Autisten jeg på en lørdags kveld!

Lørdag kommer en gang i uken, i 52 uker.

16 november er 1 dag i året.

Egentlig burde jeg jo gå ut på byen på en av de her lørdagene, sjekke utelivet litt igjen. Jeg er en av de som håper at drømmemannen står på døren en dag…..Tenk hvis det hadde skjedd da?? (hint til kjekke mannfolk 😀 ) Men de er litt skumle, så det må være en som jeg ikke klarer og skremme vekk…….

Men isteden for så har jeg gått i gammelfella, og holder meg hjemme, og ser på TV, x antall timer i løpet av dagen.

Men avbrekk i løpet av dagen har jeg jo!

For jeg er jo ute og går turer! Må jo ha frisk luft og bevegelse i løpet av dagen

For jeg må ned i vekt!

Det har jeg måtte lenge. Og jeg trives ikke på treningsstudio! To dager i uken er jeg alikavel ute og trener med Frisklivssentralen her i byen. Det er mye intervalltrening, og litt styrke, men vi er ute og trener.

Men ute i naturen derimot!

Det og høre på vinden, gå i bakker, og bortover. For det og gå i bakker, både opp og ned, i et godt tempo, en intervall, er jo med på og jobbe med vekten. Og selfølgelig maten, som jeg kanskje sliter med mest.

Ja, det er vanskelig!! Og ja, det glir litt vel ut her til tider også i matveien!

For det er ikke en diett i en sprint som skal gjennomføres, men livsstilsendring i et maraton! Og da er det viktig og ha et kosthold og trening som en trives med over tid. Ikke bare til at vekten er nådd.

 

Kroppen min er gladere når den går i skogen kontra asfalt.

Får ondt i kroppen bare og se på andre når de jogger på asfalt……

Ja, dagene blir litt lange innimellom.

Så jeg misunner dere som har helsa i behold, og jobb! puster jo som en hval når jeg går skikkelig på, og spesielt i pollensesongen….

Er vel mulig derfor jeg burde ta en tur på byen på en lørdag?

Men harrytur blir det.

Og ja, jeg tar de turene alene også, glatt! Men utfordringen er jo og beskytte meg selv slik at jeg ikke tapper meg helt. Drar jeg med noen, så er det lettere og bli tom, for da må jeg være litt sosial også. Men det og kunne ta en liten time out for meg selv, hjelper på.

Og det hjelper mye og få sitte ved en vegg, for da har jeg en side fri, slipper og tenke på den siden. (har helt garantert skrivd om det tidligere, men det går vel bra og repetere litt?)

Ønsker deg en fantastisk helg!

Autisten jeg og tankekjør akkurat nå!

Jeg “mistet” 3 venner da jeg var på hytten i sommer.

Den første var enkel, det er enkelte ting som er så langt fra akseptabelt og gjøre mot andre, spesielt barn!

Neste trodde jeg var like enkel! Men det er den som plager tankene mine noe! Det er den jeg går og tenker på mest!

Ennå så føler jeg at jeg har stilt opp så langt det lar seg gjøre når vi er på hytten, er til stede på telefon og facebook, også og låne bort penger….

Det som kan ha gjort at jeg mistet vedkommende, er at jeg sa ifra, jeg kan ikke ha folk liggende langflate på det ene soverommet, dag etter dag etter dag……det går bare ikke!! Har jo ting jeg vil gjøre, besøke slekta, ordne utenfor hytta…..

For det tærer på hodet mitt, på og gå turer, gjøre noe……

Skjønner jo det er deilig og kunne bli vartet opp når en er dårlig, men da skal en vel ikke komme i utgangspunktet?

Eller har jeg misforstått??

For den siste jeg mistet, der er det en del misforståelser som ødelegger.

