Autisten jeg og forandringer som kan være litt morsomme.

Miniblogg uten miniblogg?

Men det er heldigvis ikke før til høsten den forandringen skjer. Enn så lenge så er det bare og taste i vei 😀

Sommer og ferietid. Her så blir det ingen tur nordover før i slutten av august. Er to store forandringer i høst, blir uten hest og mulig full ufør. 

Det er en del av utfordringene mine som autist, det og finne en jobb. De ansatte skal helst være helt friske, jobbe uten tilrettelegging, og fulle stillinger. Ja, jeg vet det ligger ute butikkjobber, men de periodene hvor jeg er redd for folk, unngår de, vil ikke prate med folk, det lønner seg ikke for bedriften i lengden!

Med de problemene så trives jeg best og jobbe i bakgrunnen. I allefall i lengden. For jeg trenger den muligheten til og kunne ta en time out fra det intense når det er mye som skjer. Ja, jobbet i 13 år på fabrikk, men der er det usosialt igjen, de samme folkene, stabiliteten som jeg trenger.

Så blogg i vei! 😀

Autisten jeg og en gang på 80 tallet……

En gang på 80 tallet ramlet jeg av sykkelen og skrapet opp kneet. Anledningen for at jeg forteller om det her nå, er for på den tiden hadde vi ikke sosiale medier…

Sosiale medier og telefon har jo tatt av de siste årene, en skal være tilgjengelig over alt, og uansett tid på døgnet. Slitsomt spør du meg!

For jeg er et murmeldyr, B-menneske. Jo, jeg prøver og legge med før 12, og opp til en rimelig tid, blir gjerne rundt 10. trenger mine timer med søvn, ellers så kan det fort bli litt nebbete….Når du i tillegg har de som gjerne vil gjøre unna turer før 9…..

Jeg vokste opp på 70 og 80-tallet. Vi var jo tidlig ute med både mobiler (pappa trengte og være tilgjengelig på grunn av jobben, lege.), tv med teksttv, vi dro på campingtur på sommeren med campingvogn (noe som jeg savner ja!!), vi var og en av de første ute på den plassen med og kjøpe lastebil for og gjøre om til og kunne kjøre rundt med hester i på treninger og stevner!

Savner den tiden hvor en ikke var tilgjengelig til en hver tid…..!!

Autisten jeg og meg

Jeg er et litt typisk rutinemenneske. Men det henger litt sammen med autismediagnosen. Forandringer kan være noe dritt enkelte ganger.

Da er det greit og kunne forberede seg litt på forandringer, spesielt de litt større ting. Ja, det kan tolkes fritt, for det som kan være stort for meg, kan være bagateller for andre igjen. Og selfølgelig motsatt.

Men en annen ting som kan være litt morsomt, litt irriterende i utgangspunktet.

Jeg sliter litt enkelte ganger med og lese folk! Spesielt de jeg ikke kjenner så godt. Og da gå ut på byen, det her med og sjekke opp, bli sjekket opp, det kan bli pinlig det!! 

Så det hender at det blir litt skuffelser og knasking i salaten. Så det der har jeg gitt litt opp……Litt lettere og drømme om de, da får en den en vil ha. I tankene.

Men en dag, da skjer det 😀

Mye mulig det er på en eller annen tur han dukker opp på, som ikke er skremmende, eller blir skremt…..

Ha det gøy der ute, en dag er det for sent 🙂

 

Autisten jeg og framtiden

Nå har det vært stille en stund!

Det har rett og slett skjedd en del ting som har gjort at jeg har måtte ha litt fokus på det. OG jeg har ikke hatt noe særlig og blogge om. Du er vel ikke interessert i og lese hver gang jeg går på do?

Midten av mai, ca, så fikk jeg beskjed om at to av hestene på gården drar til de evige grønne beitemarker etter sommeren. Sjekket opp stallplass, da det kun ville være min igjen. Men og flytte på en kar på 24 år, som er sliten i kroppen og gjort jobben sin?

