Autisten jeg, de siste dagene og litt til.

Litt usikker på om tittelen passer bestandig. For det baller på seg gjerne noe til, eller avvik fra det jeg egentlig tenkte og skrive.

Men skit au!

Det har vært litt mye og tenke på i noen dager, ting som har skjedd som ikke burde ha skjedd, men når en blir lurt og en sier i fra og det blir dårlig mottatt……

Det har fått meg til og tenke på skilsmissebarn, hvor de blir satt ufrivillig opp mot den andre forelderen som et pressmiddel. Det går ikke bare utover forelderen, men også ungen/e!!

Nå ser jeg bort fra der det er snakk om vold, misbruk, og kriminelt!

da lurer jeg på hvor har jeg feilet?!

Akkurat der og da er samvittigheten så der.

Men jeg vet det retter seg opp. Og jeg skjønner veldig godt hvorfor folk skygger unna folk som er avhengige, for det er utnyttelser, løgner, og ødelegger seg selv OG for seg selv. Og skylden er alle andre sin, enn deres egen. Ifølge de selv. Og det er de som står alene til slutt.

Jeg har nettopp hatt bursdag.

Den ble feiret på korpsøvelse på kvelden, og en tur innom både søsteren min og mamma, hvor broren min var innom en tur.

Det ble både klemmer, bursdagssang og hurramegrundt! 😀 Skikkelig stas!!

For en flott gjeng jeg spiller med!

Selv om jeg sitter mye alene hjemme, og går mye turer alene, og ingen problem med og ta harryturer alene, så har jeg likevel en flott gjeng rundt meg. Som akseptere meg som meg. Og det er viktig, at en kan akseptere hverandre slik en er.

For jeg har vært redd for at folk har stikke av når jeg kom skikkelig ut her med at jeg er autist!

Det har skjedd før. Og det blir og skje igjen.

Det er som om at folk er redd for at det er smittsomt. Eller de er redde for at de må ta ansvar for meg, noe de overhode ikke må gjøre!!

Ja, jeg er veldig treg med og være med på ting, skal ærlig innrømme det, har et stort forbedringspotensiale der!

Og ja, jeg KAN bli litt intens innimellom, jeg sliter litt med mellomtingen. Akkurat som om at det mangler en kobling……

Enten så går skravla i ett, eller så er jeg taus som en østers.

Som en gave til meg selv, så tok jeg en tur med Strømstad-båten fram og tilbake i dag.

Da med julematbuffet. Og alene. Uten bil.

Skal ærlig innrømme at jeg er sliten nå, for dagen startet med en koselig lunsj hos ei jeg gikk på kurs med. Vi er 3 stykker som møtes til lunsj. Så dagen har blitt litt lang. Det var heldigvis lite folk på båten, så kunne gå i butikken med stor mellomrom til de andre.

Det var deilig det!

Der er jeg heldig at jeg har ei snill mor som lar meg få parkere hos henne. Så er det kort vei ned til båten 🙂

Jeg drar også på tur med andre.

Det er mest med mamma. Det kjedelige da, er når jeg forsvinner. For jeg trenger litt tid for meg selv, for og koble litt ut. Eller inn.

Selv om jeg ikke prater mye med folk på turene, eller på byen, så tappes jeg fort for energi. Utrolig nok. Ennå som i dag, så satt jeg på en plass hvor det var stille og rolig på vei hjem, ingen og forholde meg til. Annet enn mobilen.

Står proppen for løst, så tappes jeg for energi. Blir den for tett, så blir jeg sinna.

Skjønn den du!!

Ha en fantastisk ett eller annet der ute.

Autisten jeg, vinter og å kjøre bil!

Ja, jeg kjører bil jeg.

Også på vinterføre. Tidligere har det ikke vært noe problem. Men etter noen år i sør, media som hauser opp, en Toyota Yaris som ikke passet meg og min kjøring, også der jeg kjørt i forhold til jobb og stall, hat gjort noe med meg!

Da nettopp med tanke på kjøring på vinterføret!

Det er mer nøling i starten av vinterføret. Usikkerheten biter meg i ræva så det synger av meg!

