Jeg liker høytider.

Det bryter litt i de vanlige rutinene, familiene har mulighet til og samles i en ellers travel hverdag.

Ja, det er noen som må jobbe, arbeidsplasser som aldri tar fri, uansett hvor rød dagen er.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det hadde blitt rimelig utrivelig hvis nødetatene måtte legge ned arbeidet!!

Men jeg er litt rutinemenneske. Blir litt snurt når det blir sendt andre program på tv enn det jeg bruker og se på, men samtidig så er det greit med variasjon da det fort blir litt ensformig. Det er grenser på hvor mange ganger en orker og se på Hele Sverige baker…….

Da jeg jobbet på lager, så jobbet jeg 3 dager i uken. Endte først opp på mandag, onsdag og fredag. Så mandag, onsdag og torsdag. Så onsdag, torsdag og fredag. Den onsdagen i påskeuken jobbet jeg, de kjører på med kort arbeidsdag på kvelden, fram til kl 18. Vanlig lønn den dagen.

Romjulen derimot, etter at pappa gikk bort i 2010, så har jeg tatt meg fri den uken. Fikk en skikkelig tankevekker etter det, for den siste julen pappa levde, i stede for og prøve og få meg fri, så jobbet jeg. Jeg burde ha tatt meg tid….

Jeg har angret bittert på det!!

April er en litt tung tid der, men samtidig så går det veldig bra. En må gå videre. En skal ikke glømme, men heller glede seg over det gode.

Glede seg over de som er til stede.

Har en super onkel som har rund dag i år. Jeg er jo full ufør, helsa har jo tatt innersvingen på meg……Og autismen biter meg til stadig i ræva….

I år blir det en lang ferie på hytta!

Det gleder jeg meg til!!

Hvordan jeg kan dra når jeg er ufør?

Jeg trenger et avbrekk, komme meg litt bort. Jeg har ei hytte som trenger litt tilsyn, med god hjelp. Den trenger også og bli brukt.

Jeg styrer dagene som her nede, går turer, besøker slekten og venner som bor i området.

Hvorfor jeg er ute i det hele og store og gjør noe når jeg ikke jobber?

Jeg lurer på hvor folk har det i fra at uføre kun skal være inne, og ikke ha noe liv. En styrer dagene på hvordan formen er.

Og for mange så bruker en mye energi på og være ute, enten blant folk, trening eller hva pokkern det måtte være, at en trenger en ubestemt tid på og hente seg inn igjen. Og for min del, så er trening og viktig for og holde lungene greie. Og for og ha kontroll på vekten.

Det er ikke bestandig at det er forenlig med jobb, hvor det er forventet at en kan jobbe i full stilling, fullt kjør, og er frisk og rask til en hver tid.

En vet ikke hva som skjer innenfor andres 4 vegger!

Det er forskjell på hobby/fritid og utgift og jobb hvor det er inntekt.

Det skal lønne seg og for en bedrift og ansette en person. Hadde jeg kunne fortsette og jobbe i et lager, eller på et kjøkken, så har jeg gjort det.

I mellomtiden, så jobber jeg hele tiden mot og ha et verdig liv med det jeg har fått utlevert.

Hvis det er noe du lurer på, eller har en kommentar til det jeg skriver om, ikke nøl med og skriv noe om det!

Ønsker deg en fantastisk påske.

Hvorfor er folk så onde mot hverandre?? Er det kun for og få seg selv til og bli bedre??

Egen mestringsfølelse for og trykke andre ned??

Det kan jo, i verste fall føre til misbruk av noe slag.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Ja, jeg ble mobbet som ung. Ikke av den verste sorten, men kommentarer, og blikk.

Selv om en ikke tror at en får ting med seg, men en gjør faktisk det. Jeg har og sagt og gjort ting som jeg aldri burde ha gjort, for all del! Kan ikke skylde på autismen der heller.

Det er mye der jeg har fortrengt, på godt og ondt. For enkelte kommentarer kommer når en er alene. Eller så er det en eller annen som skal tøffe seg, og drar med seg gjengen. Hørte nå i ettertid at jeg var klassens raring…….

