Litt usikker på om tittelen passer bestandig. For det baller på seg gjerne noe til, eller avvik fra det jeg egentlig tenkte og skrive.

Men skit au!

Det har vært litt mye og tenke på i noen dager, ting som har skjedd som ikke burde ha skjedd, men når en blir lurt og en sier i fra og det blir dårlig mottatt……

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det har fått meg til og tenke på skilsmissebarn, hvor de blir satt ufrivillig opp mot den andre forelderen som et pressmiddel. Det går ikke bare utover forelderen, men også ungen/e!!

Nå ser jeg bort fra der det er snakk om vold, misbruk, og kriminelt!

da lurer jeg på hvor har jeg feilet?!

Akkurat der og da er samvittigheten så der.

Men jeg vet det retter seg opp. Og jeg skjønner veldig godt hvorfor folk skygger unna folk som er avhengige, for det er utnyttelser, løgner, og ødelegger seg selv OG for seg selv. Og skylden er alle andre sin, enn deres egen. Ifølge de selv. Og det er de som står alene til slutt.

Jeg har nettopp hatt bursdag.

Den ble feiret på korpsøvelse på kvelden, og en tur innom både søsteren min og mamma, hvor broren min var innom en tur.

Det ble både klemmer, bursdagssang og hurramegrundt! 😀 Skikkelig stas!!

For en flott gjeng jeg spiller med!

Selv om jeg sitter mye alene hjemme, og går mye turer alene, og ingen problem med og ta harryturer alene, så har jeg likevel en flott gjeng rundt meg. Som akseptere meg som meg. Og det er viktig, at en kan akseptere hverandre slik en er.

For jeg har vært redd for at folk har stikke av når jeg kom skikkelig ut her med at jeg er autist!

Det har skjedd før. Og det blir og skje igjen.

Det er som om at folk er redd for at det er smittsomt. Eller de er redde for at de må ta ansvar for meg, noe de overhode ikke må gjøre!!

Ja, jeg er veldig treg med og være med på ting, skal ærlig innrømme det, har et stort forbedringspotensiale der!

Og ja, jeg KAN bli litt intens innimellom, jeg sliter litt med mellomtingen. Akkurat som om at det mangler en kobling……

Enten så går skravla i ett, eller så er jeg taus som en østers.

Som en gave til meg selv, så tok jeg en tur med Strømstad-båten fram og tilbake i dag.

Da med julematbuffet. Og alene. Uten bil.

Skal ærlig innrømme at jeg er sliten nå, for dagen startet med en koselig lunsj hos ei jeg gikk på kurs med. Vi er 3 stykker som møtes til lunsj. Så dagen har blitt litt lang. Det var heldigvis lite folk på båten, så kunne gå i butikken med stor mellomrom til de andre.

Det var deilig det!

Der er jeg heldig at jeg har ei snill mor som lar meg få parkere hos henne. Så er det kort vei ned til båten 🙂

Jeg drar også på tur med andre.

Det er mest med mamma. Det kjedelige da, er når jeg forsvinner. For jeg trenger litt tid for meg selv, for og koble litt ut. Eller inn.

Selv om jeg ikke prater mye med folk på turene, eller på byen, så tappes jeg fort for energi. Utrolig nok. Ennå som i dag, så satt jeg på en plass hvor det var stille og rolig på vei hjem, ingen og forholde meg til. Annet enn mobilen.

Står proppen for løst, så tappes jeg for energi. Blir den for tett, så blir jeg sinna.

Skjønn den du!!

Ha en fantastisk ett eller annet der ute.