Autisten jeg og forventinger.

De aller fleste har vel forventninger til noe.

Eller tar jeg helt feil?

På bærtur etter feile bær. På feil mark til og med.

Det er der jeg har følt meg i det siste!

Heldigvis ikke så sliten i kroppen og hodet som jeg har vært på det verste i det siste, så det går framover.

Men lunta er ennå litt kort på enkelte ting. Det er ikke like lett bestandig og komme ut av det sporet når en har kommet inn på den.

Ting må bare få roet seg ned, få gnagd litt ut…..Problemet mitt, enkelte ganger, ofte…..at ting skal holdes så hemmelig……..

En skal ikke prate noe om det som skjer…..Nei, mener ikke at en skal stå på et torg midt i byen og flagge helt ut med alt det som skjer, men få lufta hodet litt til en person eller to som ikke står midt oppi det. Men neida! Det skal ties!

Og viktige beslutninger bør ikke taes når en er lengst nede!

For de kan bli helt feil! Da for vedkommende som står oppi det…..Det finnes løsninger som kan fungere, en må trekke i de rette trådene, som da kan være litt utfordrende hvis en ikke vet hvor en skal henvende seg.

Men det var ikke helt det jeg skulle skrive om, men forventninger til andre ting.

Som vekt.

Hvorfor skal alle være innenfor idealvekten? Evig mas om at vekta må opp eller ned, spise rett, hvis en får spise i hele tatt!! Sjokolade, potetgull og brus kan en og bare drite oppi for det er fyfy……jeg gir nesten opp!! Mange har en mening. Og mange vil være verdensmestere! Ja, jeg vil være slank jeg og. Har en drøm om en ting akkurat der, som jeg har drømt om noen år, så kanskje få ut fingeren og få gjort noe mer med det? Ja, har gjort, prøvd, gitt opp for og prøve på nytt igjen. Kanskje det hjelper med en pause hvor jeg ikke tenker vekt og mat i det hele og store? Ja, har gått på kurs, og får hjelp av legen, så det er ikke kunnskapen det skorter på! Men mer at selv om jeg har fulgt kostplanen punkt og prikke, så er det noen som mener at jeg alikavel spiser for mye. Og feil. For de mener den planen umulig kan være rett……

Samme med jobb.

Det forventes nesten at en er i jobb, samme okke som. Gode forslag om jobber som kan fungere, eller ikke fungere, arbeidsplasser i hytt og gevær, tilrettelegging her og der, full stilling som ikke vil fungere i lengden…..

Helsen min, og det mentale, har gitt meg utfordringer der, så jeg kan ikke stå i jobb. Har vært innom det tidligere, men er bare litt frustrert…..

Ikke det at det er noen som har hintet noe i det siste.

Men hvorfor har andre en mening med hva jeg kan, skal og bør jobbe med når jeg kjenner meg selv best?!?!

Jeg bare lurer…..Samme med livet generelt…..

Setter pris på gode tips ja, for all del!

Men når jeg vet hva som fungerer best, eller ei……..

Jeg har heldigvis en god lege som kjenner meg såpass godt at jeg vet jeg får den hjelpen jeg trenger når jeg ber om hjelp!

Mannfolk?

Er ennå i drømmeland på det som kan være drømmemannen! Lov og håpe 😀

Ønsker deg fin natt med gode drømmer, og en fin uke 🙂

Autisten jeg og noen tanker om ting som har skjedd.

Julen ja!

Den gikk nesten til helvette!! Bare nesten. Vi mistet nesten en viktig person hos meg.

Men hun klarte seg. Sta, seig og meget bestemt er hun. Søstrene hennes og.

Jeg feiret julen i Skien.

Hos broren min og familien. Der var det hosting i full blomst. Og tror du ikke ho høna her tok det med seg hjem??

Da er vaksine fint og ha tatt!