Men det går over! Og framover!

Jeg jobber hele tiden med og ha selvtilliten høy nok til og kjøre fornuftig, men for sikkerheten sin del, slik at andre ikke kjører unødig forbi slik at det blir ulykker.

Veien til og fra Nyksund i Vesterålen.

Jeg liker og kjøre.

Og jeg merker forskjell på kjøring og trafikk når jeg nøler kontra det og kjøre med flyt, litt mer på. Men ikke slik at det blir farlig. Og ja, har vært noen ganger jeg har vurdert og slutte og kjøre! Men da har det stokket seg fullstendig for meg i hodet, og sliten, at jeg ikke klarer og følge med. Og ja, har hatt litt uhell selv også, som det har gått bra.

For et av problemene er avstandsberegning. På hvor langt det er til neste bil, hvor langt unna er fotgjengeren, langt til dit jeg skal, og hvordan ligger bilen i forhold til resten av veien.

Det er mye og holde styr på når en kjører!

Har jeg måtte vente på noen for og ha sjåfør, eller tatt offentlig transport, så er det ikke sikkert at jeg har stått like fritt.

Ja, offentlig transport er helt ypperlig. Så lenge tilbudet er det. Og det kan være en ekstra utfordring for meg når jeg har de her dårlige periodene hvor jeg knapt nok vil prate med folk. Og da knapt nok tør se i øynene på en person når det står på som verst….Da er det lettere og isolere seg, være hjemme alene.

Det er ikke noe særlig verdig liv.

Men er det og gjøre noe positivt da også, kunne gjøre noe som gir glede, og holde på de faste rutinene likevel. Men uten press utenfra for det kan virke mot sin hensikt.

Jobb og avtaler er noe som må gjennomføres uansett. Men da er det greit at sjefen på jobben skjønner hvorfor en er usosial i en periode, kan være greit iallefall….

Da kan det være greit og ha en jobb hvor en kan jobbe i bakgrunnen.

Det ble et lite avsporing…

Enkelte dager er jeg bare veldig glad for at jeg ikke er yrkessjåfør! De som har langtransport får jo sett mye av landet, men er lite hjemme.

Men alt det de må forholde seg til av andre sjåfører som ikke holder alt det de skal, og vær og vind som en i alle fall ikke har kontroll over….Det er et ansvar uten like……..

Ønsker deg en fin kveld.

 

 

Autisten meg og bare meg.

Innerst inne så håper jeg at jeg klarer og sette et lite lys på hvordan det er og være autist med det jeg skriver her.

Selv om det ikke er det her grunnleggende på hvordan en autist skal være, i andre sine øyner, ut fra hva en har hørt, og lest på nett, så er det kanskje noe annet og lese hvordan en hverdag KAN være, ut fra mitt ståsted.

Det ble mye klisj, og kanskje litt vel selvsentrert de første linjene der. Men hvis det kan hjelpe og sette ord på hvordan en har det, så prøver jeg gjerne og gjøre det!

Er det en ting som jeg savner i hverdagen, er og ha en hest!

Akkurat nå er jeg i en fase hvor det ikke helt passer, selv om jeg er ufør. Det har med at de to siste somrene, så har jeg hatt et lengre opphold på hytten. Og skal ha operasjon nummer 2 for i år om ikke alt for lenge. Da har jeg ikke hjerte til og ha hest bare for og ha hest. Da er jobben min som eier langt bak mål. Ja, jeg vet om mulighetene om og ha steller og forvert. Også og kunne være det selv, men det blir ikke helt det samme.

Det er et ansvar med og ha et dyr, uansett størrelse og fasong!

Det er den gleden, takknemligheten, treningen…….og ikke minst, for meg så er det god trening på flere områder som kjernemuskelaturen, balansetrening, og det og må prate med folk, forholde meg til eieren av stallen. Også det økonomiske, for det koster.

Da er det supert at jeg får lånt hunden til søsteren min, for hun vet jeg venter på meg. Liba altså. Hun og jeg går turer, koser oss, og leker litt. Og det hender at hun blir med meg hjem, og hun er ikke vanskelig og be akkurat der.

