Merkelige bein.
Om det er synd på meg?
Hvorfor det?
På grunn av diagnosen?
Hvorfor det?
Jeg har hatt kun ett liv. Og det er fra jeg er født.
Født med en diagnose.
Så nei, det er ikke synd på meg. For det er kun dette jeg er vant med. Vant med og ikke skjønne alle de sosiale settingene, fleipene, klikkene, ting som kommer litt feilt ut, blir misforstått selv……Men det får da bare være.
Men jeg har og tenkt de siste dagene. Da etter de siste bloggene jeg har lagt ut.
Ja er ja, nei er nei.
Helt greit det, det skjønner jeg og. Men hva når en er i tvil?
Hva når jeg selv er i tvil?
Jeg har en i drømmene mine nå ja. Men sliter litt med og bli kjent. Og ta kan fort det toget gå. Det vet jeg. Det har skjedd før. Og har dårlig med erfaring på forhold i utgangspunktet.
Men jeg sliter og lese noen ganger!
Men når jeg får direkte tale, og usikker på……nei, egentlig sikker. Innerst inne.
Da vil jeg ikke slippe dem innpå.
Blir det for intenst, så trekker jeg meg fort ut. Fortere ut enn inn. Og det og være ærlig kan være skummelt det og, for en kan visstnok være for ærlig. For direkte.
Eller har jeg misforstått?? Igjen??
Og skal en krype til seng med hvem som helst for og tilfredsstille andre? Enn hva med seg selv? Hva er for gammel for deg? Er det 30 år eldre enn deg? Eller for ungt? Så lav som under alderen?
For meg kan det bli for gammelt når det nærmer seg kunneværtforeldreneminealder!!
Selfølgelig ikke for ungt heller! For da blir det motsatt problem igjen 🙂
Jeg går gjerne over noen streker her inne, med tankene mine.
Og hvis du ennå lurer, ja jeg har et savn…..
Men jeg henger ikke ut noen med navn her!
Jeg har en grense jeg også. Om du kjenner deg igjen i noe av det jeg skriver, fint! For jeg bare skriver det jeg tenker, får det ned her inne. Og kanskje vi har samme tanke, samme erfaring, til tross for at det kan være en diagnose som er forskjell på nettopp deg og meg.
For du liker vel og erte litt du og? Med bilder?
Ikke mobbing, men tror du skjønner 😉
Ønsker deg en fantastisk tid framover, både varm, kald, våt og tørr 🙂