Men der skal jeg ha sagt noe til en person som jeg ikke vet hvem, om vedkommende…..Ikke vil vedkommende si hvem det er…Og bruke oppholdet mitt på og kjøre fram og tilbake i hytt og gevær når jeg først er på hytta….en ting er jo hvis det passer, og når jeg likevel har planlagt og kjøre den veien, til en plass eller et sted, så er det selfølgelig koselig og ha noen med seg, for all del.

Og det plager meg litt da jeg ikke får tatt det opp med det menneske som skal ha sagt det!!

Like greit og bli kvitt det menneske også!

Har ikke store plassen til slike mennesker!!

Er jo spent om de vil ta kontakt til sommeren igjen. Eller om at jeg husker på at jeg ikke trenger og sende ut invitasjon der i gården.

Men det åpner for nye vennskap igjen 😀 

Det gledes til det 😀

For all del, jeg kjenner mange flotte folk, både i nord og i sør.

De er absolutt verdt og ta vare på, mange av de. Jeg syntes det er litt vanskelig enkelte ganger og lese hva som skjer, om noen utnytter meg eller ei, før det er for sent.

Jeg er heller venneløs enn venner med folk som manipulerer og utnytter meg!

Ønsker deg en fantastisk aften der ute!

Autisten jeg og hyttetur i sommer.

Ja, jeg har vært på hyttetur i år og!

Og jeg slo fjorårets tur med 2 uker! Så lenge har jeg ikke vært nordpå siden jeg flyttet sørover!

Jeg flyttet sørover på grunn av hobby, hest, og noe mer og bedre tilbud og muligheter enn i nord. Ikke det at det så dårlige tilbud nordpå, men det er større her nede, litt mer og velge mellom.

Om jeg planlegger hvor jeg ligger over på veien? Om jeg bestiller noe rom eller hytte?

Nei, det har jeg aldri gjort! Av den grunn at enten så klarer jeg og kjøre lengre, eller så passer det bedre med en kortere økt.

De to siste årene har jeg hatt to overnattinger begge veiene. Det har vært godt og komme fram litt mer uthvilt!

Munkeby Klosterruiner i Levanger,
Munkeby Klosterruimer i Levanger

For noen år siden så tok jeg en spontantur tile Munkeby Klosterruiner.

Anbefales!! Munkeby Kloster, som munkene holder til i, er ikke så langt unna. Ruinene er merket fra hovedveien, og det er et skilt til der de holder til nå. Holder du på med energiarbeid, så er det absolutt verdt et besøk!

Eller som meg, som syntes det er litt spennende slike bygninger, og se hvordan de lever, det og kunne sette seg ned i kapellet og kjenne på roen som er der……

Mariaklosteret på Tautra i Trøndelag ble årets avstikker!

Det ligger ruiner der og, men som hos Munkeby og munkene, så ligger de et stykke fra hverandre. Hos Mariaruinene så er det en cafe, med en liten butikk ved siden av. Kjempeflott området!

Kloste

Begge plassene produserer de litt. Munkene har ost, som og selges i noen butikker i området, og nonnene lager såper og lys.

Kjempeflotte gaveideer til de som har alt, samtidig så støtter en en god sak!

Anbefaler deg og sette deg ned i kapellet og bare nyte stillheten.

Det er åpent så lenge de selv er til stede, de er i andre kirker også, tror jeg.

Jeg havnet oppi en bønn hos munkene. Jeg ble litt nervøs, så hadde litt lyst og flire. Men jeg kunne ikke bare begynne og le, så jeg ruslet ut. De var 4 da.

Er du heldig, så er det bønnetid, de ber 6-7 ganger i løpet av et døgn. Og de starter jækla tidlig også! Men de tar tidlig kveld også 😀

 

Både før og etter Trøndelag, så har du fjell en må over. Dovre og Saltfjellet er mine favoritter! Også det området hvor en kjører opp til Rondane. Det er et område som frister og sjekke mer ut! Men så er det og sette av tid til og gjøre det, for det er så mye fint og se på! Og en må ta seg tid til og se litt også, for det er mye fint og se som ikke vises fra veien.