Et dyr dømmer deg ikke, med mindre du er slem mot det!

De godtar deg som deg, kommer ikke med stygge kommentarer eller blikk for at en er litt annerledes.

Må vel passe meg hvordan jeg skriver, før det blir misforståelser. For det kan fort skje! I allefall her i gården!

For jeg vet selv hva jeg vil ha eller ei!

Eller liker……

 

Stort sett.

Akkurat nå vil jeg ha et lettere liv. Med snø!

Ønsker deg en fantastisk dag.

(Ikke vær redd for og gi meg et stort hint hvis det er noe du lurer på, eller noen tanker jeg skal skrive om!)

 

Autisten jeg på en lørdags kveld!

Lørdag kommer en gang i uken, i 52 uker.

16 november er 1 dag i året.

Egentlig burde jeg jo gå ut på byen på en av de her lørdagene, sjekke utelivet litt igjen. Jeg er en av de som håper at drømmemannen står på døren en dag…..Tenk hvis det hadde skjedd da?? (hint til kjekke mannfolk 😀 ) Men de er litt skumle, så det må være en som jeg ikke klarer og skremme vekk…….

Men isteden for så har jeg gått i gammelfella, og holder meg hjemme, og ser på TV, x antall timer i løpet av dagen.

Men avbrekk i løpet av dagen har jeg jo!

For jeg er jo ute og går turer! Må jo ha frisk luft og bevegelse i løpet av dagen

For jeg må ned i vekt!

Det har jeg måtte lenge. Og jeg trives ikke på treningsstudio! To dager i uken er jeg alikavel ute og trener med Frisklivssentralen her i byen. Det er mye intervalltrening, og litt styrke, men vi er ute og trener.

Men ute i naturen derimot!

Det og høre på vinden, gå i bakker, og bortover. For det og gå i bakker, både opp og ned, i et godt tempo, en intervall, er jo med på og jobbe med vekten. Og selfølgelig maten, som jeg kanskje sliter med mest.

Ja, det er vanskelig!! Og ja, det glir litt vel ut her til tider også i matveien!

For det er ikke en diett i en sprint som skal gjennomføres, men livsstilsendring i et maraton! Og da er det viktig og ha et kosthold og trening som en trives med over tid. Ikke bare til at vekten er nådd.

 

Kroppen min er gladere når den går i skogen kontra asfalt.

Får ondt i kroppen bare og se på andre når de jogger på asfalt……

Ja, dagene blir litt lange innimellom.

Så jeg misunner dere som har helsa i behold, og jobb! puster jo som en hval når jeg går skikkelig på, og spesielt i pollensesongen….

Er vel mulig derfor jeg burde ta en tur på byen på en lørdag?

Men harrytur blir det.

Og ja, jeg tar de turene alene også, glatt! Men utfordringen er jo og beskytte meg selv slik at jeg ikke tapper meg helt. Drar jeg med noen, så er det lettere og bli tom, for da må jeg være litt sosial også. Men det og kunne ta en liten time out for meg selv, hjelper på.

Og det hjelper mye og få sitte ved en vegg, for da har jeg en side fri, slipper og tenke på den siden. (har helt garantert skrivd om det tidligere, men det går vel bra og repetere litt?)

Ønsker deg en fantastisk helg!

Autisten jeg og tankekjør akkurat nå!

Jeg “mistet” 3 venner da jeg var på hytten i sommer.

Den første var enkel, det er enkelte ting som er så langt fra akseptabelt og gjøre mot andre, spesielt barn!

Neste trodde jeg var like enkel! Men det er den som plager tankene mine noe! Det er den jeg går og tenker på mest!

Ennå så føler jeg at jeg har stilt opp så langt det lar seg gjøre når vi er på hytten, er til stede på telefon og facebook, også og låne bort penger….

Det som kan ha gjort at jeg mistet vedkommende, er at jeg sa ifra, jeg kan ikke ha folk liggende langflate på det ene soverommet, dag etter dag etter dag……det går bare ikke!! Har jo ting jeg vil gjøre, besøke slekta, ordne utenfor hytta…..

