Jeg lovet deg en blogg og noen ord når det nærmet seg, og nå er dagen her.
Mandag 29 april 2002.
Da hadde jeg min første operasjon. Hadde en cyste på 27.5 cm i diameteren i den ene eggstokken!
Ja, du leste rett. Med klær så jeg gravid ut. Husker det var ei som lurte på om når tid jeg skulle ha ungen. Og det var flere som lurte uten og tørre spørre. For jeg trente hest da ennå, uten og vite av det var såpass alvorlig. Uten, ta på brunfarge, så kunne jeg glatt ha glidd inn i den fattige delen av Afrika.
Det som åpnet øynene var en prøvetime hos ei som drev med Bailine. Hun anbefalte faktisk og ta en tur til legen
Fra legetimen til jeg lå på operasjonsbordet, tok 10 dager!
Det var blodprøver, ultralyd, mr, også med kontrastmiddel.
Jeg var vettaskremt!
For og si det mildt! Det var min første store operasjon, i narkose, og det var snakk om kreft også. Var en klyse med svulster, så halvveis ondartet var den. Men heldigvis slapp jeg unna med operasjonen som varte i 1.5 time.
Det var to leger som endevendte alt inni magen for og se at det ikke var noe mer. De sendte både bilder til rikshospitalet i Oslo mens jeg lå i narkosen, og prøver ble sendt inn til skikkelig sjekk.
Heldigvis så var det kun den cysten!
Så de trengte bare og fjerne den og den ødelagte eggstokken. Jeg hadde resten i ca 4 år før resten ble operert ut, så jeg har ikke hatt mensen på noen år. Og jeg trenger ikke tenke på om uhellet er ute når jeg er borte. Og ja, det skjer noe her og når en er våryr, kjekk mannfolk…..så det er ikke automatisk at det ikke skjer noe selv om alt det er borte 😀
Ble fulgt opp som en kreftpasient med gynekologisk undersøkelse.
Jeg hadde heldigvis ei jeg kunne spørre ut litt, som hadde vært oppi en lignende operasjon, ikke fullt så stor. Men det hjalp for smertene, selv om en forbereder seg, så er det jævla ondt alikavel!
Fredagen dro jeg hjem.
Da fungerte magen såpass bra, men slet med blodtrykket.
Men med tålmodigheten min, og et sting som ikke ville bli tatt, så ble det her betent.
Ny operasjon noen uker etterpå for og få renset det her, og ny type smerte. Men den gikk lettere, for da visste jeg hva jeg gikk til.
Heldigvis, oppi det her, så har jeg en fantastisk lege!
Og jeg var veldig heldig med de legene og helsepersonellet jeg hadde på sykehuset i Tønsberg.
Og ikke minst foreldrene mine!
Pappa hadde nettopp vært syk, jeg ville han skulle være hjemme og bli bra, men han kom alikevel fra Lindås 🙁
På det oppholdet, så gikk jeg ned 12 kilo! De tømte 8 liter med væske fra cysten…….
Arret fra navlen og ned til trusekanten er bare bagateller!
Hadde jeg bare vært flink nok til og spise sundt, og holde vekten. Men jeg syntes litt synd på meg selv, som gikk over til og spise på auto, så gikk vekten opp. 40 kilo på 10 år. Som jeg nå sliter med og få av! Heldigvis bare 20 kilo igjen av de…….
Ja, jeg vet hva jeg skal gjøre…..
Og akkurat nå, så har jeg drømmer.
Flere drømmer!!
De holder jeg litt tett for meg selv. Noen vet noe, men langt fra alt.
Ønsker deg en fantastisk uke, både våt og tørr!
