Autisten jeg og mobbing.

Ja, alle opplever det en eller annen gang i løpet av livet og bli ertet litt med, uskyldige spøker.

Men når det går over, og blir ren mobbing, det sier seg selv at det ikke er bra!!

En vet aldri hvordan vei livet går når en blir mobbet, eller etterpå.

Det er ikke alle som kommer like godt ut av det.

Noen blir alkoholikere, narkoman, overvektig, og noen så langt at en velger og avslutte sitt eget liv.

Blir en avhengig, så ødelegger det, kan, og stor sjangs, for at det ødelegger familien, støter bort venner og havner på gaten. I veldig korte trekk.

Konsekvensene kan bli store!

Kan bli, hvis en ikke tar tak i det selv også. Være voksen nok, også i barnesko, til og be om hjelp.

Selfølgelig så er det ikke alle som blir mobbet som havner på skråplanet. Jeg er en av de. Nei, aldri blitt sparket eller slått, men det har vært blikk, kommentarer……

Men det gjør noe med en, mentalt!

Som om en ikke er godt nok. Aldri kommer til og bli god nok i noe som helst. For det henger i en ganske god tid, også som voksen.

Men en blir ofte flinkere til og finne andre muligheter, holde seg litt unna de som mobber.

Ja, jeg har da slengt litt med leppa jeg også, men aldri av den alvorlige slaget!

Til de som blir mobbet, så vil jeg bare si til de at de må be om hjelp!

Gjør tiltak slik at det blir bedre!

Til de som er avhengig, be om hjelp!!

Det er kun du selv som må gjøre jobben, få hjelp til og få satt ting i perspektiv. Og se at en faktisk har hjelp og verktøy til og komme videre slik at en ikke går og kverulere om ting en ikke har kontroll over!

Det som har skjedd, har skjedd! En kan ikke styre idiotene, men en kan styre seg selv slik at en kan få et bedre liv!

Første steg er fastlegen.

Fastlegen kan søke deg inn hos Blå Kors, overvektklinikk, der det enn måtte være for og få hjelpen.

Og ser du en i nærmeste krets som sliter, be de om og få hjelp.

Jeg har bedt legen min om hjelp til vekten.

For noen år siden. Ettervirkning og ikke vite diagnose, hvorfor jeg skjøv folk fra meg, mobbing…..Og jeg har gått på kurs og fått de rette redskapene, og rette hjelpen!

Tar du utfordringen og be om hjelp før det er for sent?

Autisten jeg og aksept.

Ting Tar Tid!

Omsider så har jeg slått meg til ro med at jeg ikke kommer ut i jobb igjen. Vemodig ja, for hadde helsen holdt, så har jeg kunne jobbet LITT til. Men det er det og kunne innse at nok er nok, nå må Hege ta vare på seg selv og.

Astmaen høres, allergien kan vises innimellom når det står på som verst. Autismen, vel…..en kan se det hvis en vet hva en skal se etter. Det er en del ting som må jobbes med hele tiden, som det og være bevisst på og møte folk, det og kunne trekke seg litt tilbake igjen for og lade opp batteriene igjen.

Mye av det har jeg gjort ubevisst.

Det og sette meg ytterst på et bord når det er middag eller fest, eller ved en vegg når jeg er alene ute på reiser. Da har jeg den ene siden fri, hvor det ikke kommer noen folk, hvor det ikke skjer noe spennende.

Men kan fint gå og prate med andre folk, være sosial, ha det morsomt Men det tærer på, spesielt når jeg er sliten i utgangspunktet og kanskje ikke burde ha vært der akkurat den dagen.

Merket det i fjor da jeg var på hytten hvor deilig det var. Uten strøm, kun radio. Ingen ansvar der og da andre enn meg selv.

Det og kunne dra på besøk til slekten og venner. Gå på turer etter formen, som er viktig for meg.

For tempo og tur blir etter dagsformen.

Pollen, vær og vind er noe en ikke kan styre. Og da er det veldig vanskelig og styre hvor dårlig en blir. Det er noe jeg bare må leve med. Ja, medisinene er der, som blir tatt hver dag.

