I fjor hadde jeg to operasjoner.

Ikke noe alvorlig, lyskebrokk på begge sidene.

Tålmodighet er noe dritt enkelte ganger!!

Etter begge operasjonene så måtte jeg jo ta det med ro, ikke løfte tungt blant annet. Men måtte gå, fikk jeg beskjed om. Korte og lette turer.

Det er for og slippe blodpropp blant annet.

Ondt ja, men det gikk bra det også.

Men med det så satte tankene i gang!!

Mye mulig jeg hiver ut en fakkel nå. For jeg skjønner enkelte operasjoner må en ta, som har en medisinsk grunn. Som fjerne blindtarm, øyeoperasjoner, fjerning av overflødig hud som gnisser, øyelokk som henger. Det skjønner jeg.

Men operere for at en rynke ligger feil? Botox og fillers i hue og rævva?! 

Hva er det jeg har gått glipp av? Selvtillitten  til en viss grad. Men for og pynte på utseende? Evig ung?

Jeg er jo liten, 154 cm.

Vet du hva? Det plager meg ikke et eneste sekund!

Hvorfor?

Det var ikke meningen at jeg skulle bli høyere. Og det er bare bagateller! Iallefall etter alt det vi har vært gjennom!

De er ikke lange de bena. Men tar det litt igjen i bredden. Og formfulle meg……

Gi litt fan, vær deg selv  i både den verste og beste utgaven.

Alle de andre er uansett opptatt! Og jobbe med seg selv der, ikke mot, kommer en langt med.

Ønsker deg en fantastisk helg, både vått og tørt!