Han skal få slippe han og. Så han får være konge, være med og bestemme.  Det har blitt mye turgåing i det siste……

Bedriten tid ja! Feilt blir det uansett! Men samtidig når han sliter med og komme seg opp innimellom når han ruller seg….

Det går mot uføretrygd nå og. Venter på at nav skal åpne for søknaden.

Ja, det kjennes rett. Er sliten. Pollen hjelper ikke på, langt derifra!

 

Autisten jeg og det og miste noen.

Jeg er som alle andre der, når jeg mister noen  så blir jeg lei meg, trist, deprimert og litt oppgitt!! Men selfølgelig, hvis det er full utnyttelse, manipulering, eller suger ut energien på en annen måte, hvor forholdet ikke er sunt, selfølgelig en lettelse og få satt den personen på vent, eller avslutte forholdet. Familie og slekt er vanskelig og sette på vent, men ikke til enhver pris!

Jeg mistet pappaen min for 12 år siden. 12 år i dag. Den 13 april så jeg han for siste gang i live, men da var han allerede i koma. Kreft, og lungebetennelse.

Så denne tiden av året har ikke vært like greit bestandig. Ubevisst. For bestemor og mormor hadde bursdag i april. 

Tent lys ja. Spist noe godt ja. Da for og feire de. 

For det er så lett for og gå i den fellen at en setter seg ned og “Buhu, det er så og så lang tid siden jeg mistet vedkommende…….” 

Ikke noe galt i det, for en trenger og få litt utløp, litt sympati. Jeg selv har jo gjort det. Og gjør det ennå. 

Men tanken slo meg i går: Hvorfor heller ikke feire vedkommende?? Ikke med ballonger og full fest, men med en bedre middag og lys, tenke på det positive, få dagen over i det positive! (Jeg lagde meg vafler på bestemor sin bursdag, for det er en av de tingene jeg forbinder med henne. Til neste år så blir det sikkert noe helt annet. )

 

God påske der ute 😀

Søtpotet og gresskarsuppe.

1 fersk chilipepper

1-2 hvitløkfedd

1 løk

1 bit ingefær

1 søtpotet

1 gresskar, jeg har brukt den flaskegresskaren.

7-8 dl vann

1 pk kokosmelk, jeg har brukt light.

Salt og pepper.

Alt kuttes opp. Det små tar du alt etter hvor sterk du vil ha den. Stekes litt i kaserollen før vannet haes oppi. Kan godt få bittelitt farge, men litt mykt. Vann haes oppi, kok til alt blit mørt, min 30 minutt. Blend alt sammens og settes på kok igjen. Men ha da oppi kokosmelken og smak til med salt og pepper.

Autisten jeg og tanker om hverdagen og kopiering.

Autister kopierer gjerne både bevegelser, ord og uttrykk.

Vi har gjerne et enkelt språk, alt etter hvor mye autist en er. Vi kopierer da språk og utrykk, og kopierer gjerne bevegelser også. Apekatt som søsteren min sier. Blir litt som og se seg selv i speilet. Det har jeg og gjort, til en viss grad. Og ja, det er lettere og fortelle det andre har fortalt eller gjort enn det en selv gjør.

Jeg ser jo ennå etter jobb. Det som jeg har slitt litt med er og må forklare utfordringene mine, gang på gang, og at jeg ikke har kontroll på når tid angsten for folk kommer. Og nå astmaen og allergien. Må fortsatt forsvare at jeg holder på med hest, at det er en utgift som jeg kan/bør legge på hyllen mot en inntekt som jeg er avhengig av for og kunne leve, og da helst uten hjelp med det økonomiske.

Det som skremmer meg litt nå, er at jeg endelig blir forstått av en veileder!! De har et eget tiltak her i byen som jobber kun med asperger og autister. Veldig godt og vite at vi blir tatt på alvor når det gjelder den diagnosen! For den innbefatter så mye……

Vi sees!

Autisten jeg og tankekjør.

Ja, det skjer hos oss og, så til de grader!!

Du har vel hørt om hva om det og det skjer? Hvorfor skjer det og det? Men hva hvis det skjer? Men hvorfor?