For det tærer på hodet mitt, på og gå turer, gjøre noe……

Skjønner jo det er deilig og kunne bli vartet opp når en er dårlig, men da skal en vel ikke komme i utgangspunktet?

Eller har jeg misforstått??

For den siste jeg mistet, der er det en del misforståelser som ødelegger.

Men der skal jeg ha sagt noe til en person som jeg ikke vet hvem, om vedkommende…..Ikke vil vedkommende si hvem det er…Og bruke oppholdet mitt på og kjøre fram og tilbake i hytt og gevær når jeg først er på hytta….en ting er jo hvis det passer, og når jeg likevel har planlagt og kjøre den veien, til en plass eller et sted, så er det selfølgelig koselig og ha noen med seg, for all del.

Og det plager meg litt da jeg ikke får tatt det opp med det menneske som skal ha sagt det!!

Like greit og bli kvitt det menneske også!

Har ikke store plassen til slike mennesker!!

Er jo spent om de vil ta kontakt til sommeren igjen. Eller om at jeg husker på at jeg ikke trenger og sende ut invitasjon der i gården.

Men det åpner for nye vennskap igjen 😀 

Det gledes til det 😀

For all del, jeg kjenner mange flotte folk, både i nord og i sør.

De er absolutt verdt og ta vare på, mange av de. Jeg syntes det er litt vanskelig enkelte ganger og lese hva som skjer, om noen utnytter meg eller ei, før det er for sent.

Jeg er heller venneløs enn venner med folk som manipulerer og utnytter meg!

Ønsker deg en fantastisk aften der ute!

Autisten jeg og hyttetur i sommer.

Ja, jeg har vært på hyttetur i år og!

Og jeg slo fjorårets tur med 2 uker! Så lenge har jeg ikke vært nordpå siden jeg flyttet sørover!

Jeg flyttet sørover på grunn av hobby, hest, og noe mer og bedre tilbud og muligheter enn i nord. Ikke det at det så dårlige tilbud nordpå, men det er større her nede, litt mer og velge mellom.

Om jeg planlegger hvor jeg ligger over på veien? Om jeg bestiller noe rom eller hytte?

Nei, det har jeg aldri gjort! Av den grunn at enten så klarer jeg og kjøre lengre, eller så passer det bedre med en kortere økt.

De to siste årene har jeg hatt to overnattinger begge veiene. Det har vært godt og komme fram litt mer uthvilt!

Munkeby Klosterruiner i Levanger,
Munkeby Klosterruimer i Levanger

For noen år siden så tok jeg en spontantur tile Munkeby Klosterruiner.

Anbefales!! Munkeby Kloster, som munkene holder til i, er ikke så langt unna. Ruinene er merket fra hovedveien, og det er et skilt til der de holder til nå. Holder du på med energiarbeid, så er det absolutt verdt et besøk!

Eller som meg, som syntes det er litt spennende slike bygninger, og se hvordan de lever, det og kunne sette seg ned i kapellet og kjenne på roen som er der……

Mariaklosteret på Tautra i Trøndelag ble årets avstikker!

Det ligger ruiner der og, men som hos Munkeby og munkene, så ligger de et stykke fra hverandre. Hos Mariaruinene så er det en cafe, med en liten butikk ved siden av. Kjempeflott området!

Kloste

Begge plassene produserer de litt. Munkene har ost, som og selges i noen butikker i området, og nonnene lager såper og lys.

Kjempeflotte gaveideer til de som har alt, samtidig så støtter en en god sak!

Anbefaler deg og sette deg ned i kapellet og bare nyte stillheten.

Det er åpent så lenge de selv er til stede, de er i andre kirker også, tror jeg.

Jeg havnet oppi en bønn hos munkene. Jeg ble litt nervøs, så hadde litt lyst og flire. Men jeg kunne ikke bare begynne og le, så jeg ruslet ut. De var 4 da.