Autismen er det ingen medisiner mot, men er de som sliter mye med angst, søvn, rastløshet som det finnes hjelp til, men diagnosen direkte er det ingen medisin.

Skal ærlig innrømme at enkelte dager er det vanskeligere og akseptere at ståa er som den er.

Apekatt er et ord som går igjen.

For min del er det enkelte ganger lettere og si hva en tror de andre vil høre, eller gjøre det andre har gjort. Kan være litt ubehagelig enkelte ganger og må forsvare seg selv. Stå for det en tror på. Redd for konsekvensene.

Jeg har blitt oppfattet som vanskelig, ja. Da jeg var i tiltak, overbeskyttet jeg meg selv. For jeg vet hvordan jeg fungerer i lengden. Eller ikke fungerer…..

Men det er en helt annen sak.

Jeg sliter og innimellom med og lese folk.

På hvor og når tid jeg skal være dønn ærlig!

Joda, du får det du får, i et usminket form!

Er ikke det fint! For jeg tror og mener at jeg er blitt noe bedre……

En ting jeg syntes er litt vanskelig og se på, akseptere, og det er og se andre ødelegge seg selv!

Og for andre på en eller annen måte som får store, negative konsekvenser for den det gjelder.

For det og nå inn til den det gjelder, og du får tilbake er unnskyldninger og bortforklaringer opp i mente! At det er alle andre sine feil enn hos seg selv. At en er, eller kan virke som, fornøyd med og ende opp med noe fullstendig ødelagt, som kanskje ikke lar seg reparere.

Det hjelper og se på seg selv også før en deler ut skyld!

Ønsker deg en fantastisk uke der ute 🙂

 

Autisten jeg, avhengighet og fornektelse.

Og se sitt eget avhengighet er vanskelig! 

Og se hva det gjør med de rundt en, er kanskje like vanskelig! Det tærer på resten av familien, de nærmeste vennene som ikke er i det miljøet, jobben, hobbyene……..

Jeg er langt fra feilfri, jeg har brukt mat i flere år!!

Trøstespist, overspist, kjedespist……som har jo resultert i overvekt. Skyvd folk bort fra meg har jeg og gjort. Det her er noe jeg både har tatt tak i, og tar tak i, og jobber med både mat og bevegelse.

Ja, jeg er feit, og jeg vet om det!

Mat må en ha, uansett hvordan en ser det på.

Men hvordan når en inn til en person som ikke vil se sine egen avhengighet når vedkommende ikke vil se hva som skjer?

Blir bare så helvettes matt!! Det triste er jo og se hvordan de ødelegger seg selv.

Ja, en dag smeller det herfra og!

En annen ting jeg er avhengig av, hvis en kan kalle det for det, og det er og gå tur i frisk luft 😀

Uansett avhengighet, så er det hjelp og få!!

Bildene er fra nordpå, men pyttpytt.

Jeg gleder meg bare til hyttetur, få en pause fra pollen. Ja, det er pollen nordpå og, men ikke i de samme mengdene som i sør.

Det og kunne koble helt ut, pauser fra treningene, gå på noen helt andre turer enn det en gjør hjemme….

Autisten jeg, forsetter og gleder.

Godt nytt år!

Januar er snart ferdig, og starten på dette året har vært fin. Litt utfordrende med vær, men jeg liker vær, heldigvis!

Nyttårsforsett?

Nei! For jeg må jobbe med det samme uansett, med helsen og vekten.

For vekten er der at hvis jeg får den under kontroll, så vil jo alt inni meg få det mye bedre siden plassen blir bedre.

Men frisk blir jeg aldri! Hvordan takle og leve med det? 

Autismen er medfødt, så den er jeg jo vant med. Vant med og være den rare, trege, og nølende men samtidig noe skravlete kjærringa…..

Astma og allergien ligger i genene, så den har vært med meg den og fra barnsben. Men at den skulle bli så ille som den er, hadde jeg aldri trodd!!

Den biten holder jeg ennå på og jobbe med, at jeg ikke kommer tilbake til arbeidslivet, for helsen holder ikke!!

 

Den holder rett og slett bare ikke…….oksygenmaske frister ikke ennå! Det er MYE og jobbe med der ennå!