Jeg har trivdes alene og, kombinert med at jeg har slitt litt med og få venner i rundt min alder. Jeg har trukket meg litt unna andre folk.

Men det gjenspeiler seg i vekten hos meg.

Trøstespising.

Det er lagt på hyllen nå, har flyttet og gått videre. For nå er det helt andre ting som tar plass!

Og den er det vanskelig og komme seg ut av når en først sloss mot overvekt!! Det får jeg hjelp til og komme videre nå. For mye er gjort der allerede, som ikke vises så godt blant andre folk.

De sosiale kodene er noe herk!

For meg er det lettere og ikke forholde meg til så mye folk, for da skjer det ikke så mange misforståelser akkurat der.

For det verste jeg vet, er når noen sier en ting, skikkelig bedritent, eller noe de ikke klarer og stå for, og da si at enten de aldri har sagt det, eller at det er en fleip. Har vært borti de verste der ja!

Jeg skal ikke skylde på alle andre at jeg er feit, for det er ingen som har tvunget meg til og spise feil!

Mener ikke at en ikke skal si hva en mener, men stå for det du sier, og tenk på eventuelle konsekvenser for vedkommende!

Jeg var hos legen tidligere i uken.

På grunn av vekten. For jeg får den ikke under kontroll. Ja, er bedre enn den var på det verste. Jeg er med på treninger, jeg som ikke likte gym, kosten er bedre….

Ja, ble tatt blodprøver. Ny time igjen i uken som kommer. Men har tatt avgjørelsen om veien videre.

Nei, ingen operasjon!!

Fortsettelse kommer.

Nyt dagene før det er for sent.

Det er en del ting jeg lurer på!!

Hvem er det som bestemmer om en har råd til og gjøre noe?

Hvem er det som bestemmer hva du skal gjøre for noe?

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Hvem bestemmer om hvem du er?

Hvem bestemmer hva du skal like eller ikke?

Hvem bestemmer hva du skal trives i, da av både jobb, hobby, venner, hvor du bor……?

Hvem er det som bestemmer hvordan du skal leve livet ditt?

Hvorfor skal DU dra MEG ned i dine problem?

Hvorfor skal DU dra MEG ned i din depresjon?

For det verste jeg vet er at andre skal bestemme over meg og mitt liv!

En ting er når det blir sagt i beste mening, at en ser en person ødelegge livet sitt.

Jeg bor alene, har kontroll over egen økonomi og leilighet.

Ja, har fått hjelp til prosessen i kjøp av leiligheten, da både visning, høre med banken og papirer som hører til.

Men overkjøring er ikke greit uansett hvem det er!

En har et valg. Enten gjøre noe med det, eller la være!

Gjør en noe med det, supert! Men det skal gå til fordel for en selv, og gode råd taes med takk.

Lar en være, så slutt og klag!! Eller vær fornøyd med det du har.

Men ikke bestem over andre hvordan de skal leve livet sitt, uansett hvor du selv er i livet!!

Mye mulig jeg skal begynne og be folk om og dra en viss plass??

For det er ikke ofte jeg sier i fra! Heller tvert i mot! Og ja, jeg har gjort det…..

Håper sirupen gir seg snart, for det er ikke noe gøy og være nede i kjelleren så lenge!

Mørkt er det……og når andre igjen drar meg ned igjen så fort jeg får hodet mitt litt opp……

Takk for i dag!!

Det hender noen ganger at dagene, og perioder, blir helt bedritne!!

Det her er en slik dag! Og det går ut over de jeg er mest glad i. Mamma hovedsakelig. Og det er noe dritt!!

Og når en prøver og hjelpe noen, og det ikke går helt etter planen, og takka er kjeft…….Det frister jo ikke til og hjelpe til videre. (Ikke mamma i det her tilfelle, langt der i fra!)

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

I tillegg så fikk jeg parkeringsbot!!

Da er det greit og kunne låne Liba, lykkepilla på 4 bein, og gå tur med henne i skog og mark.