Vi får gjerne dobbelt opp!! Veien blir dermed kort både opp, og ned i kjelleren……

Den siste tankekjøret har vart siden slutten av oktober. Det er akkurat som om at det er blitt sendt ut masse tennisballer, og pingpongballer i hodet. Noen med tanker, men de fleste er uten tanker. De er de verste, for de kan jeg ikke sette ord på hva som skjer?

Trist? nja. 

Deprimert? Litt innimellom……

Sliten? JA!!

Urolig? Ja, innimellom.

Rolig? Ja, det går for det meste, rolig, men endene plasker der i varierende grad.

Men for all del, det er litt glede innimellom og, så alt er ikke svart her for tiden 😀

Alt det som har skjedd i de siste månedene vises på vekten hos meg, den går oppover. Vi er ikke skjermet for at vekten går opp eller ned med en diagnose, det må jobbes med og få den opp, ned eller stabil, som alle andre.

Vi tastes både med og uten tankekjør!

 

Autisten jeg og avhengighet.

Det er jo ikke alt av avhengighet som er like bra. Eller sundt! Jeg er avhengig av sukker! Til min store irritasjon! For ja, jeg er det jeg kaller for feit! Noen kilo for mye vil noen si. Eller overvektig. Og Facebook. Noen som vet om det finnes noen behandling for det? Eller må jeg fikse det på egenhånd? (Mye mulig jeg skal være glad for at det ikke er sex jeg er avhengig av, det må være slitsom eller? 😀 )

Ja, jeg har vært på kurs, Livsstilsendring. Det er vanskelig ennå ja!

MEN når jeg ser hvor mye en avhengighet kan ødelegge, ikke bare for den personen som står oppi det, men en hel familie, støter vekk venner, det er litt vanskelig og være vitne til. Økonomien får en knekk, helsen blir kanskje ikke den samme igjen, depresjon, og mulig selvmord. 

Så lenge en ikke vil se problemene selv, ikke be om hjelp eller vil ha det slik, så er det vanskelig og hjelpe. Men og ha hjelp, og ikke få det, eller får hjelp uten og bli spurt (overkjøring) kan være like ille. Kjefting, som kan ansees som hjelp fra den som kjefter, hjelper ikke. Men en skal ikke få sydd puter heller….

Enkelte ting er jo bare fine da. Som må gå en tur eller flere i løpet av uken, frisk luft eller en frukt. Men det er jo sunne vaner igjen da 😀 

Men det her visste du vel fra før?

Autisten jeg og en helt vanlig dag

I det siste så har det ikke vært helt normale dager. Jeg har og holder på og pusse opp leiligheten litt. Tenkte og male selv, men er for utålmodig med kanter……..vil jo ha det skikkelig når jeg først gjør det!! Så nå sitter jeg i en liten smule kaos…….

Men uansett, en helt vanlig dag, prøver og stå opp før 11. Er en liten nattugle. Eller kveldsugle. Hvis jeg ikke har noen avtaler tidlig, som trening, så drar jeg til stallen rundt 12. Trening varierer etter vær, vind og føre. De dagene jeg får ridd så får jeg jo trent balansen og kordenasjon. Trener også 3 dager i uken, da med fysioterapeut i gruppe (en med kols/astma og 2 med frisklivssentralen).

Men det blir mye tv-titting, jeg innrømmer det!! Jeg har ingen jobb akkurat nå, er på et tiltak som jobber kun med folk som har en autisme/aspergers-diagnose. Det er stor forskjell fra de andre tiltakene jeg har vært på, da jeg endelig blir sett som person, og som skjønner problemene og utfordringene mine, som det og være redd for folk i perioder.

I mellomtiden, nå som ting har roet seg ned, (har skjedd mye siden i høst som ikke trenges og bli blogget om!!) så jobber jeg meg litt inn med vekten, kosthold og trening. Det har sklidd ut, jeg spiser når jeg er stresset og ikke har det bra…..(er ikke så ille nå som det har vært på det verste…….)

Vi sees!