Jeg liker og gå turer, både korte og litt lengre.
Det gjør noe med humøret. Og kroppen. Det og få sett noe annet enn husets fire vegger!
Her hjemme så blir det oftest i nærmiljøet, så der har jeg et forbedrings-potensiale. Det er ikke samme turen jeg går hver dag, men varierer litt mellom de faste turene, med en liten avstikker innimellom.
Her hjemme så låner jeg ofte hunden til søsteren min, liten blandingsfrøken. Hun storkoser seg ofte på turene.
En gang i året så kjører jeg nordover til hytten.
Da har det vært alt fra 1 uke, til 3 uker der. Nå har jeg jo plenty av tid til og være der når jeg først kjører nordover. Da har jeg hatt 1 til 2 overnattinger en vei.
Da blir det gjerne litt utforsking på veien, da så lenge jeg får et blikk for ett eller annet som jeg vil se nærmere på.
En av siste etappene er båten Bognes-Lødingen. Da er det ca 45 minutt og kjøre!
Ja, jeg har noen faste plasser jeg MÅ innom!
Det har vel kanskje litt med autismen og gjøre, hvem vet? Sikkert flere som må innom en eller annen plass!
De turene jeg må ta, er gåturen til helt opp i Kjerringnesdalen! Har jeg ikke tatt den, så føler jeg at jeg ikke har vært der….
Ja, tro det eller ei, jeg har gått den letteste delen av Dronningruta mellom Stø og Nyksund!
Jeg storkoser meg når jeg er på de her turene, de er gull verdt for meg!!
Som jeg har skrivet i et tidligere innlegg, så har en autist en noe dårlig balanse, motorikk og koordinasjon. Musklene og leddene får utfordret seg på en litt annen måte i naturen enn etter asfaltert vei. Får rett og slett ondt i kroppen når jeg ser noen jogge etter asfalten!
Kroppen blir gladere, og veldig fornøyd under og etter en slik tur. Selve turen trenger ikke og være så krevende, men kom deg ut i skog og mark, og kjenn etter godfølelsen.
Jeg er helt sikker på at den kommer ganske kjapt.
De her turene er noe som kan være med på og trene det opp, og det er da uten at en merker at en trener på de tingene! En får og trent kjernemuskelen, som er i mage og hofte-området. For en har litt fokus på og komme seg fra a til b.
Tempo kan da alltids diskuteres, men jeg er en av de usikre typene på enkelte underlag. Men jeg prøver!! Og jeg går!! Og ikke minst, jeg nyter turene!!
Mestringsfølelse er en fin ting en sitter igjen med fra en slik flott tur. Mye flott natur, og litt god-sliten i kropp og hodet. Det er en av de måtene en kan få ut frustrasjon, og få klarnet hodet litt på, og ha fokus på noe annet!
Jeg vet ikke hvor mange avgjørelser jeg har tatt på tur, enten til fots eller på hesteryggen!
Ikke bare de små, men og de litt store.
Jeg har slektninger både i Lofoten og Vesterålen, så for meg er det naturlig og dra på besøk til de. Da har det blitt noen utflukter, fått omvisning og pratet med de.
Det er ikke så mye som skal glede meg akkurat der.
Dagens lille tips fra meg, ta deg tid til og utforske plasser og naturen, og la bekymringene ligge igjen i søpla!
Ønsker deg en fantastisk ny uke!