Også det og kunne prate ut, si unnskyld for at det slik det er slik.

Trodde det gikk litt lettere for tiden.

Men etter det som har skjedd i dag, så kan jeg bare konstantere at det er ennå et godt stykke igjen!! Bedre er det, men langt fra bra!

Burde jo ha tatt en tur på hytta, få koble helt ut, og bare være for meg selv!

Men fly og leiebil koster litt, og å kjøre oppover nå over fjellene, vinter der oppe nå……må nok vente litt.

Men det hadde vært fristende 😀

Så misunner de som har kort kjørevei til hytta, slik at en kan ta en dagstur, eller helgetur!!

Men hva som har skjedd i dag?

Jeg hadde en liten utblåsing mot mamma. Hun som stille opp for oss. Og har sitt og tenke på.

Det er slike kommentarer som:

Må du gjøre det?

Du har jo ikke råd……

Det er jo ikke vits i at du prøver, du får det jo ikke til…..

Kan vi prøve at andre spiller det isteden for….

Så har du handlingene:

Bli utelukket.

Det blir byttet om på rollene. (Ja, vet det kan bli bedre, men når jeg føler selv at jeg kan beherske i en ting……)

Hodet mitt og:

Hva, hvorfor og hvordan opp i mente.

Ta sorgene på forskudd.

Ser for meg episoder som aldri kommer til og skje.

Personer som ikke vil meg godt, det fungerer rett og slett ikke da de tar energien fra meg, tar plass.

Det er litt av det tankekjøret som jeg har i perioder som får ta litt for mye plass.

Jeg var på vekten i dag og. Her hjemme.

Den går helt feil vei, så den står ikke på verken vennelista mi, eller invitasjon til bryllupet!

Om den går under bekjent eller uvenn, det er jeg jækla usikker på akkurat nå!!

Nei da, jeg skal ikke gifte meg. Har ikke fått drømmeprinsen min. Ennå.

Det har jeg og et stykke og gå. Det og finne han.

Som du skjønner, så det er mye og jobbe med her for tiden. 

Må ennå få meg mer opp på beina. Det blir fokus kun på meg selv, og familien min.

Ja, blir og fortsette og spille i korpset, for jeg må få meg ut av døren, se folk, og prate med folk. Men når en føler at en knapt nok kan spille, så må jeg enten gjøre noe med det, eller slutte! Enkelt og greit!!

Treningene har jeg ikke råd til og slutte med, for da blir helsen verre enn det den er allerede…….

1 positiv ting?

Det er sommerstemning med temperatur og minimalt med snø!

brombrom……

Ønsker deg en fantastisk aften der ute.

Skal jeg vente på at noen vil bli med på tur, uansett hvilken, så blir det ingen turer på meg!

Så jeg drar alene. Mamma bruker og være med på harryturer, men hun er forhindret til og være med på en god stund.

Ja, det går faktisk helt bra det og! Og dra alene. Det blir litt svirring fram og tilbake, men stort sett så har jeg en plan.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Og når jeg skal handle både til meg selv, søsteren min, mamma og vin til korps, så blir det litt og huske på. Men med handlelapp så går det stort sett ganske bra! Men de har det i bakhodet, det kan være at det ikke blir kjøpt ting da jeg tar turene for min egen del.

Turen inneholder to båtturer.

Den første, Sandefjord-Strømstad, allerede der går jeg på en liten smell, mest på matsiden!! Bruker og sitte i restauranten, hvor de har buffet. Det er faste bord der under hele overfarten. Jeg hadde fått et bord hvor det var litt midt i gangtrafikken, bord på begge sidene, men en liten gang mellom den ene siden. Spiste litt, gikk bort til han som har oversikten over bordene, og spurte pent om jeg kunne få bytte bord to hakk bortenfor. Det bordet står ved en vegg, men alikevel litt gangtrafikk til de andre bordene. Fikk heldigvis byttet!

Den veggen er nok til og gi meg en pustepause fra inntrykk og andre folk, for da kan jeg ha en side fri selv om det er trafikk!