Men uføretrygdet og dra på langtur?

Det er en del av behandlingen min. For jeg må prate med folk for og få en overnatting. Luften nordpå en mye lettere og puste i under pollensesongen, til tross for at mengden kan være like kraftig. OG jeg får gått helt andre turer enn det jeg gjør hjemme, jeg er flinkere til og utforske utrolig nok, i områdene rundt hytten og innenfor en viss kjørelengde. Og jeg må forholde meg til folk på en litt annen måte, for det er noe helt annet på hytte uten strøm og innlagt vann enn hjemme hvor jeg har alt tilgjengelig…..

Og ja, turene blir lagt opp etter formen. De turene er med på og styrke kroppen, balansen og noe hjernetrim for meg når det er litt ulendt terreng på hvor bena skal plasseres.

Litt fram og tilbake og litt om noe, men det kommer mer fra tur og oppholdet senere 😀

Fram til da, vær snill!!

Autisten jeg og tur.

Om ikke så lenge så er det ny tur til hytta i nord!

Gjett om jeg gleder meg! Ja, tar med telt og sovepose. Og ikke fullt så mye klær. Det fungerte helt ypperlig med og vaske klær hos Gullesfjord Camping. Da kombinasjon med og ta en dusj og bok, så går tiden unna uten problem 🙂

Også da støtte de som svarer, gjør det fint rundt dørene og hyggelige folk som jobber der.

Planene i år er og ordne uteområdet ved ytterdøren, få laget litt plass til og kunne sitte og spise skikkelig der. 

Gjøre det litt mer flatt der, og få benyttet av plassen bedre enn det som er gjort der nå. For nå har det bare grodd igjen!!

Og det er faktisk godt med morgensol der. Siden jeg har Galten rett bak, så går jeg glipp av solen deler av dagen. I allefall når det begynner og bli mørkt……

Tenkte også og få laget til et bed med urter og bær. Gleder meg til og få ordnet slik jeg vil ha det!

Har bare ikke bestemt meg helt for sluttresultatet riktig ennå!

Mye mulig det kommer kommer opp bærbusk og….Kom bare på det for seint i fjor. Ja, kunne ha startet og fjerne noen småbusker som må bort, men hadde ryddet noe allerede.

Ja, det blir tid til og kose seg også.

Det blir flere turer, både til fots og med bil. Besøk blir det også.

Hvor lenge?

Det er ikke godt og si. Det er flere ting som spiller inn. Det er ikke bare meg jeg må ta hensyn til, men jeg er tross alt i førersetet i mitt eget liv!! Og det blir lengre enn ei uke 🙂

Hvorfor ikke ha vanlig jobb når jeg kan gjøre ting ellers?

Du kan gjerne få lov til og overta utfordringene mine! Jeg har bare vært overlykkelig for at jeg har sluppet og plage en bedrift på de her verste dagene! Det går saktere, det er tungt og komme i gang, sover dårligere…..da blir det godt og komme nordover hvor luften er noe renere! Og når jeg holder på for meg selv, så kan jeg ta en pause og komme meg til hektene igjen.

Gaveshopping og utflukter blir det og som de andre årene 🙂

Et lite tips fra meg der: hvis du finner en butikk eller et produkt som du vet du ikke finner hjemme, kjøp det nå som gave selv om det ennå er ei stund til jul! Eller bursdag. For da gir du noe som kan skille seg litt ut. Og jo eldre en blir, jo vanskeligere blir det og finne gaver. Spiselige varer bør ventes med, men hør om det kan bestilles over nett, og sendes i posten.

Gleder meg!

Ønsker deg en fantastisk dag, og en fantastisk ferie!

Ikke gløm og nyt dagene!

Autisten jeg og harrytur.

Det er ikke så langt til Sverige fra Sandefjord.