Dagens lille velmente råd fra meg: 

Sliter du med astma i utgangspunktet, finn deg en jobb som ikke er så støvete og kjølig, eller sterke lukter som kjemikalier!

For det er med på og trigge astmaen til det verre.

Og finn deg en trening som du trives med for og holde lungene i form, også musklene myke rundt lungene!

All bevegelse generelt er pluss!

Hege, du vinner nå!

Den tanken bruker jeg og ha innimellom i hodet når det ikke frister og gå ut. Jeg går på turer, prøver og få gjort det hver dag. Trenger ikke være lange runden, men jeg må ut!

De som har gått turer med meg, og kjenner meg godt, vet at det går ikke så fort. Men det er ikke det som er poenget, at alt skal gå så rasende fort at en ikke får noe glede av turen! Men det skal gå i såpass tempo at en kan kjenne at en får litt varme i kroppen.

Og nei, du stryker ikke med hvis du blir litt svett, eller andpusten!

Nok treningstips fra meg, da det her er jo noe dere kjenner til fra før 😀

Maten?

Ja, jeg jobber med den og! For vekten må jo som sagt ned.

Om det er noe glede og gå bare hjemme?

Vel. Det kan jo diskuteres! Det er det og kunne føle seg nyttig på noen måte. Hadde glede av hest i flere år, men må få unna noen prosjekt først med meg selv før jeg vurderer ny hest.

Jeg får jo låne Liba innimellom, så dagene blir ikke helt tomme. Får pratet med både mamma og søsteren min de dagene, få hjelpe de litt, så dagene går jo.

Hiv gjerne ut en tanke du vil jeg skal blogge om ut fra mitt ståsted.

Fram til da, kos deg masse!

 

Autisten jeg og arme råd!

Snart jul!

Og julebordsesongen er i gang, for fulle mugger! Da med både god mat, god stemning og alkohol. MYE alkohol….

Og da tenker jeg på de som har barn, dyr og et avhengighetsproblem.

Nei, jeg drikker ikke selv. Ikke liker jeg smaken, og er redd for og miste kontrollen. Men har ikke problemer med at folk nyter et glass til maten, godt selskap eller tar seg en skikkelig fest en gang i blant. Er når det blir for mye av det jeg får det langt oppi halsen. Narkotika er ikke akseptabelt!

Og hodet mitt er en smule overaktiv på enkelte som som jeg ikke skjønner…..

Ja, jeg har mine problemer, det innrømmer jeg glatt! Og da er det maten som får gjennomgå….

Også i smug…..

Det som er greit da, er at det går kun ut over meg selv. Ingen andre. For jeg oppfører meg, vet hva jeg gjør og sier uten og være ubehagelig for andre rundt meg.

Men så lurer jeg på 2 ting nå!!

Alkoholikere, når de drikker i smug, altså gjømmer unna flasker og glass, tror de ikke at folk skjønner at det er et problem?

Skjønner de ikke at det lukter av de? Snøflinga når de prater? Og hakk i plata når de prater?

Er det noen som kan forklare det for meg på et redelig vis?

Og hvordan få en person til og innse at det er et problem, ikke bare for vedkommende men og for de nærmeste?

 

Ja, jeg vet det er lettere og se andre sine feil enn sine egne, for en ser på seg selv som perfekt. Jeg liker i allefall den tanken at jeg er perfekt.

Det og kunne se inn i seg selv kan være vanskelig. 

Mye mulig at jeg visste svaret selv. For det og kunne jobbe med seg selv, ta tak i de egentlige problemene, kan være vanskelig.

Selv om det er tatt alkohol i det her tilfelle, så mener jeg og andre avhengighet og, som spilling, mat, shopping, hva det enn måtte være!!

Avhengighet så vil en jo bare ha mer….

Er jeg dum som ikke skjønner??

(Da er det bare og vente på at kommentaren: Hege, DET burde du vite!!)

Ønsker deg en fantastisk hva det måtte være der ute 😀

Autisten jeg og dager

 Ja,  dagene kan fort bli litt lange.

Men snart er det jul! Og sola snur snart, så det blir lysere dager!

I mellomtiden så lyser jeg opp!

Håper jeg!

Jeg er jo så heldig at jeg får låne Liba og gå tur med!