Ellers så må jeg ha en person med meg for og kunne distrahere meg litt fra alt det andre som skjer. Det holder veldig ofte med at personen kun er med, så det er ingen pratepress fra min side.

Og ja, jeg takket mannen for at jeg fikk byttet bord 😀

Hadde jeg vært like flink til og sette meg ned på land og spise når jeg er alene. Jeg har et godt stykke igjen der som jeg må jobbe med!

Når jeg har vært ute på fester eller middager, så har jeg havnet ytterst på bordet, Ubevisst. Men samtidig bevisst.

Men har og satt meg litt inni rekkene også. For og jobbe litt med det sosiale. Både ubesvisst, og bevisst.

Jeg koser meg på de turene, og med maten!!

Det vises selfølgelig på vekten etter de turene…..Men det er ikke hver dag det skjer, de turene!

Høydespenningsmomentet er jo tollen! Prater gjerne med de, det er hyggelige folk for all del 😀

De turene går fort en hel dag. Det skal kjøres og det skal handles. Og regnes. Både på kontoen og kvoten.

Har jeg handlet for mamma og søsteren min, så får de det samme dag. Orker jo ikke ta det opp i leiligheten min, lete plass i kjøleskap og frys, for så og ta det ut igjen dagen etterpå. Da får jeg pratet med begge to, komme hjem før midnatt, og gått en liten tur med Liba. Og selfølgelig koset med Liba 😀

Liba betyr mye for oss.

Så mye glede, kos og raus. Bruker og hente henne og gå turer med henne. Det setter både hun og jeg stor pris på. Det skjer at hun blir med meg hjem og er her noen dager. Nå som jeg er ufør, så er det ingen planlegging på når tid hun er her. Turene er nesten hver dag, alt etter hvordan dagene mine er, om jeg går tur her hjemme eller hvor jeg har tenkt og gå tur.

Men hun er med på de aller fleste turene.

Ønsker deg en svevende dag.

Lørdagen spilte vi konsert.

Det korpset jeg spiller i hadde jubileumskonsert, og fest etterpå. Konserten gikk veldig bra. Litt smårusk, feile grep og feil telling, men det rettet seg fort opp. Skolekorpset var gjester, og 3 fellesnummer til slutt.

Jeg er så imponert over ungene som spiller!

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det blir jo litt nivåforskjell fra de eldste til de yngste og ferskeste. Men de gjør så godt de kan, øver og prøver.

På kvelden var det festmiddag, hos ett av hotellene her i byen.

Må dra fram Atlantic hotell her i byen igjen. De har eget selskapslokaler, hvor de stiller med servitører for kvelden, ordner middagen, rydder og serverer. Prisen er ikke så gærn heller!

De lokalene de ligger i, er fra tidlig 1900 tallet. Det er innredet som et lite museum, spesielt i spisesalen. Da et er fra hvalfangstbåter, da både det de har brukt av servise, fangstutstyr, klær, duker og sengesett. Inne i spisesalen er det og en båt, hvor de har pålegget stående i på is.

Bare det er verdt et besøk der!

Og ja, maten er god!!!!

Akkurat nå, så har skuldrene senket seg skikkelig, og jeg kan se framover!

Det her kan jeg bli veldig venn med!

Det og kunne være meg, uten og tenke på hvordan andre oppfatter meg. Det og kunne være fri, med alt det som hører til. Det og gå turer, hjelpe familien uten og må avtale når tid søpla kan taes ut, utforske og teste grensene litt mer……

Som jeg har skrivet tidligere, jeg vil jo gjerne jobbe, men med den helsen og utfordringene jeg har, så er det vanskelig og finne noe som er forenlig med meg! Alt er prøvd!

Og det som er så deilig nå, er at nå som jeg har vært åpen om diagnosen, så er det ett eller annet som har løsnet. De som har kjent meg fra tidlig av, har vel et par brikker falt på plass, den rare Hege, det er en grunn for de tingene som er gjort.

Gå turer, både korte og lengre, med og uten hund. Treningene som jeg er med på, korpset, slike ting som gjør at helsen og humøret holder seg på plass, at jeg ikke faller tilbake.