Det har vært interresant og se hvordan systemet fungerer fra sidelinjen når en person blir alvorlig syk. Da alt fra tiden rett før, hva en burde se etter, sykehus, og at det finnes plasser hvor en kan få pleie og opptrening gør en kommer helt hjem. Og at en faktisk får pleie hjemme når en faktisk trenger hjelp!

Det er ikke alle som har nærmeste familie i nærheten.

Og srlv om jeg er i nærheten, så er det mye jeg ikke får gjort heller. Som spesielle sårstell. Ja, det finmes faktisk det og!! Vanlig kan jeg.

Vet det er flere som ikke har vært fornøyd med helsetjenesten. Og hjemmetjenesten. Men det er hva som forventes og avtales mellom de og familien, hva som er gjennomførbart i forhold til det forsvarlige. Og kapasitet! For hjemmetjenesten har flere brukere også.

Hadde det ikke vært for de, så har jeg måtte flytte inn til henne for og gjøre ting jeg ikke skal gjøre! Og det og skille mellom familie og pleie, tjener, slave, kall det som passer deg, er fint. Jeg har tross alt mitt eget liv og tenke på selv om jeg er mye hjemme. For all del, jeg hjelper til! Handle mat, vaske klær, lage litt mat…..og et godt tegn er når personen tar mer over selv.

Lærekurven har vært bratt!

Ønsker deg en fantastisk helg, våt og tørr!

 

Autisten jeg og jul.

Jeg gleder meg jeg!

Vet bare at det blir litt mye på meg og gjøre til middagen, da jeg må gjøre mye av forberedelsene.

Mye mulig hele middagen…..ennå så er det ikke hos meg det skal være!!

Vi skal til mamma.

Å ja, jeg har da gaveønsker jeg og!

De koster ikke, for meg nå er egentlig bare og få samlet familien. Er redd for at vi ikke blir helt hundre prosent igjen, da vi sliter med vårt uten og gå nærmere inn på det. Og all den gode maten da! Pinnekjøtt med tilbehør på julaften, ribbe med alt 1 juledag, rester, julesmåkaker….

Men jeg er sliten, rett gjennom!!

Både mentalt og kroppen. Når en må hjelpe et, ei……som heller vil basere seg på og få hjelp fra meg enn de som jobber med og hjelpe andre hjemme…det blir litt mye til tider i perioder….Og nå står vi i en slik periode…..Men det er heldigvis på gli!!

(Det er mye mulig litt andre ting også som gjør at jeg er sliten. Jeg holder på og jobbe med vekten, og går på en av de her sprøytene. Men det har toppet seg nå bare. Ja, jeg spiser nok, får i meg næring.)

Håper jeg!!

Ellers så stikker jeg bort fra byen en periode :/

Ja, jeg har tatt det opp, men vedkommende er sliten også. Handling har jeg ingen problem og hjelpe til med, og litt inne, men når det går over til stell, bytte klær, så går det langt over mine evner, linjer, streker, kall det hva du vil, passer deg.

Det er en av grunnene til at jeg trener to ganger i uken og går turer nesten hver dag.

For jeg er redd for kollapsen! Og det er undervurdert. Det er ikke snakk om trening med vekter, men øvelser for og holde kroppen i gang, som knebøy, armhevinger, intervalltrening i bakker, noe strikk, balanseøvelser. Fin miks altså.

Og jeg merker faktisk hvis det går uker mellom hver trening hvor utakknemlig kroppen blir.

Men det er og forskjell på turene nordpå kontra her hjemme i sør. I nord så går jeg mer toppturer som er over 300 meter høye, som er innenfor 20 minutt kjøretur. Her sørpå, den høyeste her i byen er på 150 meter høy, og du kan begynne midt i bakken….knausen…..toppen…..Og jeg vet faktisk ikke helt hvor jeg finner fjell her sørpå innenfor rekkevidde uten overnatting og noen timer kjøring, som har utsikt!