 

Og på overnatting. Ja, hun blir med meg i sengen. Her har Liba faste plasser i sofaen og sengen, trenger ikke diskutere det en gang.

Så der skjer ting med drømmen……..Som The Great British Bake Off. Der er jeg veldig i drømmeland til tider. Men er det og tørre, for det går an og melde seg på for 2024 nå. Men jeg tør ikke…….Bake kan jeg.

 

Drømmer og litt med og flytte litt på meg!

Men det skjer ikke helt med det første, prisene er jo helt bananas, og med en uførinntekt og liten sjangs med og få lån, så må det nok vente. Om det blir noe før jeg flytter nordover igjen, må fuglene vit…..Ja, en dag så skjer det og!

 

Det er mye jeg lurer på til tider, og mye som skjer ute i den store verden som jeg ikke liker!!

Som krig, narkotika, vold……all mulig slags faenskap!!

Tenk hvor bra verden kunne ha vært hvis alle respekterte hverandre?

Trenger ikke like alle, men respekt for andre og andres meninger, og at vi er forskjellige, men neida! Det skal prakkes på med både det ene og andre, det skal kriges, grines og manipuleres for og få vilja si!

Nei, jeg liker ikke alle, og vet det er folk som ikke liker meg, og vet du hva? Det er helt greit det og!

Jeg har sluttet med og bruke energi på og bli likt av de som ikke liker meg.

I stedefor så går jeg på turer, trener og er på korps 1 dag i uken!

Ting som gjør at jeg kan holde på helsa til jeg blir gammel. Og da er det og prøve nyte dagene så godt jeg kan ut fra det jeg har fått utlevert.

Om det er godt og ha fri hver dag?

Kan ikke si at jeg har fri hver dag når jeg er syk. Men er det og kunne gjøre det beste ut av situasjonen likavel.

Hold på helsa og jobb når du ennå har den.

Og nyt dagene mens du ennå kan, en dag er det for seint!!

Ønsker deg en fantastisk helg!

 

 

Autisten jeg og idiotiske valg!

Ja, jeg gjør en del dumme ting!!

Og ja, akkurat der og da er jeg enten veldig klar for en mann, eller så sitter jeg og humrer godt for meg selv!

Og ja, det er ikke alle som liker det, har jeg skjønt. Til slutt.

Det tok bare noen år…….

Kommer bare så helvettes feil ut hver jævla gang der!

På hytta så er det noe som skjer med kroppen.

Kommer i en annen sinnsstemning. I allefall når jeg er der over tid. Er spesielt da, eller når jeg prøver, at det blir helt feil.

Unnskyld til dere det gjelder!

Lover jeg skal være snill heretter!!

Mens jeg venter på at drømmeprinsen står på døren, så blir det mye turer i skogen!

Ett av problemene mine der igjen, er at jeg syntes mannfolk er litt skumle. Veldig skumle til tider.

Det er en av utfordringene med autismen, det motsatte kjønn er litt skumle!

Reaksjonen blir deretter og. Men samme kjønn kan og være litt skumle. Det kommer helt an på sinns-stemningen der og da, og hvilken periode en er i.

Nærhet er og litt vanskelig til tider, for det og bli tatt på er ikke like enkelt bestandig!

Men er det rette person, så går det så mye lettere!

Ut på tur!

For meg er det litt vanskelig til tider og se hvor grensen til andre er, på hva som er akseptabelt.

For selv om andre kan sende omentrent samme meldinger som meg til en person, så er reaksjonen totalt forskjellig!

Lurer på om jeg skal be en til middag? Eller skal jeg drite i det?

Vil du?

God helg du!

 

Autisten jeg og meg.

I fjor så var jeg ganske nære med og møte veggen! Eller kjelleren……

Og det med et helvettes brak!!

Det var så inni hampen mye og tenke på, det og ikke være ferdig avklart til og søke full uføre, til venting på svar fra Nav.

Har og måtte bruke tid og energi på og forklare hvordan jeg fungerer med både astma, allergien og autismen. Og forklare det flere ganger, til flere personer som skal hjelpe deg ut i jobb, det tar på.