Bare en liten svipptur. Color Line har en båt som går Sandefjord- Strømstad hver dag, som tar 2.5 timer.

Mamma og jeg var en tur over på torsdagen. Det går fort en hel dag med kjøring, handling og spising når vi er på de turene.

Jeg tenkte på det da vi var i matbutikken. Mamma har en skade som gjør at hun er avhengig av hjelpemidler og hjelp, spesielt på de turene.

Selv om det er kun vi to som drar på de turene sammen, og mamma som kjører, så går det en del energi fra meg.

Jeg blir rett og slett sint!

Jo lengre ut på dagen, jo mer krigete blir kroppen og hodet. Det er som om at det er en propp som er løs, som har forsvunnet, eller ligger ved siden av. Akkurat som i en vask, vannet bare renner ned i sluken. Ligger ikke proppen rett, eller ikke er helt tett, så lekker jo vannet ut da og. Slik føles det ut når det blir for mye. Men og få tettet den lekkasjen hos meg, så trenger jeg ofte litt tid for meg selv, Og ofte så hjelper det med en liten matbit og drikke for og få påfyll, slik at blodsukkeret kan komme seg litt opp og.

Jeg jobber konstant for og ikke få utbrudd. For mamma har fått en god dose……Og selfølgelig har jeg dårlig samvittighet for det!

Utrolig at jeg har klart meg ute i jobb når jeg tenker over det.

Men det har og vært for at jeg ikke har stått i skuddlinjen i forhold til mengden folk. Og på lagrer så har jeg jo kun forholdt meg til de jeg jobber med, faste folk, samme sjef. Hvor det ikke har vært energityver. Det har jo og kanskje vært en av grunnene til at det har fungert. For jeg har og sluppet telefonen.

Jeg har jo og startet med hest, og ridd på treninger.

Men det har vært mye kos der og, og det har vart bare noen få timer rundt den timen eller stevnet.

Men for all del, det er glede med og dra på tur og!

Og nå som jeg har knekt koden med mat, etter 50 år!, på de turene, så er mye gjort.

Men ikke vær redd for og bli med på tur, eller prat med meg når jeg er ute på farta, for jeg klarer og kontrollere meg!

Stort sett så går det bra, er bare når jeg er sliten og lei at jeg blir irritert, og litt lett og antenne.

Ønsker deg en fantastisk helg der ute.

Autisten jeg og en bedre dag.

Jo takk, det går bedre i dag.

Har nemlig besøk av bestevenninna mi på 4 bein, Liba.

Hun bruker og ligge i sengen med meg på natten, så jeg gleder meg til kvelden allerede.

Hun venter på meg hver dag.

For vi bruker og gå en tur hver dag, hun og jeg. Da vet jeg at jeg må ut!

Men i dag vil hun ikke gå på tur, er vær i dag. Vi fikk oss en fin kjøretur da. Ned til Yxney. Det været som har vært i dag, med god vind og noe regn, så skulle jeg helst ha gått en tur ned mot Tønsberg Tønne, bare kjent på vinden, få bevegd seg i ruskvær! Men den turen må bli neste gang, en gang når jeg går alene.

Det forsvant ei dame for ca 10 år siden i det området en plass.

Hun er ennå ikke funnet, så vidt jeg vet om. Det gikk en god stund før jeg klarte og gå den turen igjen, for det er ekkelt når noen forsvinner. Det har vært søk etter damen, i allefall privat. Ja, politiet har vært involvert, men det blir jo ikke gjort noe nytt før det kommer inn noen nye tips.

Men jeg har da vært på tur der, også teltet en natt.

Det er en av de plassene som er populært og telte på. Spesielt Nordre Truber-stranden. Da er det telt, lavvoer og hengekøyer fra ende til annen. Folk koser seg!

Jeg kjøpte et telt, med sovepose inni, på XXL for 400.- et år. Funke helt ypperlig for mitt bruk. Det har og betalt seg inn. Tror jeg.