Er du heldig, så er det bønnetid, de ber 6-7 ganger i løpet av et døgn. Og de starter jækla tidlig også! Men de tar tidlig kveld også 😀

 

Både før og etter Trøndelag, så har du fjell en må over. Dovre og Saltfjellet er mine favoritter! Også det området hvor en kjører opp til Rondane. Det er et område som frister og sjekke mer ut! Men så er det og sette av tid til og gjøre det, for det er så mye fint og se på! Og en må ta seg tid til og se litt også, for det er mye fint og se som ikke vises fra veien.

Men uføretrygdet og dra på langtur?

Det er en del av behandlingen min. For jeg må prate med folk for og få en overnatting. Luften nordpå en mye lettere og puste i under pollensesongen, til tross for at mengden kan være like kraftig. OG jeg får gått helt andre turer enn det jeg gjør hjemme, jeg er flinkere til og utforske utrolig nok, i områdene rundt hytten og innenfor en viss kjørelengde. Og jeg må forholde meg til folk på en litt annen måte, for det er noe helt annet på hytte uten strøm og innlagt vann enn hjemme hvor jeg har alt tilgjengelig…..

Og ja, turene blir lagt opp etter formen. De turene er med på og styrke kroppen, balansen og noe hjernetrim for meg når det er litt ulendt terreng på hvor bena skal plasseres.

Litt fram og tilbake og litt om noe, men det kommer mer fra tur og oppholdet senere 😀

Fram til da, vær snill!!

Autisten jeg og tur.

Om ikke så lenge så er det ny tur til hytta i nord!

Gjett om jeg gleder meg! Ja, tar med telt og sovepose. Og ikke fullt så mye klær. Det fungerte helt ypperlig med og vaske klær hos Gullesfjord Camping. Da kombinasjon med og ta en dusj og bok, så går tiden unna uten problem 🙂

Også da støtte de som svarer, gjør det fint rundt dørene og hyggelige folk som jobber der.

Planene i år er og ordne uteområdet ved ytterdøren, få laget litt plass til og kunne sitte og spise skikkelig der. 

Gjøre det litt mer flatt der, og få benyttet av plassen bedre enn det som er gjort der nå. For nå har det bare grodd igjen!!

Og det er faktisk godt med morgensol der. Siden jeg har Galten rett bak, så går jeg glipp av solen deler av dagen. I allefall når det begynner og bli mørkt……

Tenkte også og få laget til et bed med urter og bær. Gleder meg til og få ordnet slik jeg vil ha det!

Har bare ikke bestemt meg helt for sluttresultatet riktig ennå!

Mye mulig det kommer kommer opp bærbusk og….Kom bare på det for seint i fjor. Ja, kunne ha startet og fjerne noen småbusker som må bort, men hadde ryddet noe allerede.

Ja, det blir tid til og kose seg også.

Det blir flere turer, både til fots og med bil. Besøk blir det også.

Hvor lenge?

Det er ikke godt og si. Det er flere ting som spiller inn. Det er ikke bare meg jeg må ta hensyn til, men jeg er tross alt i førersetet i mitt eget liv!! Og det blir lengre enn ei uke 🙂

Hvorfor ikke ha vanlig jobb når jeg kan gjøre ting ellers?

Du kan gjerne få lov til og overta utfordringene mine! Jeg har bare vært overlykkelig for at jeg har sluppet og plage en bedrift på de her verste dagene! Det går saktere, det er tungt og komme i gang, sover dårligere…..da blir det godt og komme nordover hvor luften er noe renere! Og når jeg holder på for meg selv, så kan jeg ta en pause og komme meg til hektene igjen.

Gaveshopping og utflukter blir det og som de andre årene 🙂

Et lite tips fra meg der: hvis du finner en butikk eller et produkt som du vet du ikke finner hjemme, kjøp det nå som gave selv om det ennå er ei stund til jul! Eller bursdag. For da gir du noe som kan skille seg litt ut. Og jo eldre en blir, jo vanskeligere blir det og finne gaver. Spiselige varer bør ventes med, men hør om det kan bestilles over nett, og sendes i posten.

Gleder meg!

Ønsker deg en fantastisk dag, og en fantastisk ferie!

