Autisten jeg og etter kveldens korpsøvelse.

Det slår ikke feil, det tar bestandig litt tid før jeg lander etter en øvelse!

Jeg vil jo gjerne være litt bedre enn det jeg egentlig er. Så fallhøyden er da veldig stor når jeg ikke får til partier som er litt vanskelige. Vi får jo ikke noter som dirigenten vet vi ikke kommer til og klare.

Men det er litt rart egentlig, for jeg kom hjem fra hytta i Vesterålen sist onsdag på kvelden. Det og kjøre 150 mil er for meg lett. Slitsomt, men lett. Slitsomt på den måten at det blir litt langt og lenge på 2 dager. Men denne gangen ble det 2 overnattinger begge veiene. Da fikk jeg tid til og slappe av, gå litt turer som jeg har siklet litt på i noen år, og ladet litt opp på kvelden. Lett, med det at det er bare og pakke bilen og kjøre! Ta kjøreturen med som tur. Vi dro på camping med vogn da jeg var yngre, og har jo fartet litt på stevner med hest, så det og kjøre er ingen problem. Ja, har kjørt med bil og hestehenger, med hest i, alene…..tro det eller ei…..!! Det til tross for at beregningen ikke er den beste til tider, men det trenes jo på opp gjennom årene 😀

Men det er noe jeg skal skrive litt om senere.

Jeg er av den at det er alt, eller ingenting. Så jeg har som et ubevist mål at jeg skal ha til alle notene. Til min store frustrasjon innimellom! Som dirigenten min sa da jeg sa at selvtilliten i dag bare rant ut på noe; det er jo derfor vi øver! For og få det til! Og det er lov og hoppe over det jeg ikke får til……

Men da høres det litt rart ut…..oppi hodet mitt i allefall……

Får sette meg i garasjen og øve…..

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

    Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
    Googles Personvernregler og vilkår for bruk er gjeldende.

Siste innlegg