For jeg følte til tider at jeg var vanskelig! Og ble oppfattet som vanskelig!

Helt til jeg kom inn i rette tiltak. Da hadde jeg astmaen og allergien og måtte forklare, de jobber kun med autister og aspergere.

Da var mye gjort!

Men likevel var jeg sliten mentalt, sliten i kroppen.

I tillegg så mistet jeg hesten min.

Ja, han var godt voksen, men det tærer på likevel! De får en god plass i hjertet, og de er der ennå de dyrene jeg har hatt.

Og der blir de! For de har hjulpet meg ekstremt mye opp gjennom oppveksten, også i voksen alder.

Det med selve treningen har jeg skrivet om tidligere. Men det er og det mentale, sosiale, og det og må prate med folk, forholde seg til andre mennesker og dyr. En vokser mye av det. Og en kan komme ut av den boblen vi går i.

Ja, det blir ny hest med tiden.

Men jeg har et prosjekt jeg må bli ferdig med først. Må og tenke litt i forhold til tiden på hytten også. For det var jækla deilig og være der i 2 måneder! Mye mulig jeg da bør ha forrytter??

Ja, er mye og tenke på der og. Som har hesten det bra? Hva med når den blir syk?

Det har heldigvis ikke vært så ille at jeg ville avslutte alt.

Jeg holder ennå på med treningene i Bugårdsdammen og lungegruppen. Det er for og holdet lungene bra. Da får jeg sett andre, pratet litt og leet på kroppen.

Det er ennå dager som ikke er helt bra. Hvor jeg føler meg helt udugelig! Og fullstendig ubrukelig……..

Men så plager jeg ikke en arbeidsplass med helsen min!

Jeg kan få ha de dårlige dagene i fred, jeg kan få styre dagene mine etter hvordan helsen og hodet er.

Og det er det som er så synd, det er langt fra alle bedriftene som er villig til og tilrettelegge for at en person faktisk kan fungere i en jobb!

Vær heller stolt over det du får til enn og grave deg ned med det du ikke får til, eller behersker så godt!!

En kommer langt med det. Og ja, jeg er stolt over at jeg kjører til hytten alene, er der alene mesteparten av tiden, og kan kose meg der!

Det hjelper på humør og gjøre noe en behersker. Også det og være ute i naturen på en eller annen måte.

Det hjelper og på å passe på hvem en har med i livet sitt.

Er det personer som suger energien av deg, og får fram det verste i deg, så er det bare og kutte de ut! Jeg har gjort det senest i høst.

Men det går mye bedre takk, til tross for bølgene 🙂

 

Ønsker deg en fantastisk dag der ute 😀

 

Autisten jeg og hjemme igjen. Med planer.

Ja, jeg har sånne halve planer.

Når jeg er på hytten, så lover jeg meg selv at jeg skal være like flink til og utforske turer og nye plasser her hjemme.

Tror du det skjer?

Ne….er litt fastgrodd i de samme turene. Ikke noe galt i de turene jeg går, for jeg har en god del og variere i.

Jeg bruker å ha med en hund, som ikke bestandig har like lyst til og gå turer. Eller så er tempoet så der.

Men ut kommer jeg!

Asfalt og hardt underlag unngår jeg mest mulig.

Det har rett og slett med og ta vare på leddene i kroppen. Hardt underlag har ikke fjæring i seg, så leddene får for hard motstand.

I skog og mark, og etter grusveier derimot, hvor det er naturlig fjæring, så er kroppen mye gladere, mye mer fornøyd.

Knaus er jeg noe usikker på i og med at det er en naturlig produkt, men er jo stein hardt….(Følte meg litt blond der da gitt…….).

Jeg holder meg til det myke ynderlaget!

Underlag lærte jeg da jeg startet med hester! 

For der er det og snakk om ledd, rygg og bein. De skal holde lengst mulig.

Ser jeg noen som jogger på asfalt, så kjenner jeg det gjør ondt i kroppen. Høres kanskje merkelig ut, men når en vet hva resultatet blir etter noen år, så kjenner en det. Har så lyst og filleriste de!

Men det er deres valg igjen…..

Jeg har hatt et mål om og gå Dronningruta i Vesterålen.