Ikke gløm og nyt dagene!

Autisten jeg og harrytur.

Det er ikke så langt til Sverige fra Sandefjord.

Bare en liten svipptur. Color Line har en båt som går Sandefjord- Strømstad hver dag, som tar 2.5 timer.

Mamma og jeg var en tur over på torsdagen. Det går fort en hel dag med kjøring, handling og spising når vi er på de turene.

Jeg tenkte på det da vi var i matbutikken. Mamma har en skade som gjør at hun er avhengig av hjelpemidler og hjelp, spesielt på de turene.

Selv om det er kun vi to som drar på de turene sammen, og mamma som kjører, så går det en del energi fra meg.

Jeg blir rett og slett sint!

Jo lengre ut på dagen, jo mer krigete blir kroppen og hodet. Det er som om at det er en propp som er løs, som har forsvunnet, eller ligger ved siden av. Akkurat som i en vask, vannet bare renner ned i sluken. Ligger ikke proppen rett, eller ikke er helt tett, så lekker jo vannet ut da og. Slik føles det ut når det blir for mye. Men og få tettet den lekkasjen hos meg, så trenger jeg ofte litt tid for meg selv, Og ofte så hjelper det med en liten matbit og drikke for og få påfyll, slik at blodsukkeret kan komme seg litt opp og.

Jeg jobber konstant for og ikke få utbrudd. For mamma har fått en god dose……Og selfølgelig har jeg dårlig samvittighet for det!

Utrolig at jeg har klart meg ute i jobb når jeg tenker over det.

Men det har og vært for at jeg ikke har stått i skuddlinjen i forhold til mengden folk. Og på lagrer så har jeg jo kun forholdt meg til de jeg jobber med, faste folk, samme sjef. Hvor det ikke har vært energityver. Det har jo og kanskje vært en av grunnene til at det har fungert. For jeg har og sluppet telefonen.

Jeg har jo og startet med hest, og ridd på treninger.

Men det har vært mye kos der og, og det har vart bare noen få timer rundt den timen eller stevnet.

Men for all del, det er glede med og dra på tur og!

Og nå som jeg har knekt koden med mat, etter 50 år!, på de turene, så er mye gjort.

Men ikke vær redd for og bli med på tur, eller prat med meg når jeg er ute på farta, for jeg klarer og kontrollere meg!

Stort sett så går det bra, er bare når jeg er sliten og lei at jeg blir irritert, og litt lett og antenne.

Ønsker deg en fantastisk helg der ute.

Autisten jeg og en bedre dag.

Jo takk, det går bedre i dag.

Har nemlig besøk av bestevenninna mi på 4 bein, Liba.

Hun bruker og ligge i sengen med meg på natten, så jeg gleder meg til kvelden allerede.

Hun venter på meg hver dag.

For vi bruker og gå en tur hver dag, hun og jeg. Da vet jeg at jeg må ut!

Men i dag vil hun ikke gå på tur, er vær i dag. Vi fikk oss en fin kjøretur da. Ned til Yxney. Det været som har vært i dag, med god vind og noe regn, så skulle jeg helst ha gått en tur ned mot Tønsberg Tønne, bare kjent på vinden, få bevegd seg i ruskvær! Men den turen må bli neste gang, en gang når jeg går alene.

Det forsvant ei dame for ca 10 år siden i det området en plass.

Hun er ennå ikke funnet, så vidt jeg vet om. Det gikk en god stund før jeg klarte og gå den turen igjen, for det er ekkelt når noen forsvinner. Det har vært søk etter damen, i allefall privat. Ja, politiet har vært involvert, men det blir jo ikke gjort noe nytt før det kommer inn noen nye tips.

Men jeg har da vært på tur der, også teltet en natt.

Det er en av de plassene som er populært og telte på. Spesielt Nordre Truber-stranden. Da er det telt, lavvoer og hengekøyer fra ende til annen. Folk koser seg!

Jeg kjøpte et telt, med sovepose inni, på XXL for 400.- et år. Funke helt ypperlig for mitt bruk. Det har og betalt seg inn. Tror jeg.