For det er med meg på turen nordover, og hjem igjen. ;Mest brukt på vei opp faktisk. Har så mange drømmer akkurat der!

Ufør og telte? Med astma og allergi? Ufør og gjøre noe som helst i utgangspunktet?

Selfølgelig kan jeg leve så normalt som det går an med den helsen jeg har. Å være ufør betyr ikke det samme som at en skal sitte konstant inne og se på TV. Helsen og kroppen styrer dagene ganske mye. Selv om du ser en person går på tur, på kafe, trening eller butikk, så vet du ikke hvordan personen har det innenfor husets fire vegger, alene. For det du så, kan være de siste kreftene for den dagen, eller den uken.

For enkelte så er trening og for og holde kroppen i gang, holde hodet i andre aktiviteter enn akkurat det og være syk. Og en trenger frisk luft!

Er du fortsatt i tvil, ring NAV da vel. Telefonnummeret dit er 5555 5555.

Derfor er det og gå tur en av mine aktiviteter. 

Ja, trener og 3 dager i uken. For og ikke bli verre enn det jeg er. Men styrer og de verste periodene, hvor jeg sliter med soving blant annet.

Har prosjekt vekt ennå, som varer i flere år! Ennå en unnskyldning for bevegelse 🙂 Og selfølgelig innputt i munnen……

Planene er klare!

I hodet mitt i allefall! Så er det bare og få det ut i praksis.

For en kan ha glede selv om dagene blir lange, kroppen ikke spiller helt med. Men da legger en opp til det kroppen vil der og da 🙂

 

Ønsker deg en fantastisk helg der ute 🙂

Autisten jeg og mobbing.

Ja, alle opplever det en eller annen gang i løpet av livet og bli ertet litt med, uskyldige spøker.

Men når det går over, og blir ren mobbing, det sier seg selv at det ikke er bra!!

En vet aldri hvordan vei livet går når en blir mobbet, eller etterpå.

Det er ikke alle som kommer like godt ut av det.

Noen blir alkoholikere, narkoman, overvektig, og noen så langt at en velger og avslutte sitt eget liv.

Blir en avhengig, så ødelegger det, kan, og stor sjangs, for at det ødelegger familien, støter bort venner og havner på gaten. I veldig korte trekk.

Konsekvensene kan bli store!

Kan bli, hvis en ikke tar tak i det selv også. Være voksen nok, også i barnesko, til og be om hjelp.

Selfølgelig så er det ikke alle som blir mobbet som havner på skråplanet. Jeg er en av de. Nei, aldri blitt sparket eller slått, men det har vært blikk, kommentarer……

Men det gjør noe med en, mentalt!

Som om en ikke er godt nok. Aldri kommer til og bli god nok i noe som helst. For det henger i en ganske god tid, også som voksen.

Men en blir ofte flinkere til og finne andre muligheter, holde seg litt unna de som mobber.

Ja, jeg har da slengt litt med leppa jeg også, men aldri av den alvorlige slaget!

Til de som blir mobbet, så vil jeg bare si til de at de må be om hjelp!

Gjør tiltak slik at det blir bedre!

Til de som er avhengig, be om hjelp!!

Det er kun du selv som må gjøre jobben, få hjelp til og få satt ting i perspektiv. Og se at en faktisk har hjelp og verktøy til og komme videre slik at en ikke går og kverulere om ting en ikke har kontroll over!

Det som har skjedd, har skjedd! En kan ikke styre idiotene, men en kan styre seg selv slik at en kan få et bedre liv!

Første steg er fastlegen.

Fastlegen kan søke deg inn hos Blå Kors, overvektklinikk, der det enn måtte være for og få hjelpen.

Og ser du en i nærmeste krets som sliter, be de om og få hjelp.

Jeg har bedt legen min om hjelp til vekten.