Jeg har ett gaveønske til.

Eller ti. Den ene er at familien min blir frisk! Men det vet jeg kommer aldri til og skje, da det er snakk om skader og sykdom som en ikke blir kvitt. Men det er lov og håpe, og ønske, at vi får det bedre 🙂 At vi kan fortsette, eller få, et verdig liv.

Det ble litt mye negativt her nå, men slik er hverdagen akkurat nå, til tross for at det går noe bedre. Ikke helt bra, men bedre.

Sett pris på hverandre, og svær opp før det er for sent! 🙂

Ønsker deg en fantastisk førjultid. 

Autisten jeg, akkurat nå og ønsker!

Det er noen ting som jeg ønsker.

Det har jeg. Og det er flere ting enn og få bedre helse, og bli frisk, (som ikke kommer til og skje det her livet her,) blir tynnere, (som skal skje det her livet, er mækk lei av og være feit!!) og mann. Der begynner jeg og tvile litt, tålmodighet er noe dritt……!!

Men det er jo noe du allerede vet 😀

Det har skjedd litt ting de siste 2-3 ukene som har tatt litt fokus.

Det har vært litt mye kjøring både for å besøke innenfor besøkstid, og kjøre andre til sine legetimer, og det skal handles, ikke bare til meg selv, men og for andre. Vi er en familie som sliter litt med helsen bare……Men det går!

Ja, det er familien min jeg hjelper. Det er mer enn nok i de verst støytene når noen trenger litt ekstra hjelp i perioder.

Da er det veldig greit og holde til sine egne holdepunkter!

Som trening 2 ganger i uken, korpsøvelse en kveld i uken, og hunden som venter på at jeg skal komme og gå tur med henne 😀

De turene, hvis de ikke blir tatt, er redd for kollaps….blir feitere……ja, maten også der……

Men nå er det på tide med utfordringer!

Gjerne litt nye også. Bøker skal leses nå, for jeg føler meg litt dum enkelte ganger. Merker det på øvelsene og, at bare det og lese litt i ei bok gjør noe med spillingen. Litt vanskelig og forklare akkurat det der. For det har jo og med og bruke ørene, følge med på hva andre spiller, følge med dirigenten……

Har du en utfordring, eller vil være med på turer som ikke er etter asfalt, hyl ut hvis du er i nærheten!

Kanskje jeg skulle ha utforsket litt i Andebu City? Kanskje det dukker opp noe spennende der?

Ønsker deg en våt, tørr og morsom uke!

 

Autisten jeg og utro.

Nei, jeg har ikke vært utro!

Men jeg lurer på hvorfor noen er god nok til og være den 3. i et forhold, men ikke være sammens i et fast forhold når det byr seg med samme person!!

Litt knotete formulert kanskje…..

Hva er det jeg ikke skjønner?

Er det kun sidespranget dom er spennende?

Skjer det ikke nok i senga hjemme?

Er ikke 3 personen god nok til og ha et fast forhold?

Jeg sliter litt med og se signalene enkelte ganger!

Men når en ikke svarer på messenger eller sms, den skjønner jeg. Men god nok når andre ikke vil?

Eneste jeg vet jeg vil, er at jeg ikke vil inn i et forhold hvor han allerede svarer frekt tilbake!

Var en som sa det til meg så forsiktig, litt redd for og såre: det er ikke meningen at alle skal være i et forhold.

Den kan jeg leve med.

Hvorfor? Jeg vil heller være singel enn sammens med en idiot!!

Autisten jeg og hva tenker du på!!

Facebook maser stadig på: Hva tenker du på, Hege?

Jo, det kan jeg si!

I allefall litt. Det er ikke alt som tåler dagens lys. Ikke noe ulovlig, men artige, litt sprøe, triste….lett blanding 😀

Men en av tankene som jeg skal gjøre noe med, er mål med mening.

