller lokalet, det blir litt trangt, litt klaustrofobisk, trenger litt luft rundt meg. Men det er en helt normal autistisk greie, et kjennetegn hvis en kan kalle det. 

Sex? Jodda, det går, men jeg må være trygg på partneren. Du finner ikke nye ukjente partnere i samme seng som meg…….

 Av og til skjønner jeg ikke helt poenget med nærkontakt, og være sosial, prate med andre, for det er enkelte ganger litt vanskelig og forholde seg til folk. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Autist har gjerne et enkelt språk, og tar ofte etter andre på enkelte ord og setninger og bevegelser. Vanskelige ord og setninger går på en måte over hodet. Og innhold kan da bli vanskelig og skjønne. Men samtidig så skal ikke språket være så enkelt at det blir barnespråk, det går an og føre en helt normal samtale med oss!!

Det er autister som er jækla skarpe igjen, som interesserer seg for litt tunge teoretisk stoff, som er jækla dyktig på de områdene. Det er og et kjennetegn til en autist, veldig god på en ting, og dårligere/ store svakheter på andre områder. Så det lønner seg og finne den rette tingen uten at det blir for mye fokus, for det svake må trenes opp til og bli bedre.

Skulle ønske at det gikk an og kommentere her eller sende melding slik at jeg vet om det her er noe til hjelp for andre. Så til nå så blir det små korte oppdateringer om litt om temaene.

Ser litt på ol Paralympics. De friske imponerer jo stadig med seier etter seier, og rekorder. Paralympicerne imponerer mer syntes jeg!!

Noen mangler en fot eller arm, noen har en kromoson for mye eller lite, noen nesten blinde, de har ett eller annet handicap. Og det de presterer på en idrettsarena er imponerende!! 

Tar av meg hatten for de!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

For og kunne være med der så må de gjennom noen tester. Jeg har vært gjennom det selv. Jeg ble faktisk ikke godkjent 2. gangen. Havnet mellom de her berømmelige stolene………balansen har jo blitt bedre etter årene med ridning. Har skrevet et innlegg om det tidligere, finne den treningen som fatter mest interesse slik at en kan få trent opp balansen, kordinasjon og det sosiale.

Jeg heier på oss som er litt utenfor det normale, men det normale for oss.

Det er ingen hemmelighet, jeg liker rutiner.

Dagene blir stortsett de samme, med stall, tv, korps og litt jobb. Savner det stabile i jobb med at det er faste vakter, rutinene er de samme på kjøkkenene……

Selfølgelig er jeg ikke helt fastlåst heller, går gjerne en tur helt uten videre eller på besøk til noen, stevner og treninger, ting som inneholder støtten min, hesten og de nærmeste familien Men litt større avbrekk fra det vanlige…..

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det nye kan virke litt mere skumlere for meg, litt mye tanker og spørsmål med hva, hvem og hvor. De verste dagene blir det bare kaos i hodet og kroppen hvis ikke rutinene fungerer. Da hjelper det og ha noen som skjønner i nærheten når meltdownen kommer, som kan være den trygge, rolige. Men det går over, bare få en sjangs til og roe ned. Noen vil ha musikk eller tv på, noen trenger og gå tur, prate ut….

Så syntes du enkelte, som meg, kan være litt trege med og være med på ting, foreslå det litt tidlig at det for eksempel at det går en film på kino som skal være bra, eller er en bra plass du vil vise, så blir autismen også med.

Håper det kom litt til nytte.

Hobby er en fin ting.

Autister sliter gjerne med både balansen og kordinasjon. For meg så var det akkurat som om at bakken bevegde seg, så litt beruset ut uten og være det…..Og da finne en hobby en kan trives med, som samtidig kan trene de opp de to tingene, er gull verdt.

Det kan være svømming, judo, ski både bortover og nedover, sykling……

Hos meg landet det på hest. Der får jeg trent på begge delene hver gang jeg er på hesteryggen, og kjerne-musklaturen. Også det og kunne kjenne på og ha et ansvar for noe, i det her tilfelle et dyr.

Jeg fikk timer hos fysoterapaut rundt den tiden jeg fikk diagnosen, nettopp på grunn av balansen. Vi brukte hesten jeg hadde da som litt av treningen. Men da var det og litt øvelser vi gjorde, og noe massasje.

Med et dyr så må en komme seg ut, prate med folk, forholde seg til noe levende. For meg er det lettere og forholde meg til et dyr.

Men ikke vær redd for og prat med en som er litt annerledes, det kan gjøre dagen fantastisk for den du prater med!!

Håper dette kan hjelpe litt i forhold til autismediagnoser, og forstå litt lettere.

Ja, det kommer mer!