For noen år siden. Ettervirkning og ikke vite diagnose, hvorfor jeg skjøv folk fra meg, mobbing…..Og jeg har gått på kurs og fått de rette redskapene, og rette hjelpen!

Tar du utfordringen og be om hjelp før det er for sent?

Autisten jeg og aksept.

Ting Tar Tid!

Omsider så har jeg slått meg til ro med at jeg ikke kommer ut i jobb igjen. Vemodig ja, for hadde helsen holdt, så har jeg kunne jobbet LITT til. Men det er det og kunne innse at nok er nok, nå må Hege ta vare på seg selv og.

Astmaen høres, allergien kan vises innimellom når det står på som verst. Autismen, vel…..en kan se det hvis en vet hva en skal se etter. Det er en del ting som må jobbes med hele tiden, som det og være bevisst på og møte folk, det og kunne trekke seg litt tilbake igjen for og lade opp batteriene igjen.

Mye av det har jeg gjort ubevisst.

Det og sette meg ytterst på et bord når det er middag eller fest, eller ved en vegg når jeg er alene ute på reiser. Da har jeg den ene siden fri, hvor det ikke kommer noen folk, hvor det ikke skjer noe spennende.

Men kan fint gå og prate med andre folk, være sosial, ha det morsomt Men det tærer på, spesielt når jeg er sliten i utgangspunktet og kanskje ikke burde ha vært der akkurat den dagen.

Merket det i fjor da jeg var på hytten hvor deilig det var. Uten strøm, kun radio. Ingen ansvar der og da andre enn meg selv.

Det og kunne dra på besøk til slekten og venner. Gå på turer etter formen, som er viktig for meg.

For tempo og tur blir etter dagsformen.

Pollen, vær og vind er noe en ikke kan styre. Og da er det veldig vanskelig og styre hvor dårlig en blir. Det er noe jeg bare må leve med. Ja, medisinene er der, som blir tatt hver dag.

Autismen er det ingen medisiner mot, men er de som sliter mye med angst, søvn, rastløshet som det finnes hjelp til, men diagnosen direkte er det ingen medisin.

Skal ærlig innrømme at enkelte dager er det vanskeligere og akseptere at ståa er som den er.

Apekatt er et ord som går igjen.

For min del er det enkelte ganger lettere og si hva en tror de andre vil høre, eller gjøre det andre har gjort. Kan være litt ubehagelig enkelte ganger og må forsvare seg selv. Stå for det en tror på. Redd for konsekvensene.

Jeg har blitt oppfattet som vanskelig, ja. Da jeg var i tiltak, overbeskyttet jeg meg selv. For jeg vet hvordan jeg fungerer i lengden. Eller ikke fungerer…..

Men det er en helt annen sak.

Jeg sliter og innimellom med og lese folk.

På hvor og når tid jeg skal være dønn ærlig!

Joda, du får det du får, i et usminket form!

Er ikke det fint! For jeg tror og mener at jeg er blitt noe bedre……

En ting jeg syntes er litt vanskelig og se på, akseptere, og det er og se andre ødelegge seg selv!

Og for andre på en eller annen måte som får store, negative konsekvenser for den det gjelder.

For det og nå inn til den det gjelder, og du får tilbake er unnskyldninger og bortforklaringer opp i mente! At det er alle andre sine feil enn hos seg selv. At en er, eller kan virke som, fornøyd med og ende opp med noe fullstendig ødelagt, som kanskje ikke lar seg reparere.

Det hjelper og se på seg selv også før en deler ut skyld!

Ønsker deg en fantastisk uke der ute 🙂

 

Autisten jeg, avhengighet og fornektelse.

Og se sitt eget avhengighet er vanskelig! 

Og se hva det gjør med de rundt en, er kanskje like vanskelig! Det tærer på resten av familien, de nærmeste vennene som ikke er i det miljøet, jobben, hobbyene……..

Jeg er langt fra feilfri, jeg har brukt mat i flere år!!