Hovedmålet er klart.

Som det har vært i 30 år, så det er på tide og få gjort noe med det.

Delmålene, som jeg har jattet med meg selv at jeg skulle ha gjort, for og nå hovedmålet, har vært løse tråder.

Noe av de er faktisk fast to dager i uken, nemlig treningen i Burgårdsparken! Den er med Frisklivssentralen, der vet jeg de stiller opp uansett vær. Varierende hvor mange som er med fra gang til gang, men er en fast kjerne som har vært der fra jeg startet for noen år siden, og før det faktisk.

Hater du og trene på treningsstudio, sliter med helsen, trenger hjelp til og komme over kneiken, anbefaler jeg at du prøver dette!

Når jeg er på hytta i nord, så er jeg flink til og utfordre meg selv med nye turer, utforske nye områder, prøve litt andre versjoner på maten.

Maten er rett og slett fordi jeg har ikke strøm på hytta. Min neste utfordring der er og ikke hive for mye mat…..

Men utfordringene her hjemme. 

Jeg får litt dårlig samvittighet overfor Liba når jeg går en tur alene. Det er ikke bestandig at hun vil gå tur, men heller være sosial.

Liba er en hund.

Hvor dumt er ikke det?

Jeg er jo bare ekstremt heldig at jeg får låne henne, både til og gå tur og av og til overnatting. Mye selskap i den lille kroppen.

Jeg har fått hint om at jeg burde skaffe meg en hund. Men så lenge jeg får låne Liba så mye som jeg gjør, så holder det enn så lenge. Skulle gjerne ha hatt et dyr, for all del!

Men det får jeg se på senere eventuelt.

Flere mål?

Det er mye som kan gå som delmål mot hovedmålet. Begynne lese mer bøker når jeg er hjemme, gå lange turer, gjerne med intervall. Visste du at du kan ta intervalltrening på Folehavna? Helt ypperlig og gjøre det der.

Må bare få fingern ut av en viss plass! Og få det gjort.

Men hva har bok og turer til felles?

Jo, jeg må bruke hodet mitt litt mer, utfordre hodet litt. Fantasien er på plass.

Ønsker deg en fantastisk dag, både vått og tørt!

 

 

Autisten jeg på en lørdags kveld.

Hva jeg gjør på en lørdags kveld?

Jo, jeg er hjemme jeg. Alene, med dataen og tv.

Kjedelig?

Vel. Det var en gang hvor det faktisk var litt gøy og gå ut på byen. Nå er det koselig og gå ut fram til fylla starter. Ikke finner jeg drømmeprinsen min der ute heller…….Ja, jeg har en i kikkerten, men vil ikke skrive så mye mer da jeg venter…….blir det for mye mas, så skyver jeg han bare bort, venter jeg for lenge, så stikker han igjen…….fan så vanskelig det er!!!

Hva gjorde du for og få drømmepersonen din??

Sa du det rett ut: Deg vil jeg ha?? Eller Deg skal jeg ha!!

Kanskje være litt mer tydelig på middagen for og få litt fart??

Men har og tenkt litt på en ting i dag…..kveld…..siste timen……

Jeg ser på meg selv som liten, tykk og mindre pen. Jeg skulle ha vært 10-20 cm lengre, slankere og penere, og litt mer attraktiv.

Men samtidig, så sku jeg ha vært 7-8 cm lavere, ikke det at det har hjulpet noe særlig på det området, men da har jeg kommet under kortvokstgrensen. Og selfølgelig noe slankere.

 

Ja, jeg har fått det slengt i fjeset at jeg er både feit, og ikke noe særlig pen!

Men snill…..Det her er av voksne folk, som har barn!

Det gjør selfølgelig noe med selvtilliten. Det er ingen hemmelighet. Det er fint og få et hint om at vekten har tatt av en eller annen vei.

Men det går an og spørre om det går bra med vedkommende!!!