For det er med meg på turen nordover, og hjem igjen. ;Mest brukt på vei opp faktisk. Har så mange drømmer akkurat der!

Ufør og telte? Med astma og allergi? Ufør og gjøre noe som helst i utgangspunktet?

Selfølgelig kan jeg leve så normalt som det går an med den helsen jeg har. Å være ufør betyr ikke det samme som at en skal sitte konstant inne og se på TV. Helsen og kroppen styrer dagene ganske mye. Selv om du ser en person går på tur, på kafe, trening eller butikk, så vet du ikke hvordan personen har det innenfor husets fire vegger, alene. For det du så, kan være de siste kreftene for den dagen, eller den uken.

For enkelte så er trening og for og holde kroppen i gang, holde hodet i andre aktiviteter enn akkurat det og være syk. Og en trenger frisk luft!

Er du fortsatt i tvil, ring NAV da vel. Telefonnummeret dit er 5555 5555.

Derfor er det og gå tur en av mine aktiviteter. 

Ja, trener og 3 dager i uken. For og ikke bli verre enn det jeg er. Men styrer og de verste periodene, hvor jeg sliter med soving blant annet.

Har prosjekt vekt ennå, som varer i flere år! Ennå en unnskyldning for bevegelse 🙂 Og selfølgelig innputt i munnen……

Planene er klare!

I hodet mitt i allefall! Så er det bare og få det ut i praksis.

For en kan ha glede selv om dagene blir lange, kroppen ikke spiller helt med. Men da legger en opp til det kroppen vil der og da 🙂

 

Ønsker deg en fantastisk helg der ute 🙂

Autisten jeg og mobbing.

Ja, alle opplever det en eller annen gang i løpet av livet og bli ertet litt med, uskyldige spøker.

Men når det går over, og blir ren mobbing, det sier seg selv at det ikke er bra!!

En vet aldri hvordan vei livet går når en blir mobbet, eller etterpå.

Det er ikke alle som kommer like godt ut av det.

Noen blir alkoholikere, narkoman, overvektig, og noen så langt at en velger og avslutte sitt eget liv.

Blir en avhengig, så ødelegger det, kan, og stor sjangs, for at det ødelegger familien, støter bort venner og havner på gaten. I veldig korte trekk.

Konsekvensene kan bli store!

Kan bli, hvis en ikke tar tak i det selv også. Være voksen nok, også i barnesko, til og be om hjelp.

Selfølgelig så er det ikke alle som blir mobbet som havner på skråplanet. Jeg er en av de. Nei, aldri blitt sparket eller slått, men det har vært blikk, kommentarer……

Men det gjør noe med en, mentalt!

Som om en ikke er godt nok. Aldri kommer til og bli god nok i noe som helst. For det henger i en ganske god tid, også som voksen.

Men en blir ofte flinkere til og finne andre muligheter, holde seg litt unna de som mobber.

Ja, jeg har da slengt litt med leppa jeg også, men aldri av den alvorlige slaget!

Til de som blir mobbet, så vil jeg bare si til de at de må be om hjelp!

Gjør tiltak slik at det blir bedre!

Til de som er avhengig, be om hjelp!!

Det er kun du selv som må gjøre jobben, få hjelp til og få satt ting i perspektiv. Og se at en faktisk har hjelp og verktøy til og komme videre slik at en ikke går og kverulere om ting en ikke har kontroll over!

Det som har skjedd, har skjedd! En kan ikke styre idiotene, men en kan styre seg selv slik at en kan få et bedre liv!

Første steg er fastlegen.

Fastlegen kan søke deg inn hos Blå Kors, overvektklinikk, der det enn måtte være for og få hjelpen.

Og ser du en i nærmeste krets som sliter, be de om og få hjelp.

Jeg har bedt legen min om hjelp til vekten.

For noen år siden. Ettervirkning og ikke vite diagnose, hvorfor jeg skjøv folk fra meg, mobbing…..Og jeg har gått på kurs og fått de rette redskapene, og rette hjelpen!

Tar du utfordringen og be om hjelp før det er for sent?