En annen ting jeg i allefall får god til er og jobbe med vekten! Nå har litt store ting falt på plass, så det har roet seg ganske mye!

Da er det lettere og jobbe framover. Med vekten altså. Det har en sammenheng, vekten og uroligheter/ ingen eller lite stabilitet.

Ja, jeg vet det høres ut som en elendig unnskyldning, men tenk over det:

Hvorfor overspiser du? Eller spiser du for lite? Trøstespising? Eller er det dårlig planlegging? Avhengig av sukker?

Og hva må gjøres for og få kontroll over maten?

Du må spise nok kalorier for og gå ned i vekt. Det nytter ikke og spise kun ett lite måltid, og sulte seg resten av dagen. Blodsukkeret blir kokko av det og……Spiser en for mye kalorier, en trenger ikke være rakettforsker for og se sammenheng der. En må bare få åpnet øynene sine litt…….

Det gjelder vel ganske mye? Eller?

Det en tror er fint eller okay oppførsel, kan mistolkes hos andre. Det er ett av problemene til en autist, de sosiale kodene. Det kan bli enten for mye eller for lite av både prating, oppførsel….

Bildene blir litt sånn hipsomhaps, lite sammenheng med det jeg skriver.

Men det er bilder som jeg har tatt selv.

Jeg liker og ta bilder. Og jeg prøver og ikke ta bilder som alle andre tar. For hvor mange er det som ikke har lagt ut bilder av Polarsirkelen sin butikk??

Jeg er en av de……som ikke har lagt det ut, ennå….

Men jeg er lettere humør for tiden. Dagene er lysere, været er så som så med, bare omfavne det som kommer og gjøre det beste ut av det. Selv om jeg liker det som kommer 😀

Ønsker deg en luftig aften!

Helt ærlig, akkurat nå, så går det rette veien igjen!

Frisk blir jeg jo aldri.

Men bare det og slippe og sende meldekort, ha det i bakhodet hele tiden, passe på og sende det til rett tid, det er en byrde som har lettet fra skuldrene mine bare der!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det og være ferdig avklart, tid til og jobbe med seg selv, slippe all frustrasjon for en hele tiden må forklare hvordan en er satt sammen atter en gang, for en har fått ny veileder som kanskje ikke har lest alle papirene, eller ikke skjønner hvordan en autist er satt sammen, den følelsen er ubeskrivelig god!!

Ja, jeg skulle absolutt ha jobbet, for all del!! Jeg er ikke arbeidsky!!

Det har vært prøvd litt forskjellige yrker, tanken har vært innom ennå flere, mange gode forslag. Problemet er og at de bedriftene som kan være aktuelle, ikke bare for min del, men for andre og, ikke er interessert i og tilrettelegge. Eller har mulighet til det.

Ja, har faktisk fått kjeft for at jeg ikke tok telefon. Og ja, jeg lot være og ta den….

Det sier jo en god del!!

Nå blir det og gjøre positive ting, trening, korps og gå turer!

Jeg må fortsette og trene for og passe på helsen, trene lungene og det sosiale. Og vekten. har noen kilo for mye på kroppen, jeg vet det.

Selv om jeg er ufør, så betyr det ikke at jeg kun skal være inne, kun butikken, og kun huslige ting!

Det er og kunne gjøre det kroppen tillater den dagen. Noen trener og for og holde skadene og syk kropp vedlike, og gjøre den sterkere.

Tviler du fortsatt på det?

Ta kontakt med Nav og hør, så får du cirka samme svar, vi skal leve som normalt som vi klarer. Så ser du meg på tur, hiv deg heller med enn og kritiser!

Noe mer positivt?

Det korpset jeg spiller i skal ha jubileumskonsert og fest nå til lørdagen. DET gleder jeg meg til!

Det skjer ikke så mye i det korpset jeg spiller i. Lite konserter, lite sammenkomster, da utenom den ukentlige øvelsen. Men det går.

Hvorfor vi øver da?