Eller om en trives med den vekten en er på. For noen trives med og være feit. Eller overvektig.

Det er noen grunner til at jeg har noen kilo for mye på kroppen, uten og gå inn mer på det, ting har skjedd og folk må få lov til og forsvare seg på det som er sakt. Og gjort.

Men jeg jobber med det.

Mens jeg moter meg litt opp til og invitere på ny, så skal jeg utfordre meg selv litt!

For jeg sitter for litt mye inne, for mye i ro. Spesielt når jeg er hjemme.

Det hørtes ikke mye attraktivt ut akkurat 😀 😀 😀

Spillingen er vel ett av de?

For jeg føler selvtilliten ligger slengt rundt stolen enkelte øvelser! Litt usikker på om jeg skal skylde på at jeg spiller F-nøkkel og om jeg burde ha holdt meg til G-nøkkelen?

Men det er den utfordringen igjen! Og at jeg faktisk må bruke hodet litt mer med F-nøkkelen…..

Og jeg må finne turer som jeg kan utfordre meg litt på!

Har du noen forslag? Der er jeg litt flinkere på hytta enn hjemme. Men der er det et helt annet natur enn her sørpå.

På godt og ondt!

Trenger mer ulendt terreng, og som kan gå litt oppover og, ikke bare bort.

Håper det ikke ble for mye negativt, men min hverdag er slik.

Det går hånd i hånd her. Har nok og ta tak i.

Ønsker deg en våt, fuktig eller knusktørr helg!!

 

 

 

Autisten jeg og misunnelse!

Misunnelig ja!

På dere som har helsen i behold! Og kan jobbe.

For dagene blir fort lange. Veldig lange!

Da er det godt og vite at det er ei frøken på 4 bein som venter på meg. Hver dag.

For det er det og bli satt pris på. Føle seg nyttig.

Ja, jeg har vært i jobb. Og jeg skulle gjerne ha kalt meg for rik. På penger. Som noen kan gjøre.

For en blir ikke rik akkurat av uføretrygden.

Men når helsen setter en stopper for videre jobb, og det er få, eller ingen, arbeidsplasser som vil eller kan legge til rette, så er det vanskelig.

Ja, har prøvd full stilling, vi møtes i kjelleren!

Ja, har prøvd butikk, vi møtes både i kjelleren og gjømt bak hyllene…..

Gartner og ute-jobb? Vi møtes på sykehuset, muligens…….

Det sies at det skal lønne seg og jobbe.

Vel….for oss som ikke har helse til og jobbe, så hjelper det ikke at vi får mindre……

Helvettes bortskjemte drittsekker av både snyltere og idioter!!!

Men hvordan kan jeg trene, og gå turer, men ikke jobbe?

Det har rett og slett med at helsen min ikke skal bli verre. Og ha et verdig liv oppi det her.

Turer og trening legger jeg og opp til hvordan dagsformen er. Det kan jeg jo ikke gjøre på en jobb hvor det forvenes 100 prosent hele veien.

Har jeg ikke den lille aktiviteten, så kommer kollapsen. Det er ikke noe stas!

Men hva er et verdig liv!

Er det mest mulig aktivitet, med best lønn? Er det masse venner? Perfekt kropp? Perfekt familie?

Ønsker deg en fin helg, med det som hører med!

 

Autisten jeg og en tanke

Nå er det for lenge siden….

Alt for lenge siden jeg har blogget……Og ja, noe på hjertet.

Hadde et langt opphold på hytten i år og, 10 hele uker med kjøring. Hadde 2 overnattinger begge veiene i år også.  Det er det som fungerer best, og gjør det med trivelig. Spesielt for mamma min.

Ja, det er kanskje flere jeg burde ha besøkt, vært og besøkt noen flere ganger, og vært flinkere og ha kontakt med folk.

Men jeg vil jo være på hytten og. Og veien går jo begge veier.