Trøstespist, overspist, kjedespist……som har jo resultert i overvekt. Skyvd folk bort fra meg har jeg og gjort. Det her er noe jeg både har tatt tak i, og tar tak i, og jobber med både mat og bevegelse.

Ja, jeg er feit, og jeg vet om det!

Mat må en ha, uansett hvordan en ser det på.

Men hvordan når en inn til en person som ikke vil se sine egen avhengighet når vedkommende ikke vil se hva som skjer?

Blir bare så helvettes matt!! Det triste er jo og se hvordan de ødelegger seg selv.

Ja, en dag smeller det herfra og!

En annen ting jeg er avhengig av, hvis en kan kalle det for det, og det er og gå tur i frisk luft 😀

Uansett avhengighet, så er det hjelp og få!!

Bildene er fra nordpå, men pyttpytt.

Jeg gleder meg bare til hyttetur, få en pause fra pollen. Ja, det er pollen nordpå og, men ikke i de samme mengdene som i sør.

Det og kunne koble helt ut, pauser fra treningene, gå på noen helt andre turer enn det en gjør hjemme….

Autisten jeg, forsetter og gleder.

Godt nytt år!

Januar er snart ferdig, og starten på dette året har vært fin. Litt utfordrende med vær, men jeg liker vær, heldigvis!

Nyttårsforsett?

Nei! For jeg må jobbe med det samme uansett, med helsen og vekten.

For vekten er der at hvis jeg får den under kontroll, så vil jo alt inni meg få det mye bedre siden plassen blir bedre.

Men frisk blir jeg aldri! Hvordan takle og leve med det? 

Autismen er medfødt, så den er jeg jo vant med. Vant med og være den rare, trege, og nølende men samtidig noe skravlete kjærringa…..

Astma og allergien ligger i genene, så den har vært med meg den og fra barnsben. Men at den skulle bli så ille som den er, hadde jeg aldri trodd!!

Den biten holder jeg ennå på og jobbe med, at jeg ikke kommer tilbake til arbeidslivet, for helsen holder ikke!!

 

Den holder rett og slett bare ikke…….oksygenmaske frister ikke ennå! Det er MYE og jobbe med der ennå!

Dagens lille velmente råd fra meg: 

Sliter du med astma i utgangspunktet, finn deg en jobb som ikke er så støvete og kjølig, eller sterke lukter som kjemikalier!

For det er med på og trigge astmaen til det verre.

Og finn deg en trening som du trives med for og holde lungene i form, også musklene myke rundt lungene!

All bevegelse generelt er pluss!

Hege, du vinner nå!

Den tanken bruker jeg og ha innimellom i hodet når det ikke frister og gå ut. Jeg går på turer, prøver og få gjort det hver dag. Trenger ikke være lange runden, men jeg må ut!

De som har gått turer med meg, og kjenner meg godt, vet at det går ikke så fort. Men det er ikke det som er poenget, at alt skal gå så rasende fort at en ikke får noe glede av turen! Men det skal gå i såpass tempo at en kan kjenne at en får litt varme i kroppen.

Og nei, du stryker ikke med hvis du blir litt svett, eller andpusten!

Nok treningstips fra meg, da det her er jo noe dere kjenner til fra før 😀

Maten?

Ja, jeg jobber med den og! For vekten må jo som sagt ned.

Om det er noe glede og gå bare hjemme?

Vel. Det kan jo diskuteres! Det er det og kunne føle seg nyttig på noen måte. Hadde glede av hest i flere år, men må få unna noen prosjekt først med meg selv før jeg vurderer ny hest.

Jeg får jo låne Liba innimellom, så dagene blir ikke helt tomme. Får pratet med både mamma og søsteren min de dagene, få hjelpe de litt, så dagene går jo.

Hiv gjerne ut en tanke du vil jeg skal blogge om ut fra mitt ståsted.

Fram til da, kos deg masse!