For og bli flinkere da vel! Møtes, prate, beherske, bruke hodet litt. Og ørene……

Og ja, vi har da en årlig veterantreffkonsert her i byen, 5 voksenkorps her. Og i Byparken på sommeren. Den bruker og være i starten av juni.

Så litt positive ting skjer i livet her og 😀

Ha en luftig aften!

Vet du hva?

Jeg hentet den posen i dag! Og ja, det gikk veldig bra!

Jeg fikk en pose med 7 forskjellige middagsretter. 3 av de var tilbehør da, men det var mye mat! Har jo til 14 middager i allefall!

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Og ja, det kommer jeg til og gjøre flere ganger!

Fikk jo gått en fin tur der hesten min bodde når jeg først var der, det er ikke så langt unna. Hadde Liba med og. Er så morsomt og se når hun springer. Hun storkoser seg da.

Ja, jeg slapp og ringe, slapp og svare i telefon. Hadde det ikke vært for at jeg syntes det er litt spennende på hvem det er i den andre siden av telefon, så har jeg mye mulig latt være og ta den. Og ja, det har faktisk skjedd. Selgere. det har og vært tilfeller at jeg har fått mamma til og ringe for meg, for og si ifra om noe, eller sjekke opp noe for meg.

De dagene er ikke gode, for jeg vil jo helst klare meg selv.

I går og i dag slapp jeg og ringe for og sjekke opp, da hvordan det fungerer og hvor de ligger henne. GPS på telefon er grei der. Så lenge den er med. Enkel og bruke er den og.

Jeg er hele festkomiteen i korpset jeg spiller i, tro det eller ei!

Vi skal ha en jubileumskonsert og fest etterpå.

Jeg har faktisk ikke gjort så mye i forhold til festen. Det og ringe rundt og sjekke priser og lokaler, blir bare tull og rør!

Har helt sikkert klart og presentere noe, eller bestilt det beste……

Det er ikke slik at jeg er helt overkjørt for all del! 

Har jo fått sett menyforslagene, vært med på og bestemme litt der, så jeg har fått sagt noe, vært med på og bestemme litt.

Det er viktig, for en skal ikke bli satt på sidelinjen på grunn av en diagnose!

Så er det spillingen igjen det skorter litt på…..er ikke alt jeg klarer og henge med på, det har gått mer og mer opp for meg egentlig. Henger litt på tempoet, som har vært litt utfordrende andre plasser også.

Men så kan jeg ta innersvingen på andre igjen på enkelte områder. Tempo ja.

Etterslag hater jeg.

Mangler den etterslagfølelsen. Da jobber jeg i mot meg selv, stykket og instrumentet. Men enkelte ganger får en den utakknemlige jobben med etterslag.

Ønsker deg en ubeskrivelig aften!

Jeg er ikke akkurat kjent for og være så veldig spontan! 

Men det hender at det skjer. Som i dag.

Men nå har jeg tygget litt på og prøve appen Too Good To Go! I dag har jeg lagt av min første pose! Så det blir spennende og se hvordan det fungerer.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

For andre så kan det virke som en enkel sak, bestille noe, hente det på et punkt. Nå tenker jeg ikke på posten, hvor du vet det er en hovedinngang og du ser skrankene med en gang.

Jeg husker jeg skulle hente en pakke da jeg var yngre.

Den måtte jeg gjøre opp for den før jeg fikk den utlevert……..Jeg hadde med meg søsteren min. Hun leverte lappen, fikk pengene fra meg, og fikk pakken ut…..det her er snakk om en liten plass, hvor de fleste kjenner de fleste. Jeg var med inn, så han i skranken så jo at jeg var der.

Nå må og vil jeg hoppe i det selv, må være mer selvstendig!

Men når jeg først har bestemt meg for og gjøre ting, så skjer det. Enkelte ganger går det ikke fort nok. Må få det gjort mens jeg er i siget, ellers så blir det aldri gjort.

Dagligdagse ting, som er rutiner, det går på autopilot.