Den er blitt litt degradert. Ikke det at jeg tviler på meg selv der, men hvorfor skal jeg gå noe andre har som mål, har gått eller sprunget eller har gått flere ganger?

Jeg vil ha litt andre mål, der andre kanskje ikke har gått så mye, eller er litt mindre populære. Har gått den lette delen, så den vet jeg at jeg behersker.

Nytt mål til neste sommer er satt allerede.

Ja, selfølgelig i nord. Og ja, andre har gått akkurat den turen, men jeg vet jeg kan kose meg på den turen. Og at jeg klarer den!!

 

Mitt tips for kvelden: sett deg et gjennomførbart mål! Og delmål er de viktigste målene!

Ha en fortreffelig aften.

Autisten jeg og litt fra ferien.

Ja, landet er langt. Men følger du med utenfor vinduet mens du kjører, så ser du at naturen forandrer seg.

Den forandrer seg gjennom hele reisen. så turen blir ikke så kjedelig. Også må en ta tid til og kjøre litt utenom hovedveiene, for det er mye som ikke vises fra hovedveiene. Som Villmarkveien mellom Korgen og Trofors. Smale, litt svingete veier, men du holder deg litt våken, lettere og stoppe og masse natur 😀 Anbefales!!

Jeg var jo i Torsken i sommer.

 

Da var jeg inne i kirken og fikk sett der. Det var et par som ventet på turister som skulle ha omvisning der. Jeg er døpt i den kirken.

Pappa var nyutdannet lege, mamma sykepleier. Når du tar legeutdannelsen så må du jobbe som turnuslege i ett år for og få utdannelsen godkjent. Mener det er som sykepleier og. Av de to valgene pappa fikk da, så havnet vi i Torsken. De flyttet dit i 1971, jeg var ikke født da.

Vi flyttet derfra i 1975, da jeg var 2.5 år.

Det var stas og kjøre dit selv som voksen, og få sett hvor vi bodde!

Den gang så var det vanlig at legen med familie bodde oppe, og kontoret var nede i samme hus. Samme med lensmannen, men i et annet hus.

Det gamle legekontoret er barnehage i dag.

Torsken er ikke store plassen, så det er fullt mulig og gå hele bygda på kort tid 😀

Den siste biten, over fjellkammen, er litt sjarmerende. Men sikkert fordi jeg ikke kjører der hver dag. Vinterføre tenker jeg med skrekk og gru over der!

Det er masse turmuligheter der. Hadde jeg gått tur der da jeg var der, så hadde det blitt for mye inntrykk! Da hadde jeg ikke hatt glede av turen. Jeg fikk gjort det jeg ville, se huset vi bodde i, Landhandelen, ligge i telt på campingen, kirkegården og kirka. Neste gang så skal jeg gå tur der.

Ja, det blir flere turer dit!!

Jeg er litt rar der. For jeg ville tilbake dit igjen, selv om jeg har vært der på besøk som unge. Vi holdt nemlig kontakt med et ektepar, hvor hun var og passet oss som unge. Var et par til som vi hadde kontakt med, lensmannen i bygda. Kjempefolk!!

Men det er som det bruke og være, en glir litt fra hverandre.

Da jeg var der så kom hurtigruten på besøk. Det var fasinerende og se opplegget deres der.

De ble delt i 3 grupper, kom ut av skroget på båten. En gruppe dro på ribb-tur, en med guidet busstur med mulighet for og gå litt tur etter veien, og en gruppe ble kjørt på land på motsatt side av selve Torsken. Hva de gjorde, har ingen aning.

Torsken ligger innerst i en liten bukt.

Gryllefjord ligger på andre siden av fjellkammen som og er verdt et besøk. 

 

Det er en litt større plass med kommunehus og skole. Det ser litt ut som en tegneserieplass med fargene på husene, gatene og hvordan det er der.

Enten så liker du plassen, eller så er det helt bak mål! Men slik er det med alle plasser!!

Hvis du vil ha en ferie utenom det vanlige, eller en langhelg, dra til Torsken og Gryllefjord!!

(Nyksund er i samme klasse, men kommer en annen gang her, gled deg til det og :D)

 

Ønsker deg en fantastisk dag der ute 😀