Ikke sant?

Og når det er stående invitasjon, mer eller mindre…….det er jo lov og høre om det passer og komme innom, så slipper jeg og bruke hele oppholdet på og bare dra på besøk. Jeg vil jo være på hytten og nyte alt!

Det er ei dame jeg har dårlig samvittighet for jeg ikke oppsøkte.

Hun tapte kampen mot kreft for ca en uke siden. Bare 48 år gammel. Hun rakk heldigvis og bli bestemor, men hun har en datter på 4 år igjen.

Det er en frustrerende tanke. Hun kjempet med nebb og klør, var i Tyskland og fikk behandling der da de norske legene hadde gitt henne opp!

Hvorfor setter det norske systemet pris på et menneske?

Hvem er det som egentlig bestemmer det??? Hvem sin legg kan jeg bite på??

Et annet flott dame gikk bort tidligere i år, ung dement, som er like urettferdig da hun og kunne/ burde ha fått flere år på rette siden av jorden! Passert 50-tallet ja. Ingen av de rakk og bli pensjonist, rekke og gjøre pensjonistting……

De to damene ble jeg kjent med hestene. Hun yngste i nord, hun eldste her i sør. To helt forskjellige typer damer, men begge gode.

Ja, burde ha hatt et stopp i Trondheim i fjor på vei nordover.

For vi mistet ei i fjor i slekten. Men er lett og være etterpåklok.

Men til neste år skal jeg ha et stopp i Trondheim!

For jeg har en superkjekk nevø som studerer der 😀

Hvis jeg ikke gjør det, så må jeg bite i en legg. Mye mulig min egen……

Nyt livet mens du ennå kan!

Autisten jeg og hipphurra.

Hipp hurra og hurramegrundt!

Håper du har hatt en fantastisk dag.

I år så har jeg fått med begge togene. Eller rettere sagt, 1 og et halvt ett. For sist jeg så begge, så var talene først før barnetoget gikk.

Det trodde jeg gjaldt i år og!!

Det er tre år siden det!

For de to siste årene har jeg vært på ei strand med Liba mens barnetoget gikk. Har en mistanke om at det skjer til neste år igjen.

Hvis jeg ikke klarer og få skviset den turen mellom togene da, men er redd for det kan bli mer stress igjen……

17. mai, autist og mye folk?

Jeg biter tenne litt sammen, har fokus på det jeg er for og se, korpsene! Mobilen får gjennomgå litt i mellom korpsene 😀

Og jeg passer på at det ikke er for mange folk, men nok, og heller ikke for lite igjen da.

Det er det og flytte fokus litt fra at det er mye folk. Jeg var hos mamma mellom togene, og fikk gått en tur også med søsteren min og Liba.

Det var det godt med plass der vi gikk.

Og ikke minst, så ser jeg jo kjentfolk i toget også.

Men er lika vel godt og komme hjem og ha høy beinføring!

 

Det er en ting jeg savner og gjøre på denne dagen!

Og det er og masjere, og spille liten konsert.

Da jeg bodde i nord, og spilte i skolekorpset, så var det et minikjør! Først toget, så en liten konsert, som regel noen masjer, og så ble vi kjørt til en va de småplassene rundt Evenskjer. Fikk Evenskjer til og høres stort ut, men det er ei lita bygd altså!

De plassene var det rundgang på.

Det har gitt meg en god glede med og spille.

Og det er morsomt og se ungene spille, uansett hvor surt det er. Og i utakt i en saueflokk.

De prøver!

De øver, og er jo så morsomt for de og vise fram hva de har trent på. Og trener på.

Og det er vanskelig og gå og spille samtidig!

Har du ikke prøvd det ennå, så bør du prøve det!

Da før du klager!!

Fram til da, ikke klag! Du var ikke bedre selv da du startet med din hobby 😉

 

Ønsker deg en fantastisk natt, både våt og tørr!