Så kanskje den appen blir på autopilot hvis det i posen faller i smak? En vet jo aldri hva en får, så litt spennende er det jo og 😀

Vet jo det er en del som bruker den allerede. Er jo genialt for og unngå matsvinn.

De beste tingene er jo ofte det uplanlagte!

Da er ikke forventningene så høye. Det samme er hvis en legger lista litt lavere enn det en bruker og gjøre, så kan en få en fantastisk opplevelse!

Ja, selfølgelig er det lov og være skuffet, at turen ikke ble som en hadde håpet på, mangler og feiler. Eller en heftig krangel.

Ting forandrer seg gjennom årene.

Det jeg likte før, liker jeg kanskje ikke like mye lengre. Smaken modnes vel gjennom årene?

Ønsker deg en fantastisk dag!

Jeg liker og gå turer, både korte og litt lengre.

Det gjør noe med humøret. Og kroppen. Det og få sett noe annet enn husets fire vegger!

Her hjemme så blir det oftest i nærmiljøet, så der har jeg et forbedrings-potensiale. Det er ikke samme turen jeg går hver dag, men varierer litt mellom de faste turene, med en liten avstikker innimellom.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Her hjemme så låner jeg ofte hunden til søsteren min, liten blandingsfrøken. Hun storkoser seg ofte på turene.

En gang i året så kjører jeg nordover til hytten.

Da har det vært alt fra 1 uke, til 3 uker der. Nå har jeg jo plenty av tid til og være der når jeg først kjører nordover. Da har jeg hatt 1 til 2 overnattinger en vei.

Da blir det gjerne litt utforsking på veien, da så lenge jeg får et blikk for ett eller annet som jeg vil se nærmere på.

En av siste etappene er båten Bognes-Lødingen. Da er det ca 45 minutt og kjøre!

Ja, jeg har noen faste plasser jeg MÅ innom!

Det har vel kanskje litt med autismen og gjøre, hvem vet? Sikkert flere som må innom en eller annen plass!

De turene jeg må ta, er gåturen til helt opp i Kjerringnesdalen! Har jeg ikke tatt den, så føler jeg at jeg ikke har vært der….

Ja, tro det eller ei, jeg har gått den letteste delen av Dronningruta mellom Stø og Nyksund!

Jeg storkoser meg når jeg er på de her turene, de er gull verdt for meg!!

Som jeg har skrivet i et tidligere innlegg, så har en autist en noe dårlig balanse, motorikk og koordinasjon. Musklene og leddene får utfordret seg på en litt annen måte i naturen enn etter asfaltert vei. Får rett og slett ondt i kroppen når jeg ser noen jogge etter asfalten!

Kroppen blir gladere, og veldig fornøyd under og etter en slik tur. Selve turen trenger ikke og være så krevende, men kom deg ut i skog og mark, og kjenn etter godfølelsen.

Jeg er helt sikker på at den kommer ganske kjapt.

De her turene er noe som kan være med på og trene det opp, og det er da uten at en merker at en trener på de tingene! En får og trent kjernemuskelen, som er i mage og hofte-området. For en har litt fokus på og komme seg fra a til b.

Tempo kan da alltids diskuteres, men jeg er en av de usikre typene på enkelte underlag. Men jeg prøver!! Og jeg går!! Og ikke minst, jeg nyter turene!!

Mestringsfølelse er en fin ting en sitter igjen med fra en slik flott tur. Mye flott natur, og litt god-sliten i kropp og hodet. Det er en av de måtene en kan få ut frustrasjon, og få klarnet hodet litt på, og ha fokus på noe annet!

Jeg vet ikke hvor mange avgjørelser jeg har tatt på tur, enten til fots eller på hesteryggen!

Ikke bare de små, men og de litt store.

Jeg har slektninger både i Lofoten og Vesterålen, så for meg er det naturlig og dra på besøk til de. Da har det blitt noen utflukter, fått omvisning og pratet med de.

Det er ikke så mye som skal glede meg akkurat der.

Dagens lille tips fra meg, ta deg tid til og utforske plasser og naturen, og la bekymringene ligge igjen i søpla!

Ønsker deg en fantastisk ny uke!